hits

Sorg og traumer

Posttraumatisk vekst: Å komme styrket ut av en krise

Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.

Dette skriver Gjertrud Sofie Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Johan Siqveland fra Akershus universitetssykehus i en artikkel på Psykologforeningen.no. De skriver videre:

- Tanken om at traumatiske opplevelser kan gi grobunn for vekst og personlig utvikling, er ikke ny, og mange vil kjenne igjen tankegangen fra eksistensiell litteratur eller fra krisepsykologi. Feltet har imidlertid blitt mer systematisk utforsket først i løpet av de siste 10-15 årene.

 

Hike on the beach
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

I sin artikkel viser de til at det er mye som er uklart knyttet til dette begrepet. Blant annet er det slett ingen selvfølge at mennesker vokser gjennom smerte. For mange blir traumatiske opplevelser veien inn i store psykiske vanskeligheter - snarere enn å være en kilde til vekst. 

Samtidig kan det lett underkommuniseres at svært vanskelige hendelser i livet også gjør noen sterkere.

Psykologene oppsummerer:

- Åpenhet for at traumatiske hendelser kan gi grobunn for personlig vekst, kan være nyttig i klinisk arbeid. Innenfor positiv psykologi har man vært opptatt av at å fremme personens styrker i tillegg til å jobbe med symptomreduksjon, gir personen et bedre utgangspunkt for å tilpasse seg etter negative livshendelser.

 

Å endres gjennom smerte

Nylig er det kommet ut en helt ny fagbok om temaet posttraumatisk vekst, nemlig boken Å endres gjennom smerte. Forlaget skriver om denne

- Vi møter alle på vanskeligheter og smertelige erfaringer som på ulikt vis fører til modning eller stagnasjon. Hvis det fantes en Richters skala for eksistensielle utfordringer, ville hver og én av oss merke seismiske rystelser nå og da, som en dirring i jordskorpen. Men noen opplever brått og uventet et så kraftfullt skjelv at hverdagen legges i grus.  

De forteller videre at det å  sette sammen et liv og en fremtid etter en vond og livsomveltende opplevelse kan være krevende og  tidvis virke håpløst. De legger til:

- Men i arbeidet med å gjenvinne fotfestet og gjenerobre et fremtidshåp, kan man også avdekke nye ressurser i seg selv. Mange opplever at relasjonene til andre mennesker blir nærere og mer givende. Bevisstheten om at livet er skjørt kan øke evnen til tilstedeværelse i eget liv. Å ha gjennomlevd smerte og vært skaket av livets urettferdighet og paradokser kan også åpne en kilde til dypere glede og takknemlighet.

- Dette kalles posttraumatisk vekst.  

 

Syv personer forteller sin historie

I den nye boken forteller syv personer om sitt eksistensielle jordskjelv og gjenoppbyggingen etterpå. I tillegg beskriver psykologene Gertrud Sofie Hafstad og Johan Siqveland hvordan posttraumatisk vekst kan arte seg.  

Forlaget skriver:

- Å endres gjennom smerte - historier om posttraumatisk vekst er en bok som gir ny innsikt i muligheter for endring, modning og vekst etter livsomveltende hendelser. Den henvender seg til mennesker i krise og deres sosiale nettverk i tillegg til frivillige hjelpere og helse- og annet fagpersonell som møter denne gruppen i kraft av sitt arbeid.  

Håpet er at boken kan gi mennesker inspirasjon til å orientere seg på nytt i livet etter å ha opplevd betydningsfulle tap.

Vil du lese boken? Du finner den her.

Affilateannonse

#traumer #kriser #livskrise #psykisk #psykiskhelse #bok

Våg å bry deg

Mennesker kan ha det vondt på mange måter. Det viktigste vi som er rundt kan gjøre, er å vise at vi bryr oss. Kom igjen, vær en superhelt!

Dette skriver Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) i en sak tilknyttet til en video de har laget.

 

 

NKVTS skriver om bakgrunnen for at de har laget videoen:

- I Norge blir en betydelig andel mennesker utsatt for vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. Det å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen, øker sjansene for å bli utsatt på nytt senere i livet. Mange føler skam knyttet til det de har opplevd. Og vi vet at det å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep, kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer og dårlig livskvalitet.

 

Våg å bry deg

Et viktig budskap i videoen er at vi må våge å bry oss. NKVTS skriver om dette:

- Det er større sannsynlighet for at en person som er trygg på at andre vil støtte og hjelpe, kommer til å be om hjelp og støtte når han eller hun trenger det.

- Mange skammer seg over å ha blitt utsatt for krenkende opplevelser som vold og seksuelle overgrep, eller de er redde for ikke å bli trodd, eller for til å med å bli avvist om de forteller om opplevelsene til venner og familie. De tør derfor ikke vise hva de har vært utsatt for og at de trenger hjelp.

- Men sosial støtte er en av de viktigste enkeltfaktorene som fremmer god helse etter store belastninger.

 

Her kan du se filmen

 

Vær en superhelt!

Det å spørre er derfor viktig dersom du mistenker at andre har vært utsatt for vold og overgrep, eller har det vondt av andre årsaker.

- «Sånn sett kan alle være superhelter ? ved å bry seg. Ved å vise at man er til å stole på. Det er ikke så vanskelig heller. Kom igjen. Vær en superhelt!», sier NKVTS i denne filmen.

#vold #traumer #omsorg #brydeg

Barn må få vite. En infofilm om overgrep

Seksuelle overgrep er et av våre største samfunnsproblemer og mange barn og unge er utsatt. Mange barn bærer på slike vonde hemmeligheter uten å tørre å si det til noen.

Dette skriver RVTS Vest på sine nettsider, hvor de legger til:

- Når barnet ikke forstår hva som skjer og ikke har ord til å fortelle om det til noen, kan overgrepene fortsette over lang tid. Det blir den eneste virkeligheten barnet kjenner til og konsekvensene er store for mange.

 

Concept of child abuse - Smoking in vicinity of children
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com

 

I denne forbindelse har psykologstudenene Silje Segadal Fluge og Trine Skeistrand Kjoberg som har vært i praksis hos RVTS Vest, laget en informasjonsfilm om seksuelle overgrep mot barn, hvor målgruppen er barna selv.

 

Her kan du se filmen

 

Nødvendig med kunnskap

Psykologstudentene forteller:

- Alt for mange barn bærer hemmeligheten alene. For at barn skal kunne fortelle om et overgrep må de vite hva det er. For å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for barn, har vi laget en animasjonsvideo som barn skal kunne finne selv på nettet.

- Denne animasjonsfilmen forteller barn hva et overgrep er, hvordan det er vanlig å reagere dersom man blir utsatt for overgrep og hvor viktig det er at de forteller om den vonde hemmeligheten.

- Vårt håp er at så mange barn som mulig ser denne videoen; at den blir delt på nettet, brukt i barnehager og skoler og andre arenaer hvor barn er. Vi oppfordrer de som arbeider med barn å bruke denne videoen som utgangspunkt for å snakke om kropp, grenser og vonde hemmeligheter.

Kort sagt:

- Barn må få vite! 

For alle som jobber med barn som har opplevd slike overgrep, kan boken "Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming" anbefales.

Affiliateannonse

#traumer #overgrep #incest #rvts #barn #unge #ungdom #seksuelleovergrep

Løvetannbarn. Å klare seg i livet tross alle odds

Slik en løvetann trenger seg gjennom asfalten, kan noen barn klare seg i livet tross alle odds. Det kan være at de har opplevd å miste begge foreldrene, å ha levd i en skadelig omsorgssituasjon, å ha en far som har drept mor - og likevel går det bra med dem.

Hvordan er det mulig å mestre slike voldsomme belastninger og å finne ny mening i livet?

Dette er den livsverden vi stiger inn i med den kinoaktuelle animasjonsfilmen "Løvetannbarn", noe som også gjør filmen svært aktuell for alle som arbeider med sårbare barn og unge.

 

Se trailer for filmen her

Trailer til filmen Løvetannbarn

 

 

Handlingen i filmen kan kort beskrives slik: Når Isak (eller Løken som han helst vil kalles) brått mister moren sin, følges han av den snille politimannen Raymond til det som skal bli hans nye hjem, fosterhjemmet Fontenen.

I lag med andre foreldreløse barn må han lære seg å finne ny mening i tilværelsen. Filmweb omtaler dette slik:

- Raymond hjelper til, og han finner tillit, kjærlighet og venner. Og han lærer å stole på andre, men det er ikke lett! 

 

Viktige tema blir belyst

Jeg har fått anledning til å se en førpremiere på filmen, og må si at filmen innfridde enhver forventning. Til tross for at det er tunge og dystre temaer som blir løftet fram, er det en mild, usentimental og svært håpefull film.

"Løvetannbarn" kunne vært filmen om hvor håpløs situasjonen er når barn har vært sviktet på det groveste, om ødelagte liv, og tapte muligheter.

En slik film er dette slett ikke!

Løken hadde egentlig mistet sin mor allerede før hun døde, og hans eneste minne fra henne er en av de mange ølboksene som huset fløt over av. Hans far er for lengst ute av livet hans.

Likevel er det en gutt med håp vi blir kjent med. Og vi får se betydningen av voksne som bryr seg - om betydningen av vennskap med andre barn i samme situasjon

Filmen "Løvetannbarn" har mange små helter, og disse er viktige forbilder for barn og unge som har opplevd det de ikke skulle måtte oppleve.

 

Kan brukes til undervisning i skolen

Jeg har vært i kontakt med Storytelling Media som er de som har ansvaret for distribusjonen av filmen "Løvetannbarn" i Norge.

I denne forbindelse har jeg også fått opplyst at Norsk Filminstitutt har utviklet et eget undervisningsopplegg med filmen, som er beregnet for 5. til 10. klasse, og som gjør at filmen kan brukes både innenfor fagene norsk, samfunnsfag og KRLE. Filmen har 6 års aldersgrense, men anbefales i skolesammenheng primært for aldersgruppa 10 til 16 år.

Temaer som filmen belyser spenner ifra barns rettigheter, filosofi og etikk, helse og rus, individ/gruppe, mobbing/vennskap, og oppvekst/familie.

Det anbefales at opplegget benyttes både før og etter visning av filmen.

 

Oscarnominert - kommer på kino 7. april

Filmen har fått strålende anmeldelser og er både Oscarnominert og prisbelønnet. Filmweb skriver:

- Løvetannbarn er filmen som har alt og som alle bør se - liten som stor! En herlig film med et stort hjerte, raushet og varme - glede og humor. En filmopplevelse av de sjeldne!

Jeg er helt enig med denne vurderingen. Om få dager, den 7. april og framover, kan du se filmen på kino. 

Skal du se filmen?

#film #video #kino #filmanbefaling #løvetannbarn #psykiskhelse #psykisk

Å reparere en skadet hjerne

Barn med gjentatte, alvorlige traumeerfaringer kan ha en atferd som ofte kan virke uforståelig, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal hjelpe barnet. Det er likevel håp om at barnet kan lære å forholde seg til verden og andre mennesker på en ny og trygg måte. Det er håp om å reparere en skadet hjerne.

Dette er noe av det som kommer fram i en videoserie som er laget av RVTS Øst. RVTS står for regionalt kompetansesenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. 

De lager mye fint informasjonsmateriell, og i dette innlegget vil jeg se nærmere på tre av deres videoer. De er ment for å gi en bedre forståelse av hvordan hjernen til traumatiserte barn fungerer, og om hvilken hjelp som kan gjøre en forskjell.

 

Den normale hjernen

Hjernefilm: Del01 - Normalhjernen from RVTS Øst on Vimeo.

 

I denne første vidoen fokuseres det på hvordan hjernen generelt fungerer i møte med farlige eller potensielt truende situasjoner. Da vekkes alarmreaksjonen, som gjør at vi kjenner oss engstelige, får økt puls, musklene spenner seg, og sansene blir hypersensitive. 

Basert på det vi ser, føler, lukter og hører, vurderer vi en skummel situasjon i lys av hvilke tidligere erfaringer vi har. Dermed kan vi vurdere om situasjonen faktisk gir grunn til å engste seg eller ikke, og når den farlige situasjonen er over blir alarmreaksjonen nullstilt. 

Til sammen fungerer hjernen som et reguleringssystem som gjør oss i stand til å forholde oss til fare på en konstruktiv måte.

 

Den traumatiserte hjernen

Hjernefilm: Del02 - Den traumatiserte hjernen from RVTS Øst on Vimeo.

I den andre videoen tas det derimot utgangspunkt i hjernen hos traumatiserte barn, hvor den naturlige reguleringen ikke fungerer like godt. 

De forteller at tidligere omsorgserfaringer har betydning på godt og vondt. God og sensitiv omsorg bygger en god forbindelse mellom de hjerneområdene som bygger reguleringssystemet som ble nevnt i første video. Gradvis lærer barnet selv å regulere seg ned når det blir stresset. 

Hos barn som har vært utsatt for gjentatte overgrep skjer det noe annet. Selv etter at barnet har kommet i trygge omgivelser, kan det fortsette å reagere som om det er utsatt for fare. Barnet fortsetter med å være på vakt og situasjoner kan feiltolkes. Alarmen kan trigges av for eksempel lukt, lyd, smak, følelser eller gjenstander som minner om tidligere vonde erfaringer.

Det traumatiserte barnet får ofte både et oversensitivt alarmsystem og et underutviklet reguleringssystem. Til sammen kan dette gi kompliserte symptomer med omfattende reguleringsvansker. 

 

Hjelp når alarmen tar styringen

Hjelp når alarmen tar styringen from RVTS Øst on Vimeo.

I denne siste videoen gis det råd omkring hva som kan være til hjelp i møte med traumatiserte barn - hvor alarmsystemet har tatt styringen. Hva er til hjelp for å gi barnet kontrollen? er det overordnede spørsmålet.

De viser til toleransevinduet som et viktig begrep i denne sammenheng. Det er først når barnet er innenfor sitt toleransevindu at det er mulig å få kontakt med barnet.

Når man er over toleransegrensen er man i en hyperaktivert tilstand. Da er hjerterytmen, pust og muskelspenning høyere enn vanlig. Dette kan vise seg som blant annet uro, hyperaktivitet, atferdsvansker, vold og utagering. Når man er under toleransevinduet, er man derimot i en underaktivert tilstand. Både hjerterytme, pust og muskelspenning er under det vanlige nivået. Dette kan vise seg ved at barnet virker føyelig, underkastende, trett, fjern og nummen.

Traumatiserende barn har ofte et smalt toleransevindu, og det skal lite til før de enten blir over- aller underaktivert. For å få til positive endringer må barnet være mest mulig innenfor sitt toleransevindu, for det er da læring og utvikling kan skje.

Når barnet er overaktivert trenger det hjelp fra voksne for å roe seg ned. For å hjelpe barnet med regulering må den voksne selv klare å beholde egen ro og tilstedeværelse, og å selv være innenfor sitt toleransevindu. Når barnet er underaktivert trenger det hjelp til stimulering. Det kan skje ved å vekke og stimulere sansene. Dette hjelper barnet med å forbli innenfor sitt toleransevindu. 

Så lenge barnet er innenfor sitt toleransevindu kan det kjenne på en gryende tillit til voksne. Det er viktig at voksne kan møte avvisning fra barnet uten selv å bli avvisende. For hver gang barnet klarer å komme tilbake til toleransevinduet styrkes reguleringsevnen. Da utvides tåleevnen hos barnet slik at det gradvis tåler mer stress. 

Barnet trenger også å finne mening i det som skjer, slik at det kan forstå sine egne reaksjoner. Hjelp til bearbeiding av vonde erfaringer vil ofte være nødvendig. En opplevelse av mening og sammenheng gjør det tydeligere at det vonde hører fortiden til. Ved gjentatte positivt samspill og med sensitive omsorgsgivere vil hjernen endre seg og gjøre barnet i stand til å forholde seg til verden og andre mennesker på en ny og trygg måte.

 

who are you
Licensed from: sette / yayimages.com

 

Kort sagt

Et viktig budskap i disse tre videoene er at barn som har blitt traumatiserte kan ha en atferd som ofte kan virke uforståelig, men som henger sammen med hvordan de traumatiske opplevelsene har formet hjernen - og at det er mulig å gi god hjelp til disse barna.

Ved å ha en større forståelse for årsakene bak atferden, vil man da også lettere kunne møte barnet på en konstruktiv måte. 

Dette er ikke minst viktig kunnskap i skolen, og mange lærere strever med å vite hvordan de skal forholde seg barn med utfordrende atferd. 

Vil du lese mer om traumebehandling? Da anbefaler jeg denne boken:

Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon

#ptsd #traumer #traumatisering #hjernen #psykologi #psykoterapi #utvikling

Det kommer til å bli bedre

Har du opplevd noe vanskelig? Er livet ditt i hele tatt vanskelig? Har det tatt lang tid uten at du har blitt noe bedre?

- Det finnes ingen riktig måte å være redd på, være lei seg på, sørge på og det finnes ingen riktig måte å ha angst eller være deprimert på. Det finnes ingen riktig måte å ha PTSD på, skriver psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen i et flott innlegg i Nordre Aker budstikke

Jeg synes budskapet hans er så bra at jeg vil hente fram noen av poengene hans her.

 

Depressed Man Portrait
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com


 

Ikke lytt til bedreviterne

Det er strevsomt nok som det er å ha psykiske vansker eller å streve med livet sitt. En tilleggsbelastning for mange er at det er så mange bedrevitere, og man kan bli helt ør om man skulle lyttet til alle som mener å vite bedre.

Psykolog Knutsen skriver i innlegget sitt både om psykomatiske smerter - altså kroppslige plager som har sitt utgangspunkt i psykiske problemer eller som er et resultat av overbelastning som langvarig stress eller brått traumatisk stress - og om det å oppleve en krise. 

I begge disse tilfellene blir mange av de som har det slik gjerne "presset" av folk omkring, som hele tiden lurer på om du ikke er bra igjen snart.

- Det finnes ingen fasit på hvor lang tid det tar å komme seg videre etter en krise, skriver psykologen.

- Det finnes heller ingen fasit på hva som må ha skjedd for at man skal ha lov til å ha det vanskelig.

 

Du har det som du har det

Budskapet er ganske enkelt dette: Har du det vanskelig så har du det vanskelig. Du har det som du har det.

Han poengterer at det ikke finnes noen fasit for eksempel på hvor lenge det er "lov" eller hvor lenge det er "vanlig" å streve etter en krise. For noen går det fort over, mens andre har ikke kommet skikkelig over hendelsene selv etter 1-5-10-15 eller kanskje 30 år. Han skriver:

- Hvis du som leser dette har det vanskelig, så har du det. Og selv om noen rundt som ikke har vært i din situasjon skulle mene at du burde ha kommet deg videre. Tilgi dem, de aner ikke hva de snakker om.

 

Ta vare på deg selv

Han avslutter innlegget med noen fine ord til deg som strever med livet ditt:

- Jeg ønsker for deg at du aldri mister håpet om at ting blir litt bedre etter hvert mens du arbeider målrettet med å lage livet ditt så godt det er mulig.

- Det kommer til å bli bedre! Ta vare på deg selv!

Vil du lese hele innlegget, så finner du det her. Han har også en egen blogg: Psykogrubbel.

Har du opplevd en krise som du føler du ikke kommer over? Da anbefaler jeg boken "Tiden etterpå. Historier om posttraumatisk stress." Der forteller fjorten personen om den vanskelige tiden og hva som var til hjelp. Slike historier er vel verdt å lytte til!

Hva mener du? Er det en fasit på hvor lenge du kan ha det vanskelig før du må "komme videre"?

#krise #sorg #psykosomatisk #psykisk #psykiskhelse #psykologi

Når traumer splintrer personligheten

Den som er traumatisert trenger å bli møtt med at alt inni han eller henne er der av en årsak, og at alt også trenger å bli sett og forstått. Det er ikke nok å prøve å mane personen til å "ta seg sammen." 

Dette er et viktig budskap fra psykolog Arne Blindheim i magasinet Sykepleien omkring hvordan personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline personlighetsforstyrrelse, best kan få hjelp. 

Bakgrunnen for innlegget hans er at sykepleier Kathrine Benedicte Larsen nylig tok til orde for å få slike pasienter ut av offerrollen, mens psykolog Blindheim kritiserer denne tilnærmingen for å mangle dybde og helhet.Jeg synes hans poenger er veldig gode, og i dette innlegget vil jeg gjengi noe av det som han skriver.

 

Elegance Design or art element
Licensed from: Lione / yayimages.com


 

Langvarige relasjonstraumer

Kort og konsist er budskapet hans at traumatiserte mennesker trenger hjelp til å forholde seg til hele seg. Det gjelder både behov for nærhet og omsorg, men også å holde avstand til andre.

Arne Blindheim skriver:

- Det er nokså velkjent... at de aller fleste mennesker som får den omtalte diagnosen (altså borderline personlighetsforstyrrelse) har vært utsatt for omfattende traumatiske opplevelser i oppvekst, i form av seksuelle overgrep, vold og neglisjering.

- Den vanlige dynamikken som utvikles med slike erfaringer, er at en får en indre fragmentert verden, der en del av en selv prøver å late som ingenting da en ikke klarer å ta den vonde virkeligheten innover seg, og prøver å fokusere på daglige oppgaver.

- Denne siden av personen, kan lett bli nokså avflatet med lite kontakt med følelser og kropp, ettersom dette lett trigger kontakt med det vonde som en har inni seg. Imidlertid klarer en ikke å få det vonde på innsiden bort. Dette trenger seg på, og kan hos en del komme ut som en del av seg som er liten og hjelpeløs, og bærer på smerte.

Det å vise seg som liten og hjelpeløs kan f.eks ta form av at personen plutselig framstår som om han/hun er et lite barn. Noen snakker med barnestemme, noen opplever regelrett at de der og da er fire år gamle, og i hele tatt kan atferden virke veldig spesiell. Dette fenomenet omtales gjerne som "regresjon", og forekommer ikke helt sjelden blant pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse.

 

En person - tre deler

Det er viktig å påpeke at regresjon av denne typen ikke er et skuespill. En viktig teori innenfor psykologien er at den traumatiserte personen har en pågående konflikt i psyken, hvor man veksler mellom tre ulike "modus", eller deler av personligheten - som så og si kjemper om å være den som får uttrykke seg: 

  • Den sårbare delen: Det vil si den delen av deg som kjenner på de vonde opplevelsene, som føler seg liten og sårbar som et barn, og som ønsker trøst, hjelp og forståelse
  • Dagliglivsdelen: Denne delen later på et vis som om alt er greit, bagatelliserer og uvirkeliggjør hendelsene, for å kunne klare det daglige livet og slippe å ta inn over seg alt det vanskelige. For å kunne klare dette må den også skyve vekk mye følelser, spesielt negative følelser, og kan derfor oppleve å være nokså følelsesmessig avflatet, og også å være redd for følelser.
  • Den kontrollerende delen: Det vil si den delen av en som prøver å holde kontrollen og som står i sterk konflikt med den sårbare delen, ja - som på en måte hater og trakasserer den delen av en som kjenner på vanskelige følelser 

Dette høres kanskje litt rart ut, men det har sine grunner. Å fungere på denne måten blir en måte å overleve på når omstendighetene er svært utrygge. Det begynner altså som en overlevelsesmekanisme gjennom barndommen, men i voksen alder (når denne strategien ikke lenger trengs) så blir det som tidligere var en "løsning" selve problemet.

Vil du lese mer om dette temaet, anbefaler jeg denne artikkelen som omhandler traumer og dissosiasjon.

 

Det vonde og vanskelige blir neglisjert

Et viktig poeng i Arne Blindheim sitt innlegg er at mange som jobber tett på mennesker med borderline er opptatt av å "ikke alliere seg med" den sårbare delen hos pasienter med borderline, noe han mener er et hovedbudskap i artikkelen til Larsen som nevnes i starten av dette innlegget.

Han poengterer at dette blir en svært utilstrekkelig måte å prøve å hjelpe pasienten på. Dette demonstrerer han ved å vise til to andre feller som er lett å gå i. Han skriver:

- En annen felle er å alliere seg med dagliglivssiden i personen, noe jeg har inntrykk av lett blir et alternativ for personalet, og som jeg også oppfatter at deler av psykisk helsevern oppmuntrer til. I praksis betyr dette at en fokuserer på her og nå, prøver gjerne å medisinere bort uro og følelser i personen, eller oppmuntre til å overse det vonde.

- På denne måten gjør personen og personalet kanskje det samme som de tidlige omsorgspersonene, en neglisjerer det vonde, og med det også det skadde barnet.

Han legger til at en tredje felle er at man allierer seg med kontrollsiden i personen - altså den delen av personen som "hater" den sårbare delen av personligheten, og som slett ikke vil vedkjenne seg de vanskelige følelsene.

- Dette innebærer at en avviser personens behov for hjelp, og heller gir signaler som uttrykker at en må «ta seg sammen», og en uttrykker negative utsagn, som at en «manipulerer», bare er «ute etter oppmerksomhet» og lignende. Resultatet blir på ny en avvisning av det sårbare og vonde i personen.

 

Å møte hele mennesket

Arne Blindheim konkluderer med at traumatiserte mennesker trenger hjelp til å forholde seg til hele seg, noe en får ved at behandlere og personalet hjelper en til å forstå at alt inni personen er der av en årsak og at alt også trenger å bli sett og forstått.

- På den måten kan personen få hjelp til å fungere som en helhet, der det både er plass til tid til å ta seg av dagligliv, samt tid til sårbarhet og det vonde som har skjedd, og med en balanse mellom nærhet og avstand til andre mennesker.

- Dette er omfattende arbeid både for personen selv og de som er rundt, og krever at en får den tid en trenger. Skal en klare dette, er en avhengig av at menneskene en har rundt seg forstår denne dynamikken, samt aksepterer og respekterer hele mennesket med naturlige behov og reaksjoner ut fra hva en har opplevd, legger han til.

Vil du lese mer om hvordan relasjonstraumer kan føre til omfattende personlighetsmessige problemer, og hva som er til hjelp? Da anbefaler jeg boken: 

Dissosiasjon og relasjonstraumer

Du finner også en samling av bøker om traumer her.

Affiliateannonser

#traumer #traumatisk #personlighet #borderline #traumatisering #psykoterapi #psykologi

De uforståelige symptomene som har en dypere mening

Dissosiasjon er et psykologisk fenomen som ofte forekommer hos mennesker med traumatiske opplevelser, og disse symptomene kan ved første øyekast virke nokså uforståelige - men de har en dypere mening; en psykologisk mening.

Dette er godt beskrevet i en artikkel på hjelptilhjelp.no som gir en utdypende innføring i temaet. Der står det:

- Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler.

- Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten.

 

Denne sangen fra Radiohead (se videoen over) handler om å dissosiere. I hvert fall gir teksten en inntrykk av det, med strofer som

- "I'm not here. This isn't happening. I'm not here."

Akkurat slik kan det være å dissosiere. Man er fullstendig i utakt med det som man opplever.

- Det blir som om man både opplever og ikke-opplever det som skjer her og nå.

Dissosiasjon kan imidlertid bety to forskjellige ting. For det første: det kan være en normal reaksjonsform i møte med en situasjon som rett og slett er for vanskelig for oss å håndtere. Det kan f.eks være å bli vitne til en alvorlig ulykke, eller vår psykologiske reaksjon når vi utsettes for vold. På hjelptilhjelp.no står det:

- Dissosiasjon kan forstås som en normalreaksjon i møte med en situasjon eller hendelse som overstiger vår mulighet til å forholde oss samlet / integrert til det som skjer. 

- Det kan f.eks være følelsen av nummenhet, av å ikke være til stede, av at dette skjer egentlig ikke, eller erkjennelsen av at "dette skjer ikke meg - men bare kroppen min." 

For det andre: Dissosiasjon kan være en mer varig reaksjonsform, en måte å fungere på psykologisk over tid. Det er da det virkelig er grunn til å ta symptomene på alvor. 

- Et eksempel kan være at barnet som har en historie med å oppleve overgrep hjemme, reagerer i barnehagen med å bli stirrende, kontaktfjern og fullstendig utilgjengelig for kontakt - og dette selv om situasjonen i barnehagen var helt trygg.

- Den utløsende faktoren kan f.eks ha vært at barnet fikk et minne om det traumatiske som har skjedd / skjer på hjemmebane - og det oppstår en form for "utkobliing" hvor barnet mister fullstendig kontakten med omverden (barnet dissosierer).

 



Bilde: Dreamstime

Når dissosiasjon blir del av ens væremåte eller personlighetsmessige fungering over tid, så er det grunnlag for å søke profesjonell hjelp. Eksempler på symptomer som kan tyde på dissosiasjon (selv om symptomene også kan bety helt andre ting):

  • Personen "forsvinner helt" ifra kontakten underveis i en samtale
  • Begynner å snakke med barnestemme til tross for at han/hun er voksen
  • Får sterke kroppslige gjenopplevelser av noe svært traumatisk
  • Følelsesløse områder i huden som ikke har noen medisinsk forklaring
  • Har uforklarlige lammelser eller kramper som ikke har en medisinsk forklaring
  • Hukommelsestap i forhold til viktige hendelser av nyere dato
  • Dramatiske humørsvingninger
  • Nummenhet og følelse av å ikke være til stede; uvirkelighetsfølelse
  • Transelignende tilstander med tap av normal bevissthet; hvor dette ikke er framkalt med vilje f.eks i forbindelse med religiøse ritualer 
  • Selvskading eller suicidal atferd
  • Å føle at deler av kroppen ikke tilhører meg
  • Å få en annen type håndskrift enn den man vanligvis har
  • Å få tydelige endringer i sin personlighet som tyder på at man skifter fra en type til en helt annen type
  • Å høre stemmer i hodet

 

Her kan du se en psykolog ved RVTS som forklarer mer om fenomenet:

 

I artikkelen på hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykologien bak dette fenomenet, og om hvilken behandling som kan være til hjelp. Ifølge en studie fra Ellen K. K. Jepsen på Modum Bad er det viktig å være oppmerksom på nettopp dissosiasjon, i behandling av pasienter med traumelidelser. Hun konkluderer:

- Pasienter med alvorlig grad av dissosiasjon trenger behandling som til dels adskiller seg fra annen traumebehandling. Behandlingen bør rette seg spesielt mot dissosiasjon.

 

Her er noen andre tips til hva du kan lese om vil lære mer:

 

#dissosiasjon #dissosiere #traumer #traumatisk #psykologi #psykisklidelse #psykisk