hits

Selvmord / selvskading

Hva er selvskading?

I en ny video forteller psykolog og PhD Erlend Mork om fenomenet selvskading - og om aktuell hjelp å få for de som strever med dette. Dette kommer fram i en artikkel på psykologforeningen.no. Her får du et sammendrag av hva psykologen forteller.

 

portrait of a girl crying
Licensed from: itsajoop / yayimages.com

 

Hva er selvskading?

Erlend Mork forteller der at den mest utbredte formen for selvskading er kutting, mens andre eksempler er å brenne seg eller forgiftning. Felles er at selvskadingen handler om å skade seg selv, men uten at man ønsker å dø.

Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år ? men både ned til 10 år og opp til 20 år er ikke uvanlig, ifølge Mork. Han utdyper:

- For noen kan selvskading vedvare over flere år hvis de ikke får god hjelp. Varigheten av selvskading er ikke veldig godt studert, men når selvskadingen vedvarer, beskriver mange et syklisk mønster: De selvskader i en periode, gjerne utløst av en vanskelig livssituasjon, for så å ha perioder med sjelden eller ingen selvskading, for så å begynne igjen ved økt stressbelastning. 

I artikkelen på psykologforeningen.no skriver de:

- Undersøkelser av forekomsten blant ungdom viser at mellom 13 og 23 prosent mellom 12-18 år har hatt en eller flere episoder med selvskading. De fleste studier finner at forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men det er ingen tvil om at gutter og menn også skader seg. 

 

Se video om selvskading

Hvorfor driver noen med selvskading?

Bakgrunnen for selvskading varierer fra person til person, en må derfor utrede hva som ligger til grunn i hvert enkelt tilfelle, forteller Erlend Mork. Han forteller at det likevel er noen ting som ofte går igjen.

  • Mange rapporterer at selvskading gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte ? ved intense negative følelser som tristhet eller angst. 
  • Mange forteller at selvskading demper slike følelser, og får dem til å føle seg bedre.
  • Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet.
  • Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser.
  • Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan en har det. 

 

Sårbarhet

Ifølge psykolog Erlend Mork ligger det ofte en særlig sårbarhet hos de som selvskader seg. Han forteller at mange som sliter med selvskading har opplevd traumatiske opplevelser, så som overgrep og vold, i barndom og oppvekst, samt at selvskading henger nært sammen med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, rusproblemer, med mer. 

- Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si at all selvskading er knyttet til en underliggende psykisk lidelse, eller at alle med selvskading har hatt traumatiske opplevelser i oppveksten, understreker Erlend Mork.

Et viktig poeng er også at man kan ha en medfødt sårbarhet for selvskading.

- Noen er sannsynligvis fra naturens side mer sårbare for å reagere med sterk følelsesmessig intensitet på hendelser og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de først er følelsesmessig sterkt aktivert. Dermed er de kanskje også mer sårbare for å starte med selvskading.

 

- Det finnes god hjelp

Psykologisk behandling er anbefalt  for personer med gjentatt selvskading og vansker med å regulere følelsene, forklarer Erlend Mork.

- Psykologisk behandling som har vist seg effektiv, kjennetegnes ved at man hjelper pasientene til å kjenne igjen, beskrive og presist uttrykke følelser. Behandlingen innebærer at man arbeider med å forstå forbindelsen mellom følelser og impulsive/selvskadende handlinger og lærer pasientene nye strategier eller ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. 

Men hvor skal man henvende seg? Til dette forteller psykologen:

- Helsesøster, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt.

- Det er viktig å presisere at det i dag fins god hjelp å få for dem som skader seg selv. 

Vil du vite mer? Her kan du kjøpe boken "Ut av selvskading."

Affiliateannonse

#selvskading #psykiskhelse #psykisk

13 reasons why NOT

Livet kan være skikkelig dritt til tider, og spesielt i ungdomstiden. Slik innledes et innslag på NRK Newton hvor de tar opp 13 ting de ønsker at unge skal vite om depresjon, i et innslag kalt "13 reasons why not."

Tittelen på innslaget er en henvisning til serien "13 reasons why", en populær tv-serie som går på Netflix.

Teenager with Tablet under Blanket
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

13 reasons why

VG.no skriver om denne serien:

- 13 Reasons Why» handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt eget liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt. Jenta etterlater seg 13 kassettopptak, hvert av dem ment for ungdommer hun mener må ta sin del av skylden for at hun nå er død.

Her er traileren til tv-serien:

 

Bekymring om smitteeffekt

Flere eksperter på psykisk helse og selvmord blant barn og ungdom har vært ute med sin bekymring knyttet til serien "13 reasons why".

Blant bekyringen som har vært fremmet omkring serien har det blitt nevnt at den har selvmord som tema, men uten at serien viser til "alternative løsninger" til selvmord.

Frykten har vært at serien skulle kunne føre til en smitteeffekt, altså at flere unge vil bli inspirert til å ta selvmord. 

Mobbeekspert Kristin Oudmayer fortalte om dette til TV2: 

- Jeg har snakket med mange ungdommer om denne serien. Og særlig de ungdommene som strever selv, sier at de blir trigga. Flere jeg har snakket med får trang til å skade seg selv og kjenner på de negative følelsene som de vender innover, forteller Kristin Oudmayer.

Denne bekymringen har i det siste blitt aktualisert av flere rapporterte opphopninger av selvmord blant unge i Norge

 

13 reasons why not

Et viktig bidrag inn i denne konteksten er et innslag laget at tv-programmet Newton på nrk. I et innslag som de kaller "13 reasons why not" tar de opp temaet depresjon blant unge, og angir 13 viktige innsikter som de ønsker at alle unge skal kjenne til. 

Her kan du se innslaget. 

 

Innholdet i videoen

Kort fortalt er de tretten poengene som belyses av Newton følgende:

  1. Du er ikke alene
  2. Det blir bedre
  3. Forskjellen på trist og deprimert
  4. Følelser er ikke farlige
  5. Første skritt er å snakke
  6. Ting som hjelper
  7. Du kan hjelpe andre
  8. Slik ser du at andre har det vondt
  9. Du kan skade andre
  10. Alle kan få depresjon
  11. Ikke la det gå for langt
  12. Ett skritt om gangen
  13. Del denne videoen

#depresjon #selvmord #ungdom #13reasonswhy #netflix #psykisk #psykiskhelse

Ny, viktig bok om psykopati

Finnes det psykopater eller er dette bare et begrep vi bruker om folk vi misliker? Nei, det finnes mennesker med psykopati, og det er ingen spøk å havne i psykopatens vold.

I en ny fagbok om psykopati som er skrevet av eksperter på feltet, kommer det fram:

- Psykopati er i dagligtalen blitt synonymt med mennesker som begår kaldblodige og grusomme handlinger, for eksempel seriemord, terror og underslag i millionklassen.

- Denne boken går bakenfor de sensasjonelle fremstillingene og gir en faglig, men allment tilgjengelig introduksjon til psykopati hva er det, og hva kan vi gjøre med det?

 

Scary Blonde Woman Looking at the Camera
Licensed from: aetb / yayimages.com


 

Hva er psykopati

- En med sterke psykopatiske trekk vil ikke nøle med å prøve å ødelegge relasjonen din til venner og familie, fortalte en av forfatterne av boken, psykolog Helge Andreas Hoff, nylig i en veldig opplysende kronikk om temaet i BT.

Han fortalte også:

- Psykopatiske personers motiv for å skape et positivt inntrykk... (er) en måte å få deg til å tro på dem, gi dem informasjon og knytte bånd til dem så de kan dominere, kontrollere og utnytte deg for å oppnå økonomisk, sosial, seksuell eller annen egoistisk gevinst.

Han fortalte også at noen med psykopati manipulerer andre mennesker fordi de nyter følelsen som det gir dem, og at en person med psykopati i liten grad er styrt av følelser som omsorg, empati, skyld og frykt. 

 

En stor utfording for samfunnet

I en nylig bokanmeldelse i Tidsskrift for Norsk Psykologforening av boken Psykopati, skriver de:

- Personlighetsforstyrrelser psykopati antas å være til stede hos 0,5-1 prosent av befolkningen og hos 15-25 prosent i en fengselspopulasjon, mens personer med psykopati antas å være ansvarlige for over 50 prosent av all alvorlig kriminalitet.

Det er cirka 5 millioner mennesker i Norge, herav 80% over 18 år, eller rundt 4 millioner. Dersom vi regner om tallene nevnt over (altså 0,5-1%) er det antakelig en plass mellom  20.000 og 40.000 mennesker i Norge med psykopati!

Da er det ingen overdrivelse å si at psykopati utgjør en enorm utfordring for samfunnet. 

 

En god og nøktern bok

Psykopati er med andre ord et reelt fenomen, og det finnes personer som vi kan kalle for psykopater. Imidlertid er det viktig å påpeke at det du tror er psykopati slett ikke trenger å være det. Det finnes mange andre diagnoser som gjør at man tidvis kan ha en væremåte som ligner psykopati

Misforståelser eller feilaktige antakelser om hvem som er psykopater er én av grunnene til at denne boken er aktuell.

I bokanmeldelsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening konkluderte de med at Psykopati er en nøktern og oppdatert fagbok for de som ønsker å forstå mer av et viktig tema.

Blant annet ser de på hvordan psykopatiske personlighetstrekk kommer til uttrykk, eller sagt på enklere måte: Hvordan er psykopaten. Boken går også gjennom hva vi vet om utvikling av psykopatiske trekk, og ikke minst: Hvordan kan vi behandle og håndere mennesker med psykopati?

Vil du kjøpe boken Psykopati? Det kan du gjøre her

Affiliateannonse

#psykopat #psykopati #psykopatisk #personlighetsforstyrrelse #bok #litteratur #psykologi #psykisk #psykiskhelse

Vi må våge å snakke om selvmord

Alle kjenner noen som har vært i selvmordsfare. Mange har opplevd å miste noen som stod dem nær på denne måten. Og noen har det slik akkurat nå.

- "Jeg vil ikke dø, men jeg orker ikke å leve" er et utsagn som fanger opp kjernen i dramaet som utspiller seg for personen i selvmordsfare. 

Hva er det som gjør at livet kan bli så tungt at man opplever at man ikke orker det lenger? Dette er et veldig stort og veldig vanskelig spørsmål å svare på. Å gi enkle svar på et slikt spørsmål blir en hån imot de som har det på den måten.

For mange handler det om psykiske vansker av en eller annen sort. Det kan være en tung depresjon, en indre smerte som er så sterk at den kjennes uutholdelig, og som man gjerne bærer helt alene.

Jeg tror at vi har mye å lære av å lytte til personen som selv har kjent denne smerten på kroppen, og som har vært i den forferdelige situasjonen at de har forsøkt å ta sitt eget liv.

 

Alone Young Woman at the Edge of Wooden Pier
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Min største rolle noen sinne

I en veldig sterk beretning i Aftenposten.no om nettopp dette skriver Oddvar Vignes om at han var 28 år gammel og satte opp en plan for hvordan hans eget liv skulle avsluttes. Dette var ikke synlig for omverdenen - snarere tvert imot. Han skriver: 

- Jeg gikk inn i min største rolle noen sinne. Den døende skulle spille livsglad og levende i 6 måneder.

I denne tiden gikk han rundt med helt konkrete planer om selvmord, og dagen han hadde fastsatt nærmet seg stadig. Og det hele uten at noen forstod.

Han gjorde også alvor av det. 

Heldigvis feilet planen hans, skriver han i debattinnlegget - og det er han glad for idag. Men denne opplevelsen har vært rystende, forteller han, både for han selv og de rundt han. 

 

Ingen nedtur er verdt å dø for

Det er mye å lære av Oddvar sin historie. Hans budskap er så viktig, at jeg vil gjengi siste delen av innlegget hans i sin helhet her. Han skriver:

- Skal man unngå at unge menn tar livet sitt, må vi lage et samfunn der man er åpne om at en del går rundt med tanker om å avslutte livet sitt. Vi må være åpne om at en del tar livet sitt, og ikke minst at mange allerede har gjort det. Vi må bryte ut av redselen for å såre og støte. Vi må våge å spørre de vanskelige spørsmålene, og vi må orke å høre de vanskelige svarene.

- Vi som har selvmordsforsøk bak oss må ikke sitte inne med skammen og skyldfølelsen. Vi må ut på arbeidsplassene der unge menn jobber, og fortelle vår historie.

- For livet har lært meg en ting: Det er ingen nederlag eller nedtur som er verdt å ta sitt det liv for. Jeg skulle bare ønske at noen hadde fortalt meg det i 2009.

 

Føler meg heldig som er i live idag

Vi har grunn til å være takknemlige overfor mennesker som er villige til å ta den støyten som det er å være åpen om slike voldsomme erfaringer som det er å ha vært gjennom selvmordsforsøk.

Det kunne ha gått så galt, og ofte er det bare tilfeldighetene som gjorde at vi idag kan lære av deres historie.

Jeg vil anbefale denne siden hvor du kan lese om flere mennesker som har vært i samme situasjon - og om det sterke budskapet som går igjen:

- Jeg føler meg heldig som er i live - hver eneste dag, forteller Kevin Hines som er blant de som har overlevd et selvmordsforsøk.

Vi har alle et ansvar for å være medmennesker og for å se mennesker som har det vanskelig. Vi kan alle bidra til å vekke det lille håpet som skal til for at en som har gitt opp våger å satse på livet. For alle som vil lære mer om temaet vil jeg anbefale boken:

#selvmord #depresjon #psykisk #lidelse #forebygging #medmenneske #håpløshet #håp