hits

Rusproblemer

Det er som regel en grunn til at du ruser deg

Mange mener at en rusmisbruker har valgt dette livet selv, men det ikke så enkelt. Det er som regel en grunn til du ruser deg. Det er behov for å sette fokus på rus, og å nå ut til barn og unge i risikosonen på et tidligere tidspunkt. 

Dette er noe av det Kjell Torstein Hagen forteller i en veldig fin video som er lagt ut på Facebooksiden Innenfra. I videoen forteller Kjell sin historie, om bakgrunnen for at han fikk rusproblemer - og om veien ut av problemene. 

 

Closing eyes
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Det er en historie bak envher rusmisbruker

Vi får høre i videoen at Kjell, ilag med to søstre, vokste opp med en voldelig stefar. Dette førte for ham til veldig turbulente forhold hjemme, og til at han falt utenfor på skolen. Det førte også til et liv på gata i Oslo som rusmisbruker. 

Men alt dette hører fortiden til. I 2010 kom Kjell seg ut av rusmisbruket og inn i det ordinære arbeidslivet. Kjell forteller:

- Jeg håper at folk kan få øynene opp, og at det er en historie bak enhver rusmisbruker. Mange mener at en rusmisbruker har valgt det selv. Det er forsåvidt en sannhet i det, men samtidig er det ikke så enkelt. Det er som regel en grunn til du ruser deg.

Han legger til:

- Man ruser seg på grunn av psykiske problemer. Det er ikke sånn at man har psykiske problemer på grunn av rusen. 

 

Behov for individuelt tilpasset hjelp

Videre forteller Kjell at ettervern burde være mer på brukerens premisser, og at det er behov for en mer individuell behandling.

- For mange er det vanskelig å slutte å ruse seg. Mange har ruset seg siden 13-14 års alder og kjenner ikke til noe annet liv. Mange sliter med dårlig selvtillit, lav selvrespekt, og har mistet troen på det meste. 

Han forteller at han selv ikke hadde troen på at han skulle komme ut i det ordinære arbeidslivet noen gang. Likevel var det akkurat det som skjedde. 

- Jeg fikk den rette oppbackinga, forteller Kjell. 

 

Her kan du se videoen

NB! Du skrur på lyden ved å trykke på dette symbolet  nede til høyre i videoen. Da slår lyden seg på.

 

Å bygge selvfølelse

Blant annet framheves den positive betydningen det fikk for rusmisbrukere å kunne få bli selgere av gatemagasinet =Oslo. Han var en av de første som tok del i nettopp dette. Kjell forteller: 

- Det ble en ny hverdag for rusmisbrukerne i Oslo. I stedenfor å sitte med tiggerkoppen, så ble det en bedre selvfølelse å stå og ha en jobb, å selge blader. 

Han forteller også at dette gjorde det enklere å komme i kontakt med andre mennesker, og at de oftere ble stående og slå av en prat. 

- Om en ikke alltid kjøpte bladet, så handler det likevel om å bli sett.

 

- Foreldre, våkn opp!

Kjell har et viktig budskap til foreldre, og han forteller at han håper at de kan våkne opp og å følge med på barnet sitt. Ikke minst framhever han betydningen av å følge med i ungdomstiden. 

- Og at foreldre ikke skal synes at alkohol er greit, i hvert fall ikke før man er 18. Alkohol har ingenting med 15-16-åringer å gjøre. Alkohol er dessuten inngangsporten til de aller fleste rusmidler.

 

Behov for å komme tidligere inn

Han etterlyser et større fokus på forebygging av rusproblemer.

- Jeg skulle ønske at at det ble gitt informasjon til barn og unge allerede i tidlig alder. Man må gjerne starte i 6.-7.klasse. I åttende klasse kan det allerede være for sent. 

Han viser her også til nytteverdien av å bruke mennesker med brukererfaring inn i dette arbeidet, og at det må bli enklere å si ifra når man ser at barn lever under veldig vanskelige forhold. 

- Det er bedre at du sier ifra en gang for mye enn at barn skal lide i alle år.

 

Et viktig budskap

Jeg synes at Kjell Torstein Hagen har et veldig viktig budskap. Rusproblemer oppstår sjelden over natten, men har som regel en lang forhistorie. Og det er behov for en langt tydeligere forebyggende innsats mot barn og unge i risikosonen, samtidig som hjelpen for de som allerede har utviklet rusproblemer må prioriteres. 

Se gjerne mine egne foredrag om temaet slik jeg nylig presenterte det under Forsker Grand Prix, som i disse dager sendes på NRK 2 / Kunnskapskanalen. 

Jeg vil også anbefale boken Et bedre liv, som gir gode perspektiver på hvilken hjelp som kan være nyttig i møte med omfattende rus- og psykiske vansker.

Affiliateannonse: Haugen Bok

#rus #rusproblemer #traumer #psykisk #forebygging #behandling

Disse 5 grepene fikk ungdom på Island bort fra alkohol og narkotika

For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som ruset seg mest i Europa. Idag ligger de helt på bunn. Hva er det egentlig Island har gjort for å få til denne utrolige forandringen? Her leser du fem av grepene de har tatt. 

I innslaget på BBC forteller de om fem grep som Island gjorde som fikk stor innvirkning på ungdoms rusvaner, og som gjorde at islandsk ungdom gikk fra å være de som ruset seg omtrent mest i Europa til nå å ligge helt på bunn. 

 

Kid playing football and soccer game in park
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

BBC forteller:

- Tenåringene på Island var i 1980- og 90-årene helt ute av kontroll. Det var et stort problem for 20 år siden!

I 1998 rapporterte hele 42% av 15-16-åringene at de hadde drukket seg fulle. Idag er tallet helt nede i 5%! 

- På 20 år gikk Reykjavik fra å være verst i Europa i forhold til røyking, drikking og narkotikabruk blant ungdom, til å bli best. 

 

Her er de fem grepene

1. De innførte et portforbud

Barn under 16 år måtte være hjemme innen klokken ti om kvelden. Noen steder gikk foreldre vakt i gatene, og de sendte barn hjem dersom de ikke forholdt seg til forbudet.

 

2. Foreldre signerte en erklæring

Foreldre gikk sammen om å bestemme regler som skulle gjelde for deres barn, for eksempel: ikke la barna drikke alkohol, og at det skal være mer tid til at familien er sammen når de er hjemme.

- Vi er mer beskyttende overfor barna idag enn det vi har vært tidligere, forteller en av foreldrene.

- Tidligere var det større frihet og folk var ikke så oppmerksomme på risikoene og farene, som det vi er nå. 

 

Affiliateannonse: Haugen bok

 

3. Holdt barna i aktivitet

Hvert år får alle barn en "sjekk" på ca 4000 kroner for å bruke på aktiviteter etter skoletid. 

- Vi trener gjerne 5-6 ganger i uken etter skolen, i halv seks-tiden, forteller en av ungdommene.

Foruten fotball forteller ungdommene at de går på svømming, volleyball, ridning, og mye mer.

 

4. Basert på forskning

Tenåringene fyller ut et spørreskjema hvert år, kalt "Youth of Iceland". 

- Vi måler ulike aspekter av deres liv, forteller en av forskerne, Inga Dora Sigfusdottir.

- Det inkluderer deres relasjoner til foreldre og venner, bruk av rusmidler, og hvordan de har det.

Dette spørreskjemaet har vært en nøkkel til å redusere bruken av rusmidler blant ungdommene. De får ut resultatene fra undersøkelsen til lokalsamfunnet, som dermed får gode holdepunkter for hva det er behov for å gjøre av tiltak. 

 

5. Har fått politikerne på banen 

Det hele kunne aldri ha gått uten en storstilt satsning også fra politisk hold. Hvert år bruker Reykjavik over 800 millioner kroner på ungdomsaktiviteter (!).

- Det første man må gjøre er å bestemme seg for å basere det du gjør på evidens og forskning, sier ordfører i Reykjavik, Dagur Eggertson.

- Dernest så må man finansiere det, og å få mennesker til å snakke med foreldre, snakke med skolene, snakke på ungdomsklubbene, og med alle som er nødt til å være involvert.

Forsker Inga Dora Sigfusdottir poengterer:

- La oss huske på at barn ikke ønsker å bruke rusmidler. De ønsker å være i stand til å leve glade, sunne liv. 

 

Modellen har begynt å spre seg

Basert på de gode erfaringene på Island, så har en rekke europeiske land begynt å fått opp øynene - og idag kjører "Youth in Iceland"-modellen i 35 europeiske byer. Hjemme på Island trekkes gjerne modellen fram som en viktig grunn til at mange musikkband på Island har hatt suksess - og ikke minst det islandske landslaget.

 

Her kan du se innslaget fra BBC

 

Innlegget er først publisert på Hjelptilhjelp.no.

#rus #alkohol #narkotika #ungdom #island #forebygging #psykiskhelse

Her har de nesten løst problemet med rusmisbruk blant ungdom

Island har funnet ut hvordan man kan stoppe rusmisbruk blant ungdom, men resten av verden vil ikke lytte.

Dette kommer fram i en artikkel på Mosaic Science. Poengene i artikkelen er veldig interessante, og her får du en oppsummering av dem.

 

Reykjavik, Iceland
Licensed from: U. Gernhoefer / yayimages.com

 

En storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge

En av dem som de intervjuer er Gudberg Jónsson som er en islandsk psykolog, og Harvey Milkman som er en amerikansk professor som foreleser på deltid i Reykjavik. Jónsson forteller:

- For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som drakk mest og heftigst i Europa.

- Du kunne ikke gå i gatene av Reykjavik en fredags kveld uten at det føltes utrygt, legger Milkman til. Horder av tenåringer var svært beruset.

Men det har skjedd mye siden den gang, og i artikkelen framheves en omfattende satsning som har pågått på den lille øystaten; som blant annet har inkludert en storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge. 

 

Formidabel nedgang i rusbruk blant ungdom

Og dette har hatt sin effekt. I artikkelen skriver de:

- Idag ligger islandsk ungdom helt på topp når det gjelder rusfrihet sammenlignet med ungdommer i andre europeiske land. Prosenten av 15- og 16-åringer som har vært beruset i løpet av siste måned har gått ned fra 42% i 1998 til 5% i 2016. Prosenten av de som har brukt cannabis har falt fra 17 til 7%, og antall som røyker sigaretter daglig har falt fra 23 til kun 3%.

Dette er en formidabel forbedring. Professor Harvey Milkman mener at dersom "den islandske modellen" hadde blitt tatt i bruk i andre land, ville det kommet til nytte for millioner av barn, med både psykiske og fysiske gevinster.

 

Et atferdsmessig perspektiv på avhengighet

Harvey Milkman forteller om egen forskning på rusmisbruk. Han sier at det å starte med rusmidler blant annet handler om tilgjengelighet, risikosøking, fremmedgjøring, og depresjon - men at det store spørsmålet er hvorfor noen fortsetter med å ruse seg.

Et viktig poeng er at mennesker kan bli avhengige av endringer i hjernens kjemi, noe som kan oppnås på utallige måter. Dermed er rusmidler bare noe av det som mennesker kan bli avhengige av.

- Mennesker kan bli avhengige av drikke, biler, penger, sex, kalorier, kokain - hva som helst! Idéen om et atferdsmessig perspektiv på avhengighet ble vårt varemerke, forteller Milkman.

 Med utgangspunkt i en slik forståelse av rusmisbruk, kom idéen:

- Hvorfor ikke lage en sosial bevegelse omkring naturlige følelsesmessige "topper"; omkring å få mennesker til å bli "høye" på sin egen hjernekjemi ... uten den ødeleggende effekter av rusmidler?

 

Gav alternativer til rus og kriminalitet

Allerede på 1990-tallet hadde Milkman prøvd ut slikt arbeid i USA, knyttet til å tilby ungdom naturlige opplevelse av å bli "høy" uten å måtte ty til narkotika eller kriminalitet. Her ble ungdommer fra 14 årsalderen henvist fra lærere og andre bekymrede voksne, selv om de ikke selv mente å ha noen problemer. Milkman forteller:

- Vi sa ikke til dem at du kommer her for å få behandling. Vi sa: Vi vil lære deg hva som helst som du ønsker å lære: musikk, dans, hip hop, kunst, kampsport.

Idéen var at disse kursene skulle fremme endringer i hjernekjemien til ungdommene, og å gi dem det de trengte for å mestre livet: Noen av ungdommene trengte aktiviteter som hjalp dem å dempe angsten, mens andre trengte aktiviteter som gav dem et kick.

Samtidig fikk ungdommene hjelp til livsmestring, med fokus på hvordan de tenkte om seg selv og livet, og hvordan de samhandlet med andre mennesker.

 

Fra behandling til forebygging

Disse prinsippene ble brukt på Island på 1990-tallet i forbindelse med opprettingen av et behandlingssenter for ungdom med rusproblemer, hvor Harvey Milkman var konsulent, og hvor også psykolog Gudberg Jónsson tidlig fikk en sentral rolle.

Men en ung islandsk forsker, Inga Dóra Sigfúsdóttir, ønsket å teste ut om de samme prinsippene kunne brukes også i et forebyggende program.

Idéen var å lage et program som gav barn og unge sunne alternativer til rusmidler - ikke som behandling for barn med etablerte problemer - men for å hindre barna i å begynne å drikke eller bruke narkotika.

 

Alarmerende funn og programmet som ikke fungerte

Deres undersøkelser på 1990-tallet viste alarmerende funn: En høy andel av ungdom som drakk og brukte narkotika.

Men undersøkelsen gav etter hvert også andre nyanser: De fant at det var noen veldig tydelige forskjeller mellom ungdom som ruset seg og de som ikke gjorde det. Viktige beskyttende faktorer var deltaking på organiserte aktiviteter tre ganger eller mer i uken (primært sport), total tid brukt med foreldre i løpet av uken, å føle seg ivaretatt på skolen, og å ikke være ute sent på kveld.

På dette tidspunktet var mange rusforebyggingsprogrammer prøvd ut i USA, hovedsaklig programmer som informerte om negative virkninger ved rusbruk - men disse fungerte dårlig.

 

En svært ambisiøs og helhetlig innsats

Derfor ble det nå besluttet at de måtte gjøre noe nytt - og en storstilt innsats var i gang. Her er noen viktige elementer i hva som ble gjort:

  1. Nye lover

    Lovene ble endret. Det ble gjort ulovlig å kjøpe sigaretter under 18 år, og å kjøpe alkohol under 20 år. Alkohol og tobakksreklame ble ulovlig. Det ble til og med vedtatt en lov som forbød barn i alderen 13 til 16 å være utendørs etter klokka 22 på vinteren og etter midnatt på sommeren.

  2. Involvering av foreldre

    Det ble gjort et omfattende arbeid rettet imot foreldre, blant annet med mulighet for å signere en avtale som foreldrene skulle følge, som blant annet inkluderte å ikke la barna ha lov til å ha fester uten tilsyn, og å ikke kjøpe alkohol til mindreårige. Slike avtaler var viktige i forhold til å ta livet av et vanlig argument fra unge som vil ruse seg: "Jammen, alle andre får jo lov."

  3. Enorm satsning på organisert idrett og kultur

    Ikke minst ble det også gitt økte bevilgninger til organisert idrett, musikk, kunst, dans, og andre klubber for å gi barn alternative måter å bli del av en gruppe, og å føle seg vel, enn ved å bruke alkohol og narkotika. Det gis blant annet et "Fritidskort" til familier med barn - ett kort per barn - som inkluderer en stor sum penger årlig som kun kan brukes på fritidsaktiviteter.

  4. Årlige undersøkelser

    Og til sist: undersøkelsene har fortsatt. Årlig svarer nesten alle barn i Island på disse, noe som gjør at man stadig har oppdatert informasjon om situasjonen.

 

Mange positive virkninger 

Foruten å ha redusert rusbruken blant ungdom betraktelig, har det også vært andre positive virkninger av denne innsatsen. 

Dobbelt så mange ungdommer rapporterer at de ofte eller daglig bruker tid med foreldre på ukedager. Og andelen unge som deltar på organisert aktivitet tre eller fire ganger i uken har økt fra 24 til 42 prosent. 

Álfgeir Kristjánsson forteller:

- Beskyttende faktorer har økt, risikofaktorer har redusert, og rusbruken har gått ned - og dette har vært mer konsistent på Island enn i noe annet europeisk land.

Selv om det kan være vanskelig å bevise at disse virkningene kommer av programmet, er det likevel mye som tyder på dette.

Og selv om det kan være vanskelig for andre land å gjøre akkurat det samme som på Island, så spør likevel artikkelforfatteren:

- Vil ingen andre land komme fram til at fordelene (ved å gjøre som Island) er verdt kostnadene?

 

Vil du lese mer?

Her er mer informasjon:

Kan også anbefale boken "Craving for Ecstacy and natural highs" av Harvey Milkman

Affiliateannonse

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

Innlegget bygger på følgende artikkel:

 

#rus #alkohol #rusfeltet #cannabis #marijuana #narkotika #ungdom #psykisk #psykologi #avhengighet #rusavhengighet #island

Den mest sviktede gruppen

Jeg begynte å sniffe som liten gutt. Jeg prøvde det meste av rusmidler, og jeg har prøvd alle tenkelige måter for å slutte med rusmidler. Jeg fikk barn og familie, og skulle ikke mangle motivasjon for å slutte.

Dette skriver Øyvind Arntzen i en kronikk på Fredrikstad Blad sine nettsider.

- Men ingen ting hjalp før jeg traff noen som stilte krav til meg. Den hjelpen jeg fikk var at jeg ble tvunget til å finne ut at jeg måtte ta tak i livet mitt og jeg måtte gjøre det for mitt eget beste, forteller han videre.

Nå jobber han selv i rusapparatet og er leder for foreningen "Alle kan bli rusfri." 

 

Young drug addict shooting up heroin in abandoned house
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

Bjørnetjenester i kø

Jeg synes det er en tankevekkende kronikk, og at han får satt fokus på viktige poenger. Blant annet skriver Arntzen:

- Slik jeg ser det, er ruspolitikken en ansvarsfraskrivelse uten sidestykke. Hjelpeapparatet har kommet i fokus i stedet for dem de skal hjelpe. Jeg sier gjerne at norsk ruspolitikk er området der bjørnetjenestene står i kø. Fokuset er i dag mest på skadereduserende tiltak.

I denne forbindelse viser til han til LAR-behandlingen, som opprinnelig var ment å være rettet imot de som etter gjentatte behandlingsforsøk likevel ikke klarte å bli kvitt heroin-avhengigheten. Nå gis behanlingen over en lav sko, forteller Arntzen.

 

Rehabilitering blir glemt

- I LAR står den siste bokstaven for «rehabilitering», men denne delen av programmet er aldri satt i verk. De gir medisiner til mennesker som aldri har vært hektet på opiater. Mennesker helt ned i 16 års alder kan få LAR-behandling. 

Han setter det litt på spissen:

- Vi sylter dem ned, nesten som i Russland der vodka brukes for å holde folket nede. Heroin hjelper ikke til annet enn å vedlikeholde et problem. Jeg må si ifra om dette fordi disse menneskene er den mest sviktede gruppen i norsk helsevesen.

 

Still krav og gi muligheter

En av konklusjonene hans er følgende:

- En narkotikapolitikk jeg tror på er å finne de kanskje 25 prosentene som vil endre tilværelsen og gi disse god oppfølging. Det betyr å stille krav og gi muligheter, ha tro på at de kan, se på dem som medmennesker og slutte å stakkarsliggjøre. Man inkluderer mennesker ved å stille krav til dem. I dag brukes for mye av midlene til å springe etter dem som ikke vil.

Hva mener du om narkotikapolikken og om rushjelpen i Norge?

#rus #heroin #avhengighet #rushjelp #rusbehandling #lar

 

90.000 barn vokser opp med foreldre som ruser seg

Hvordan er det for barn å ha rusmisbrukende foreldre? Bare i Norge er det 90.000 barn som har minst en forelder som misbruker alkohol. Historiene er mange og sterke. Her kan du bli litt kjent med en av dem.

Les den sterke fortellingen og se videoen litt lenger nede.

 

The Sad Boy With Tears in Their Eyes on a Black Background
Licensed from: Victority / yayimages.com

 

Visste aldri hva som ventet meg når jeg kom hjem

I en video som er laget av Blå Kors Kompasset får vi møte en person som har vært i kontakt med Kompasset.

Han forteller om hvordan foreldrenes rusmisbruk preget barndommen. En morgen han skulle på skolen oppdaget han at begge foreldrene var svært beruset. Han forteller om dette:

- Resten av den dagen var en svart dag. For når de allerede var så fulle når jeg dro, og jeg måtte dra og være borte hele dagen, så ble dette det eneste jeg klarte å tenke på.

- Jeg klarte ikke å fokusere på skolen, og jeg ville ikke snakke med vennene mine hele den dagen. For jeg visste ikke hva som ventet meg når jeg kom hjem.

 

Vanlige reaksjoner

Når barn lever i en situasjon med alvorlig rusmisbruk hos foreldre vil man gjerne se tegn på mistrivsel hos barnet. Noen reagerer med konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer, andre med nedstemthet og engstelse. 

Noen forsøker å skjule problemene for omverdenen, og en del av barna blir såkalt "flinke barn" som prøver alt for hardt å ikke være til belastning for andre mennesker.

Du kan lese mer om barn av rusmisbrukere i denne opplysende artikkelen.

 

Se videoen her

Video: Blå Kors Kompasset

 

 

En barndom preget av utrygghet

En barndom preget av rusmisbruket hos foreldrene gjorde hverdagen tung for personen som vi blir kjent med i videoen. Han forteller videre:

- Jeg følte vel ikke at min familie var annerledes da jeg vokste opp. For da var det så altoppslukende. Da levde jeg i en verden og var jo klar over at foreldrene mine drakk.

- Men det var akkurat som om jeg ikke registrerte det som et problem.

I voksen alder har han i større grad erkjent hvordan utrygghet har dominert livet, men da var først etter at han fikk kontakt med Kompasset at han knyttet denne utryggheten til det som skjedde i barndommen.

 

En tøff men velkommen opplevelse

Han forteller at det hadde stor betydning å få kontakt med fagpersonene i Kompasset:

- Jeg har merket at små ting jeg har fått muligheten til å snakke om med en person som forstår hva du sier og som forstår hvor du kommer fra, det har vært en veldig ny opplevelse. En tøff opplevelse, men en velkommen opplevelse.

- Det å se at andre sliter med det samme har gitt meg en slags selvtillit, og en slags vilje til å verne om meg selv, og at det nå skal handle om meg. Nå kan ikke jeg ta vare på mine foreldre lenger.

 

Vil du vite mer om Kompasset?

I videoen opplyses det om at det er minst 90.000 barn i Norge som vokser opp i en familie med alkoholproblemer.

De sier også:

- Blå Kors Kompasset hjelper deg videre. Tilbudet vi gir er gratis og uten henvisning

Jeg synes det er flott at vi har lavterskeltilbud som Kompasset, og tror at mange vil kunne ha nytte av nettopp et slikt tilbud. Det er ikke alltid det skal så veldig mye til for at nettopp du kan få det bedre.

#rus #foreldre #rusmisbruk #rusavhengighet #kompasset #alkohol

Hvorfor snakker vi ikke om det som skader oss mest?

I løpet av et år dør det 115.000 mennesker i Europa av alkoholrelaterte skader. Det er alkohol - ikke narkotika - som påfører oss som samfunn de største skadene og kostnadene. Så hvorfor snakkes dette ikke om?

Dette er noen av poengene i et innlegg skrevet av Kari Lossius, som er fagdirektør ved Bergensklinikkene. Hun skriver: 

- Mens «Petter uteligger» i beste tv-tid tar oss med på tur med heroinavhengige «narkiser» og gir oss et innblikk i alvorlige rusrelaterte skader, klubber ulike politiske parti gjennom ja til «pils i park», sterkøl i dagligvarebutikker og ciderutsalg på landsbygda.

Poenget i innlegget hennes er ikke å si at narkotika er lite skadelig. Det er liten grunn til å betvile at mange får livene sine (og livet til de nærmeste) mer eller mindre ødelagt på grunn av alvorlige rusproblemer, hvor heroin og andre narkotiske stoffer blir hyppig brukt.

Likevel er det et nesten fullstendig fravær av fokus på alkoholens skadevirkningen. Vinspalter i aviser og magasiner renner det derimot bokstavelig talt over av.

 

Drunk woman drinking beer over black BW
Licensed from: Mirage3 / yayimages.com


 

Ingen er vaksinert mot avhengighet

Poenget er tvert imot å påpeke at alkoholens skadevirkninger på samfunnet er atskillig større. Det er tross alt langt flere som bruker alkohol. Og alkoholproblemer kan komme gradvis og snikende. Hun skriver:

- Siden ingen av oss er vaksinert mot å utvikle en avhengighet er vi alle tjent med en større åpenhet om skadene og plagene alkohol kan påføre oss. Alkoholavhengighet er en "snikende" lidelse, ofte med glidende overganger mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet. Derfor er vi alle avhengige av å være overvåken med hensyn til eget og andres forbruk.

- Vi må tørre å se på oss selv, telle alkoholenheter og redusere et eventuelt stigende forbruk, og vi må tørre å gi beskjed når vi bekymrer oss for andre. 

 

Flere må få hjelp imot alkoholproblemer

Det som også kan gjøres er å øke tilgangen av og bruken av helsetjenester for mennesker med et problematisk rusbruk. Dessverre er det det sjelden at mennesker med alkoholproblemer faktisk får hjelp for disse vanskene, forteller Kari Lossius:

- Mens rundt 40 prosent av de opiatavhengige i Norge har kontakt med behandlingsapparatet, har bare 5 prosent av de alkoholavhengige et behandlingstilbud.

- Søk hjelp i tide, er hennes oppfordring!

- Selv om rusbehandling kan ta tid og krefter er det rimelig å anta at et alkoholisert liv er betydelig verre. Videre; i etterkant tenker de alle fleste som har fått kontroll over alkoholinntaket sitt at innsatsen i egen behandling definitivt verken var bortkastet eller unødvendig.

En tankevekkende bok om rusmidler som jeg kan anbefale er: . Poenget med boken er at "alle tror de vet mye om rus" - men det er kanskje før de har satt seg inn i hva forskningen sier? Mange myter avlives og filleristes i boken, og den kan kort sagt anbefales.

Affiliateannonse

Hva mener du? Hvorfor fokuseres det så lite på skadene ved bruk av alkohol? Er det politisk ukorrekt å snakke om dette? 

#alkohol #rus #rusproblemer #behandling #terapi #avhengighet #alkoholisme

Når rusen blir løsningen på det meste i livet...

For mennesker med alvorlige rusproblemer er rusen blitt en slags universalløsning på det meste i livet. Da er det ikke nok med kun avrusning. Det trengs hjelp til å imøtekomme komplekse og sammensatte livsproblemer.

Det store spørsmålet er hvordan man kan gi hjelp til et bedre liv!

I dette innlegget vil jeg peke på noen gode poenger fra et intervju med Sverre Nesvåg, ved Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest (KORFOR), som ble trykket i =Oslo.

 


Licensed from: cynoclub / yayimages.com

 

En kapring av hjernens motivasjonssystem

Sverre Nesvåg skrev:

- Problemet er ikke at man liker rusen. Det kan jo alle gjøre. Beskrivelsen av heroinens virkning høres helt super ut for meg. Likingen øker ikke med avhengigheten. Tvert imot, den gode følelsen blir mindre og mindre. Det som øker, er den ubevisste trangen: «Bare må ha det!»

Han understreker at avhengighet av rusmidler handler om mye mer enn den rent fysiske trangen til å ta et rusmiddel. Altså slår han et slag i ansiktet på idéen om at rusproblematikk primært handler om biokjemi. Nesvåg skriver:

- Det som kjennetegner den avhengige, er en fastlåsing i veldig få subjektposisjoner. Det vil si få måter å definere seg selv på, få roller de kan spille i samfunnet. Til slutt er det kanskje bare én: «Jeg er narkoman».

Det blir også slik at rusmidlene kaprer hjernens motivasjonssystem. Rusen blir ikke bare et problem, men også en løsning - faktisk løsningen på det meste. "Rus blir svaret på alle spørsmål."

 

Rusbehandling må være mye mer enn avrusing

Derfor må rusbehandlingen også være mye mer enn bare "avrusing", forteller Sverre Nesvåg:

- Det fins tiltak som ikke sikter mot endring og et bedre liv: Tiltak som bare opprettholder status quo, og ikke bryr seg om hvordan det går med folk videre. For å vurdere om et tiltak er bra for en person, kan vi spørre: Utvider det personens sosiale repertoar, eller låses han eller hun inne?

Han forteller om hva han mener er den største feilen med samfunnets behandling av rusavhengighet er følgende:

- Vi behandler det som en akutt lidelse der utfordringen er å bli rusfri. Vi har ikke tatt innover oss ny kunnskap om avhengighet. Det er en langvarig og kompleks lidelse. Problemet er ikke å bli rusfri, men å fortsette å være det. Vi må hjelpe folk til å klare å forbli rusfri på lang sikt.

Dette er kun et utdrag fra intervjuet. Hele intervjuet leser du på =Oslo sine nettsider.

 

Mye som ikke er godt nok

Det kan være nyttig å lytte til de som selv har rusproblemer eller familiene deres. De vet nok godt hvor skoen trykker når det kommer til om hjelpeapparatet fungerer eller ikke. 

I et intervju med VG.no fortalte Thorvald Stoltenberg, som i en årrekke har måttet se at datteren Nini strevde tungt med rusmisbruk før hun døde i 2014. Stoltenberg mener at det ikke stilles sterke nok krav fra folket om at en skal få bukt med rusproblemene. Han utdyper:

- Politiske vilje kommer jo av politiske prioriteringer, og politiske prioriteringer kommer mye som et resultat av engasjement. Jeg tror det er mange grunner til at folk ikke er mer engasjert. Mange går rundt og tror at det er selvforskyldt.

- Så er det klart at mange narkomane virker lite tiltrekkende. Noen er slitt kledd, har ødelagt tanngard grunnet rusen og snakker utydelig og vanskelig når de er ruset. De er ikke nødvendigvis sjarmtroll, men de er mennesker og de bør reddes

Med andre ord påpeker han at det er en utbredt oppfatning av rusmisbruk er selvforskyldt. Da blir det også kort vei til å mene at personer med rusproblemer må "hjelpe seg selv". 

 

Hjelp til bedre liv

Jeg synes at det er viktig å få fram hva alvorlig rusproblematikk dreier seg om; at det ikke er en "ønsket" levevei, men et resultat av store vansker i livet. En behandling som alene retter fokus imot å få personen til å slutte med rusmidler er derfor også høyst utilstrekkelig for mennesker med store og sammensatte livsvansker.

En veldig god bok som jeg vil anbefale i denne sammenheng er boken "Bedre liv. Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer." 

Affiliateannonse

Hva mener du? Får mennesker med rusproblemer den hjelpen de trenger? Er det nok fokus på å gi hjelp til bedre liv? 

#rus #rusproblemer #rusavhengig #avhengig #psykisk #psykiskhelse #korfor #rusbehandling #behandling

En gripende animasjonsfilm om avhengighet

Nuggets bird er en enkel men gripende animasjonsfilm som gir en uforglemmelig illustrasjon av avhengighetsproblematikk. 

Filmen skildrer en helt spesielt fugl, en kiwi, som for øvrig er New Zealand mest berømte og populære fugleart, kjent som fuglen som ikke kan fly.

- Det er noe usedvanlig gripende med denne kiwiens kamp med avhengighet, skriver Huffington Post om denne filmen.

- Kanskje fordi det er noe så destruktivt menneskelig som kommer fram i denne korte filmen, antyder de videre.

Først står det egentlig ikke så verst til. Kiwien går sin trauste gang, men så skjer det noe.

En mystisk, gylden klump av noe ukjent blir oppdaget, og fuglen prøver den ut - og det utrolige skjer: Fuglen kan fly! Det blir en utrolig opplevelse! En rusopplevelse!

Film: Nuggets bird

 

Livet som blir formørket i fraværet av rusen

Da er det ikke rart at fuglen på nytt tar til seg fra den gylne klumpen neste gang han kommer over den, og igjen kan han fly!

Men nå er det ikke lenger det samme. Han opplever fallet for første gang, fra den (bokstavlig talt) harde landingen.

Nå er suget kommet etter igjen å kunne fly. Det blir mørkere, og det å kunne fly blir det eneste kiwien higer etter. Han går ikke lenger sin trauste gang, men løper for å få en ny rusopplevelse. 

Oppturene i møte med rusen blir korvarige. Fallene hardere. Og verden rundt blir stadig mørkere. Kiwien har fått et avhengighetsproblem!

Og det er derfor med et snev av kafka-stemning filmen dør ut. Tilbake står vi med erkjennelsen av hvordan rusen - som først syntes å være en berikelse - ble en formørkende trussel mot selve eksistensen til fuglen som ikke kunne fly.  

 



Licensed from: Csaba Deli / yayimages.com


 

Når løsningen blir problemet

Jeg synes filmen gir en veldig fin metafor for rusproblematikk. Rusen kan innledningsvis virke befriende, og kan gi inntrykk av å "gi deg noe ekstra" i hverdagen; av å være en løsning på ulike problemer i livet. Men rusen som regel en dårlig løsning på dypere livsproblemer. Etter hvert blir rusen et tilleggsproblem; akkurat slik som i denne filmen.

Derfor er det ikke så rart at mange av de med rusproblemer også har psykiske problemer, og det er ikke alltid så godt å vite hva som kom først. Uansett er det viktig at man møter rusproblemer som noe mer enn vansker knyttet til et rusmiddel. Det vil som regel også være behov for å få hjelp til å få livet sitt på riktig kjøl - ikke bare å slutte med rus. 

På denne bloggen vil jeg skrive mye om rusproblemer i tiden framover. 

#rus #rusproblemer #avhengighet #psykisk #psykiskhelse #alkohol #problemer #video

Hva mener du? Gir filmen et godt bilde av rusproblematikk? Hva handler rusavhengighet om?