hits

Psykologi

Slik tenker en narsissist

Du har helt sikkert møtt noen som er litt i overkant begeistret over seg selv; personer med narsissistiske trekk. Men hva er egentlig narsissisme?

I en video fra TED Ed som er skrevet at W. Keith Campbell får du en enkel men likevel presis beskrivelse av narsissisme. Her kan du se videoen og lese en oppsummering av hvilke poenger den løfter fram.

 

Handsome guy with beautiful face
Licensed from: Sergejs Rahunoks / yayimages.com

 

Tror de er penere, smartere, viktigere enn andre

Narsissus var forelsket i seg selv, og han har gitt navn til et viktig psykologisk fenomen: Narsissisme. Dette kan ses på som en oppsvulmet, og av til ødeleggende, opptatthet av seg selv. 

Men narsissisme er også et sett av personlighetstrekk som er undersøkt av psykologer.

En psykologisk definisjon av narsissisme er et oppblåst, grandiost selvbilde.

- I en viss forstand så tror en narsissist at han eller hun har et bedre utseende, er smartere, og erviktigere enn andre mennesker - og at man derfor har rett på spesialbehandling.

 

To former for narsissisme

Psykologien beskriver to former for narsissisme: 1) den grandiose, og 2) den sårbare.

- Den grandiose narsissismen er kjennetegnet av utadvendhet, dominans, og søken etter oppmerksomhet. Den grandiose narsissisten søker etter oppmerksomhet og makt, av og til som politikere, artister eller kulturelle ledere.

Det betyr selvsagt ikke at alle i slike stillinger har narsissistiske trekk; mange søker slike posisjoner av gode grunner som f.eks å utnytte sitt fulle potensiale, eller å hjelpe andre. En med narsissisme gjør det imidlertid på grunn av den status og oppmerksomhet som følger med det.

- Den på den andre siden kan den sårbare narsissisten være stille og reservert, men han eller hun har en selvfølelse som svært lett blir krenket.

I begge tilfeller er narsissistiske trekk noe som viser seg i det lange løp, og narsissisten har en tendens til å velge egoistisk. Narsissistiske ledere vil derfor ha lett for å ta risikofylte og uetiske beslutninger. Narsissistiske partnere kan være uærlige og utro. Når deres rosenrøde syn på seg selv blir utfordret, kan de bli sinte og aggressive. 

  

Her kan du se videoen om narsissisme

 

En ekstremvariant

I sin ekstreme variant kommer disse trekkene til syne som en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Sentrale symptomer er et oppblåst selvbilde, problemer med empati, en følelse av å ha rett på særbehandling, og et stort behov for beundring. Kun 1-2% av befolkningen har dette, og diagnosen gis kun til voksne.

Det kalles bare en personlighetsforstyrrelse dersom disse symptomene så og si har "tatt over livet", og at de skaper betydelige problemer i hverdagen. 

- Tenk deg at du i stedenfor å være genuint opptatt av dine barn og ektefelle, bare bruker dem til å få oppmerksomhet og beundring.

- Eller tenk deg at du i steden for å tåle konstruktiv kritikk alltid svarer med å overbevise de andre om at de tar feil. 

 

Hva forårsaker narsissisme?

Tvillingstudier tyder på at det er en sterk genetisk komponent, samtidig som miljøbetingelser også har betydning.

- Foreldre som i overdreven grad opphøyer barna sine kan fostre grandios narsissisme, mens kalde og kontrollerende foreldre kan bidra til sårbar narsissisme.

Kulturen har også betydning. Narsissisme ser ut til å være vanligere i individualistiske kulturer med idealer knyttet til å promotere seg selv. F.eks har narsissistiske trekk vært i en gradvis økning i USA siden 1970-tallet. 

 

Mulig å bli frisk?

Avslutningsvis blir det spurt om det er mulig å bli kvitt narsissistiske trekk?

- Svaret som gis er at ja, alt som bidrar til ærlig refleksjon over egen oppførsel og omsorg for andre kan være til hjelp. Psykoterapi eller det å øve på å ha medfølelse kan med andre ord derfor være nyttig.

Men slik selvforbedring kan være svært tungt for en narsissist fordi man tvinges til å se seg selv ifra en ikke-sjarmerende synsvinkel.

Nært beslektet med narsissisme er psykopati. En psykopat har mange narsissistiske trekk. For deg som vil lære mer om temaet kan jeg anbefale boken "Psykopati."

Affiliateannonse

#narsissisme #narsissist #personlighet #personlighetsforstyrrelse #psykisk #psykiatri #psykologi #psykiskhelse

- Du er ikke ødelagt

Den japanske kunstformen Kintsukuroi går ut på å reparere ødelagt keramikk med gull, slik at gjenstanden blir sterkere og vakrere nettopp fordi den har blitt knust. Kan det samme gjelde for oss mennesker?

Dette reflekterer psykolog Tommy Sotkajærvi om i dette flotte innlegget, som er blitt vist svært mange ganger på Facebook.

 

- Psykiske lidelser har en lei tendens til å få oss til å føle at det er noe galt med oss. Men du er ikke ødelagt, selv om du er knust, sier Sotkajærvi i videoen.

Jeg synes denne videoen har et viktig budskap. Stigmatiseringen knyttet til å ha en psykisk lidelse kan være like vanskelig å håndtere som selve lidelsen. 

- Psykiatriske pasienter kjemper ikke bare en daglig kamp mot sykdommen, de slåss også mot omfattende fordommer og stigmatisering. Det viser en ny, norsk studie.

 

Put a sad pessimisic face on, sadness and depressive emotions co
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Psykologisk.no skriver om dette:

- De intervjuede beskriver konkrete situasjoner hvor tidligere nære venner ikke lenger henvender seg til dem i samtaler, at de ikke lenger kan slappe av i det offentlige rom, og kolleger som stivner når de psykiske problemene kommer opp som emne i samtale.

- De setter ofte sin psykiske lidelse i kontrast til en somatisk lidelse: Ingen kvier seg for å snakke om influensa, ingen venner setter et tilfelle av lungebetennelse i voksen alder i sammenheng med en lungebetennelse tidlig i tyveårene. Dette er derimot tilfelle når de intervjuede beskriver sitt liv med psykiske lidelser.

Da er slike bidrag som denne videoen viktige for å få korrigert noen av disse fordommene.

Å ha en psykisk lidelse er ikke et tegn på svakhet, men det krever stor styrke å leve med psykiske problemer.

 

Hva mener du? Er det et problem med fordommer og stigmatisering mot psykiske lidelser?

#psykisk #psykiskhelse #psykolog #video

Å hjelpe andre

Å hjelpe andre er noe av det enkleste og mest effektive man kan gjøre for å oppnå positiv humørforbedring. Dette er bevist gang på gang i ulike forskningsprogrammer.

Dette skriver Kristian Hall i et fint innlegg, som jeg har fått tillatelse til å dele her på bloggen. Han skriver videre:

Dette er en av grunnene til at jeg skriver bøker og blogginnlegg, kanskje den viktigste grunnen. Det gir meg en enorm følelse av mening, mye fordi jeg ofte får tilbakemelding fra lesere om at det jeg skriver faktisk er betydningsfullt for dem. Jeg vet at det jeg skriver gjør en forskjell.

 

Pretty hipster holding heart pillow
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

- Det som er genialt med å hjelpe andre er at det fins tusenvis av måter å gjøre det på. Å skrive er ikke for alle, men man kan finne mange forskjellige måter som passer deg og din livssituasjon. 

Jeg har tidligere referert til et forsøk jeg gjorde for egen del. Jeg tok ut 200 kr i 20-kroninger, og ga disse til tiggere langs Karl-Johans gate i Oslo. Man kan si mye om å gi til tiggere, men jeg kan love deg dette - jeg har aldri fått så mye godfølelse fra 200 kr noen gang! 

En annen ting som er bra med å gjøre noe for andre, er at du kan gjøre dette selv om du selv føler deg for jævlig. Selv om du er angstfylt og deprimert kan du finne ting å gjøre for andre. 

- Du kan for eksempel besøke ensomme eldre, ta en kaffe og slå av en prat. Dette er vinn-vinn, fordi det i seg selv er en hyggelig aktivitet. Du finner ikke et mer takknemlig publikum enn et eldre menneske som ikke har mange nok å snakke med.

Et annet alternativ er å finne en småbarnsmor eller -far, og tilby deg å sitte barnevakt noen timer. Dette er også vinn-vinn, fordi det er vanskelig(ere) å være deprimert rundt unger, og fordi foreldrene vil være deg evig takknemlig. Alternativt, kan du tilby å gjøre noen ærend for dem, eller komme på besøk og lage middag.

- Det fins så mange ideelle saker der ute som formelig skriker etter flere frivillige.

Alt fra lokalt arbeid i idrettsorganisasjoner til internasjonale saker som fredsarbeid eller miljøsaken. Ta med deg en søppelsekk og gå ned i fjæra og plukk opp plastavfall. Moder Gaia og det lokale fugle- og dyrelivet vil takke deg.

Det fins folk som har gjort det til en vane å spørre alle de møter om de kan hjelpe dem med noe. De gjør det fordi de har blitt hekta på den godfølelsen som følger. Du trenger naturligvis ikke ta dette prinsippet så langt, men poenget er klart - å gjøre noe for andre løfter humøret, og oppleves meningsfylt. Og du kan gjøre det til tross for depresjonen eller angsten, med mindre du er så syk at du er sengeliggende.

- Når jeg skriver dette til deg, og til dere, ser jeg for meg en hær av gode gjerningsmenn og -kvinner. Tenk så mye godt vi kunne gjøre sammen hvis vi alle gjorde litt mer! 

Merk at noen har det motsatte problemet, de gjør så mye for andre at de blir nærmest selvutslettende. De tar på seg alle andres problemer, og dytter vekk sine egne, til det ikke går lenger, og de opplever et sammenbrudd. Det fins en balanse her, og det er viktig å finne den.

Hvis du har lyst til å prøve dette, se om det kan føre til en forbedring av humøret, kan frivilig.no være et godt sted å starte. Alternativt kan du kontakte din lokale Røde-kors-avdeling, eller Frankiskushjelpen

- Hvis livet ditt er virkelig grusomt, kan du tenke at det får så være, men at du likevel kan hjelpe andre. Og hvem vet - kanskje livet ditt endres til det positive som et resultat.

Les mer på kristianhall.no.

Han har også skrevet boken Opp fra avgrunnen - som kan anbefales.

#depresjon #kristianhall #hjelp #frivillig #vennlighet #selvhjelp #psykisk #psykishelse

Selvmedfølelse - et redskap for å redusere stress

God håndtering av stress forutsetter at vi er i forkant. Vi kan redusere stresset ved aktiv bruk av selvmedfølelse, skriver Johanne Teigar Jacobsen.

Dette forteller Psykologisk.no i en artikkel om betydningen av å ha medfølelse med seg selv, også kalt selvmedfølelse. Jacobsen som er psykolog skriver videre.

 

heart
Licensed from: anelina / yayimages.com

 

- De fleste av oss ønsker mindre stress i livet sitt. Det beste vi kan håpe på, er imidlertid en pause av og til. For det vil sannsynligvis alltid være mye å gjøre. Det vil ikke være nok tid. Og de aller fleste har med seg en indre kritiker som skaper uro.

Et viktig poeng er derfor at vi trenger å øve oss på å håndtere stress gjennom å være i forkant. - Når det stormer som verst, er det for sent å lære seg nye strategier, mener psykologen. 

I artikkelen beskriver hun hva stress er for noe. Det kan du lese mer om her.

 

Å behandle seg selv som en god venn

Jacobsen forteller også om hvordan det å jobbe med selvmedfølelsen kan være en slik stressmestringsteknikk som vi kan øve på. Hun forteller:

- Selvmedfølelse går helt enkelt ut på å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn.

Hun skisserer følgende tre komponenter som inngår i en slik selvmedfølelse:

  1. Vennlighet: Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.

  2. Fellesmenneskelighet: Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.

  3. Mindfulness: Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.

 

Begynn med å observere din indre dialog

Hun skriver at det kan være vanskelig å bli mer vennlig innstilt imot seg selv - men at det er viktig, og at det hjelper.

- Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen.

- Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?

I artikkelen gir hun også flere råd omkring hvordan du kan redusere stress.  Hun nevner spesielt:

- På sin nettside har Kristin Neff presentert flere øvelser som kan hjelpe deg med å øve opp selvmedfølelsen din. Sett av tid til å vurdere om noen av øvelsene kan være noe for deg. 

En nyttig bok som kan anbefales er Å bygge selvtillit gjennom selvmedfølelse.

Affiliateannonse

#selvmedfølelse #selvhjelp #stress #psykisk #angst #depresjon #terapi

Har du alt for høye krav til deg selv?

Jaget etter å stadig å være flinkest, best, og penest er slitsom i lengen. Stiller du alt for høye krav til deg selv, fører det du til at du aldri føler deg "god nok." Ved å bli bevisst på grunnene bak perfeksjonismen kan det være lettere å myke opp de strenge kravene man har til seg selv. 

Skam er en viktig følelse som gjerne ligger under perfeksjonismen, noe som er godt belyst i boken Uro av Finn Skårderud. Han sier mye klokt om jaget etter å stadig skulle prestere, og hvordan skammen kan være grunnen til behovet for å være så utrolig "flink".

 

Tall casual man in jeans posing
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com


 

Å leve av andres bekreftelse

I boken Uro gir Skårderud en fin beskrivelse av det han kaller "de flinke barna." Dette er personer som han beskriver som overtilpassede, de strekker seg lenger enn det som godt er, framstår som flinke, dyktige, nesten perfekte - men på veien mister de seg selv, og under overflaten skjuler det seg et psykologisk drama.

Han forklarer at de flinke barnas stadige higen etter å prestere er en kompensajon for en mangelfull opplevelse av å være elsket, verdsatt og anerkjent. På en måte er de fastlåst i skammen over hvem de er, noe de hele tiden dekker over ved å stadig framstå som flinke.

- De flinke barna klarer alt. Og det er alt de klarer, skriver Skårderud om dette.

Å leve slik er strevsomt, men om man ikke føler man har noe alternativ, så er det ikke annet å gjøre enn å bare fortsette å prestere. Finn Skårderud trekker her opp linjene til personene i Franz Kafka sitt dystre univers. Flere av disse er slike overytere, som dekker over skammen ved å være flinke:

- De er besatt av perfeksjon, skriver Skårderud.

- Men hva er det perfekte verdt om det ikke kan bekreftes av de andre? Det kafkaske individ er altså ikke sikker på om det er til og er derfor henvist til en narsissistisk streben etter applaus. 

Med andre ord: jaget etter å være noe stort i andres øyne springer ofte ut av en opplevelse av å være veldig liten i egne øyne, og man blir avhengig av andres bekreftelse for å føle at man er noe.

 

Flukten fra følelsene

I boken Uro trekker Finn Skårderud fram to noveller som han ser på som høydepunktet i Kafka sitt samlede forfatterskap, nemlig "Den første sorgen" og "En sultekunstner."  I begge disse bøkene er det slike overytere som har hovedrollen. Begge vier livet sitt totalt til en bestemt form for prestasjon, og på denne måten lykkes de med å flykte fra det øvrige.

- De dreier seg begge om hvordan eksistensen henger i en tynn tråd. "En sultekunstner" kan også leses som et intenst konsentrat av anorektikerens psykologiske dramaer, mener Skårderud.

Kakfa sine fortellinger er dyster lesning, og det er ikke akkurat mestringshistorier vi får lese. Snarere tvert imot: personene bukker bokstavelig talt under; livet tar knekken på dem. Finn Skårderud uttrykker likevel at nettopp disse historie har noe å gi til mennesker med vanskelige liv. Han skriver:

- Forfatterens skikkelser tar på seg en skam og bærer den for oss. Kanskje han har reddet liv på den måten.

 

Å forholde seg til skammen

Strever du med noe av det samme som disse personene? Er livet ditt også en stadig kamp for å prestere bra i andres øyne? Er du perfeksjonistisk til alt du foretar deg, og føler at verden raser sammen når du ikke får ting til?

Da kan det være nyttig for deg å kjenne til skam. Skam er strengt tatt ikke noe mer enn en følelse. For noen er skammen en så integrert del av personligheten at det er vanskelig å betrakte den som dette; som en følelse. Skammen oppleves heller som et bevis på at "det er noe galt med meg."

Og så strever man videre, med iherdige bestrebelser for å prestere og være flink - men likevel: man skammer seg. 

Heldigvis finnes det muligheter til å forholde seg til denne skamfølelsen på en ny og sunnere måte - og dermed også å roe ned jaget etter det perfekte. Første steg er å bli bevisst skammen, og å begynne å forholde seg til det den egentlig er: en følelse. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Så er det også mye man kan gjøre for å dempe skamfølelsene, og for å framelske andre følelser. En viktig lekse å lære seg er å se når noe er "godt nok". Perfekt blir det aldri uansett, uansett hvor hardt du prøver. Les mer om hvordan du kan tenke mer hjelpsomme tanker her.

Vil du lære mer om skam og om "det flinke barnet"? Da anbefaler jeg boken "Uro."

Affiliateannonse

#spiseforstyrrelser #skam #psykisk #psykisklidelse #finnskårderud #uro

Å forholde seg til en som er paranoid

Paranoia betyr forfølgelsesvanvidd, men det trenger slett ikke bety at man tror man blir forfulgt av FBI, romvesener, eller at man tror at man er utsatt for andre store konspirasjoner. Oftere handler paranoia om en lett krenkbar selvfølelse hvor projisering blir hyppig brukt, og som kan gi grobunn for aggresjon, sjalusi og relasjonsproblemer.

Paranoia skaper trøbbel både for den som har dette problemet selv - og for de nærmeste personene rundt den paranoide. I dette innlegget vil jeg forsøke å gi deg et ørlite innblikk i den paranoides verden. En slik kunnskap kan være av betydning både for den som selv har disse trekkene, og for den som lever tett på noen med paranoide trekk.

 


Bilde: Youtube

 

Kommer i mange grader

Å være paranoid kan ta mange former, og det er helt spekter av alvorlighetsgrader. I ene enden av skalaen har vi de som får livet sitt ruinert og ødelagt av paranoide vrangforestillinger; det kan ta form av psykoser og schizofrenier - gjerne med lange sykehusinnleggelser. 

Å ha det slik kan veldig enkelt sammenlignes med å ha mareritt. Du har antakelig selv hatt slike mareritt, hvor du på verste vis er forfulgt og truet på livet. Tenk bare hvordan det måtte være å aldri våkne opp fra dette marerittet. Mennesker med alvorlige paranoide vrangforestillinger trenger mye hjelp på å gjenvinne den aller mest grunnleggende tryggheten i livet. 

I andre enden av skalaen kan paranoia være et trekk hos relativt friske mennesker - men hvor nære relasjoner ofte preges av disse trekkene. For noen skaper dette tillitsproblemer, som gjør at man ikke våger å gå inn i nære relasjoner. For noen skaper det sjalusi. For noen blir det en kontinuerlig stressfaktor som gjør langvarige forhold disharmoniske og preget av mistenksomhet og kritikk.  

 

Hva er det å være paranoid?

Webpsykologen skriver i et fint innlegg om temaet:

- Den paranoide har en tendens til å oppleve sine indre emosjonelle konflikter utenfor seg selv. På sett og vis kan det forstås som indre konflikter iscenesatt på utsiden, og på den måten får individet en større avstand til vanskelige tanker, følelser og impulser.

Dette er noe man kaller "projisering", det vil si at ens egen indre tilstand blir "projisert" eller kastet ut på de andre. Det er nesten som med en projektor: Denne slenger ut f.eks en videofilm slik at den vises på en lerret; den projiserer bildene opp på veggen. 

Noe lignende skjer hos den paranoide. Det kan for eksempel være at man er veldig redd for å bli kritisert, og man projiserer da "onde hensikter" inn i det som andre personer sier. 

 

Rhino Thue

Jeg vil gi deg et eksempel på hvordan dette kan utspille seg i praksis. Du kjenner kanskje til Rhino Thue? Det er en av komiker Espen Eckbo sine fantastiske karakterer, og uten at jeg vet hvor gjennomtenkt det er fra Eckbo sin side, så gir Rhino Thue en treffende karikatur av et menneske med paranoide trekk. 

For oss som ser på situasjonene som han vikler seg inn i er det ganske så åpenbart at Rhino er i utakt med virkeligheten. Han tillegger andre mennesker onde hensikter som de (vanligvis) ikke har; han føler seg krenket og ydmyket; han reagerer med sinne og konflikt; og han gjør det mer eller mindre umulig for den andre å få mulighet til å forklare sine egne intensjoner. 

Kort sagt: han projiserer sin egen usikkerhet og lave selvfølelse, og får det til å virke som om det er de andres intensjoner å krenke ham, å fryse ham ut, og å starte en krangel. Her er to videoer som på tragikomisk vis illustrerer denne dynamikken.

 

 

 

Den krenkede selvfølelsen

Som vi ser skal det lite til før den krenkede selvfølelsen kommer fram hos Rhino. Å være paranoid handler for mange om et svært skjørt selvbilde, som kan trues med den minste fornærmelse - selv om fornærmelsen kanskje slett ikke var tiltenkt. 

Når selvbildet trues på denne måten får personen behov for å forsvare seg, og dette forsvaret tar ofte form av aggresjon og sinne som rettes utover. Man kan si at primærfølelsen hos den paranoide er frykt - altså at man blir redd - mens sekundærfølelsen, det vil si den følelsen som utløses av å være redd, blir sinne. Derfor virker den paranoide ofte irritabel, harselerende, kverulerende, sint, og så videre.

På et mer grunnleggende plan handler det kanskje snarere om frykt for å få selvbildet sitt trampet på; frykt for å kjenne seg som et dårlig, svakt og uelsket menneske.

 

Behov for profesjonell hjelp

Det kan være vanskelig å forholde seg til en person med paranoide trekk, men det er som sagt svært ulike grader av hvor alvorlige og forstyrrende disse trekkene er.

Å få mer forståelse for hva problemet handler om er et viktig steg på veien til bedring - enten du selv er mye paranoid, eller om du lever tett på noen som har det slik.

Langvarig samtalebehandling kan være til hjelp for den som er paranoid, og kan bidra til å gradvis bygge opp et skjørt selvbilde, slik at behovet for å projisere dårlige følelser ut på andre kan bli redusert. 

Personer som blir veldig lett krenket vil ofte streve med sinneproblemer, og det å jobbe med egen håndtering av sinne kan også være viktig for å skape større trygghet i nære relasjoner. Å erkjenne egne problemer kan gi muligheten for å få gjort noe med det.

Vil du lese mer, anbefaler jeg boken Hvordan mestrer du sinne? Selvhjelpsløsninger for menn

Affiliateannonse

#paranoia #personlighet #personlighetsforstyrrelse #psykisk #psykologi 

En vei ut av selvdestruktive tanker

Vet du hva som skjer når du tenker en tanke veldig mange ganger? Jo, det er som når du går den samme ruten i skogen igjen og igjen - det blir til slutt en sti.

Dette er nyttig å vite for alle som har en tendens til å tenke veldig negativt - og som tror at de er dømt til å ha det sånn for alltid. 

 

En tanke er en tanke

Det du tenker er ikke nødvendigvis sant, bare fordi du tenker det. Det er forskjell på en tanke og en sannhet. Om du stadig tenker at du er udugelig, så blir det ikke litt mer sant for hver gang du tenker det. Men det blir en stadig sterkere forbindelse i hjernen din for å tenke nettopp denne tanken. 

Om du har kommet inn i tankemønstre preget av selvkritikk, håpløshet, at verden er ekstremt truende og farlig, at den er urettferdig, eller hva det måtte være... ja, så er dette bare tanker. Tanker er mulige å re-vurdere. 

Original Idea
Licensed from: kentoh / yayimages.com

 

Den dårlige nyheten er at det kan kreve hardt arbeid. Igjen passer skogsmetaforen inn. Har du gått opp en veldig tydelig og fin sti, så kan det være strevsomt å skulle begynne å trakke opp en helt ny sti i villmarken. Men om du ikke begynner, ja, så blir det nok heller ingen ny sti. 

 

Ekte og tenkte problemer

Jeg er enig i at det er lettere sagt enn gjort å bryte ut av selvdestruktive tankemønstre. Og jeg er ingen forkjemper for idéen om at "det er bare å tenke positivt, så løser alle problemer i livet seg."

Som psykiater Ingvar Wilhelmsen sier:

- Det er ingen som sier «bare smil, så går alt bedre». Jeg sier «nå må du tenke nøye over hva du holder på med her i livet». For det er så mange ekte problemer du må ta. Ikke ta noe i tillegg, for det er det folk ofte gjør.

- Vi må holde oss til sannheten, sier jeg til dem. Tenkte problemer er verre enn ekte, for ekte problemer er begrenset av virkeligheten, tid, rom og sted, du kan få informasjon, gråte litt, få trøst og finne en løsning. Tenkte problemer har ingen grenser. Og så er de prinsipielt uløselige, de er jo ikke her. 

 

Røde og grønne tanker

Psykolog Solfrid Raknes står bak det gode konseptet "Psykologisk førstehjelp." Det er et materiell for å lære selvhjelpsteknikker ved ulike psykiske problemer, og helt sentralt står tanken om at det finnes røde og grønne tanker. 

Røde tanker er tanker som gjør vondt verre, som bare skremmer oss, gjør oss triste, sinte, og som gjør situasjonen man står overfor enda vanskeligere enn den allerede er.

Grønne tanker er tanker som forholder seg konstruktivt til samme situasjon, som er realistiske, men som ser etter løsninger, muligheter, og det positive som tross alt er der. 

For pasienter med f.eks depresjon kan det å utfordre egne negative tanker være begynnelsen på en ny vei i livet. Det ligger store muligheter for å få det bedre dersom man tar inn over seg at det er en sammenheng mellom hvordan man tenker og hvordan man føler seg - og at man er villig til å utfordre egne selvdestruktive tankemønstre. 

Men skal du gå opp en helt ny sti midt ute i villmarken, må du være forberedt på at det kan ta tid. Det kan godt hende du skulle hatt noen med deg til å vise vei, spesielt i starten. Å søke hjelp for eksempel hos en psykolog, eller å ta et KID-kurs, kan være en god start.

Selvhjelp kan også være nyttig, og jeg anbefaler bøkene til nettopp Ingvard Wilhelmsen og Solfrid Raknes, som for eksempel:

Sjef i eget liv og Psykologisk førstehjelp

Affiliateannonser

#depresjon #selvhjelp #terapi #psykoterapi #angst #psykologi

Ikke vær så slem mot deg selv

Ingen tør lenger være vanlig. Vi tillater oss ikke å være fornøyde - ikke før livet blir perfekt. Men det er alltid noe som skulle vært annerledes: den tingen med kroppen din som kjennes flaut, alt du ikke er flink nok til, viljestyrken som stadig brister.  

Slik omtales boken "Ikke vær så slem mot deg selv" av forlaget. Den er skrevet av psykolog Per-Einar Binder, som er professor i psykologi. 

 


Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Det er en god tittel som fanger opp et sentralt trekk som ofte ses hos personer som har utviklet en psykisk lidelse. 

For eksempel: Den deprimerte har en tendens til å tenke fryktelig negative tanker om verden, framtiden, men ikke minst også om seg selv. Det kan være tanker av typen: "Jeg duger ikke," "Jeg får ingenting til," "jeg er et håpløst tilfelle", "jeg er slett ikke verdt å elske," og så videre. 

Det er viktig å påpeke at psykiske lidelser ofte utvikler seg av helt andre grunner enn at man tenker så fryktelig negativt - det kan handle om traumer, mobbing, stress, belastninger, ensomhet, genetisk sårbarhet, og i hele tatt veldig mye forskjellig. Samtidig fører psykiske lidelser gjerne med seg en tendens til å tenke negativt om seg selv, og på sikt kan slike tankemønstre være en de meste sentrale forholdene som opprettholder den psykiske lidelsen.

 

Urealistiske idealer

Å tenke veldig negativt omkring seg selv handler imidlertid om mer enn psykiske lidelser. Det handler også om hvilke idealer vi har. 

 

Vi sier ting til oss selv som vi aldri kunne fått oss til å si til en venn.

Ungdom som vokser opp idag er kalt generasjon perfekt - eller generasjon prestasjon - noe som handler om at det er blitt veldig utbredt å ha skyhøye krav til seg selv, å være (over)opptatt av å prestere, se bra ut, og kort sagt ha en veldig flott fasade. 

Når det perfekte er idealet, så gir dette grobunn for negative tankene og selvbebreidelse - ganske enkelt fordi ingen er perfekt. 

Per-Einar Binder vektlegger i boken at han som psykolog har sett igjen og igjen at vi mennesker snakker til oss selv med ord som rett og slett er slemme.

Det kan være lurt å stoppe litt opp og tenke over nettopp dette. Hvordan snakker du til deg selv? Hva som kjennetegner din indre dialog, vil også prege ditt selvbilde - og hvordan du har det. 

 

Å komme ut av krigen med seg selv

Boken "Ikke vær så slem mot deg selv" handler om hvordan vi kan finne en vei ut når vi har kommet inn i destruktive mønstre for hvordan vi forholder oss til oss selv. Det er ganske tragisk når vi blir vår egen verste fiende, og det vil også lett kunne prege vårt forhold til andre mennesker. Kan du ikke elske deg selv, hvordan skal du da kunne elske andre? 

Det ligger et viktig budskap i å akseptere det uperfekte. Det uperfekte ved deg selv. Og det uperfekte ved menneskene rundt deg.

Forlaget konkluderer omkring boken på denne måten: 

Ved å innse at vi kan møte oss selv med den samme medfølelsen som vi kan ha for andre, og ved å søke mot et fellesskap med alle de ufullkomne menneskene rundt oss, kan vi finne en dyp mening i det rike, ufullkomne og nesten helt vanlige livet.

Har du lest denne boken? Om du ønsker å bli mindre slem mot deg selv, så er det kanskje ikke så dumt. Du kan kjøpe boken her.

Affiliateannonse

#psykisk #psykiskhelse #depresjon #terapi #selvhjelp #selvmedfølelse #perfekt #uperfekt #generasjonperfekt #generasjonprestasjon

Psykiske lidelser er usynlige, men det betyr ikke at de er mindre reelle

Det er enklere å ta sykemelding fra jobben på grunn av en brukket fot enn på grunn av en depresjon. Men selv om psykiske lidelser er usynlige, er de ikke desto mindre reelle.

Denne tegningen av Tegnehanne får virkelig fram dette paradokset mellom fysiske og psykiske sykdommer, så den måtte jeg bare dele.

 

Det er et hav av nyanser som bør nevnes i denne sammenheng. For eksempel så er det slett ikke slik at det er noen konkurranse mellom psykiske og fysiske sykdommer om hvem som er verst, eller hvem det er mest synd på. Verken fysiske eller psykiske sykdommer er noe folk ønsker. 

Slike sammenligninger blir som å skulle velge mellom pest eller kolera.

 

Stigmaet kan være like vanskelig å håndtere som den psykiske lidelsen

Poenget med bildet er (antakelig) snarere å vise at det er påfallende lav status knyttet til psykiske lidelser - og at det er det behov for å få gjort noe med.

Denne lave statusen kan i en del tilfeller være like vanskelig å håndtere som selve den psykiske lidelsen. For mange blir stigmaet som er knyttet til psykiske lidelser en ganske betydelig tilleggsbelastning. 

Eller for å si det på en annen måte: Det er ille nok som det er å gå gjennom en depresjon, en psykose, en handlingslammende angst, osv. Når man attpåtil må leve med skammen over å ha det slik, så blir "psykisk lidelse - stigma - skam" fort en selvforsterkende sirkel som ikke er så lett å bryte ut av.

Heldigvis har mange av tabuene rundt psykisk helse begynt å smuldre opp de siste - men det er enda mange igjen. 

Hva synes du? Hvorfor er psykiske lidelser så vanskelig å få forståelse for i motsetning til fysiske sykdommer? Er psykisk lidelse fremdeles tabubelagt?

#psykologi #sykdom #fordommer #stigmatisering #psykisklidelse #psykisk #tabu #skam

- Sykdom skyldes uflaks

Livet ditt avgjøres ikke av om du spiser kneip eller Fedon-brød. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom.

Dette forteller lege Ståle Fredriksen til forskning.no. Han har tatt doktorgrad på temaet "Bad luck and the tragedy of modern medicine", eller halvveis presist oversatt "Uflaks og den moderne medisins tragedie."

- I avhandlingen hevder Fredriksen at vi bør slutte å tenke at syke mennesker har pådratt seg sykdommene gjennom uansvarlig livsførsel, skriver forskning.no.

Legens poeng er at medisinens tragedie er at vi har glemt uflaksen. Denne forglemmelsen gjør medisinen unødig hard og umenneskelig, mener han.

- Kan det samme sies om psykologien eller psykiatrien? Om læren omkring hvem som blir psykisk syke og hvem som ikke blir det?

 


Licensed from: aetb / yayimages.com


Det er mange grunner til å ha samme perspektiv også om psykiske lidelser. For eksempel:

Vi er født med ulik biologi. Det er ingen som kan velge om de vil bli født med gener som bærer i seg større risiko for f.eks ADHD, angst, depresjon, schizofreni, eller hva det måtte være. Det er snakk om flaks eller uflaks.

Vi vokser opp med vidt forskjellige oppvekstbetingelser. Noen har alt på stell; andre må kjempe for å få hverdagene til å henge sammen. 

Gjennom livet vårt skjer det en uendelig rekke av tilfeldigheter. Noen får gode venner, andre blir alvorlig mobbet; noen tjener godt, andre blir fattige; noen får hjelp i rett tid, andre sviktes når hjelpen trengs.

- Noe av det vi oppnår eller ikke oppnår handler om vår innsats, men oftere enn vi tenker er det snakk om flaks og uflaks. 

 


Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

 

Vi strever imidlertid med å akseptere slikt. Vi liker at det som skjer i verden er logisk, og at alt som skjer i livet er rettferdig. At 1 + 1 alltid blir 2. Innenfor psykologien kan dette forklares ut i fra et behov om å gjøre verden forutsigbar. For da oppleves den også som tryggere.

- Derfor: Så lenger vi lever sunt, så "regner vi med" å leve lenge og godt. Og skyggesiden av dette: Når vi ser at andre blir syke eller får vanskelige liv, ja så tenker vi at de selv må være skyld i dette!

Legens perspektiv er derfor både frigjørende og utfordrende. Han poengterer tydelig:

- Livet er ofte urettferdig. Vi får ikke alltid som fortjent. Denne innsikten bør få oss til vise mer barmhjertighet og større forståelse overfor andres lidelse.

- Ikke minst fordi vi plutselig kan få bruk for denne barmhjertigheten selv.

Vil du lese mer om psykologiske perspektiver på flaks og uflaks? Her er en artikkel fra Karl Halvor Teigen.

#psykisklidelse #flaks #uflaks #medisin #forskning #angst #depresjon #adhd #schizofreni #sykdom #helse

Når vi skammer oss for mye

Skammer du deg for mye? Skamfølelsen er vanskelig å gripe tak i, men kan farge hele ens vesen.

Dette skriver psykolog Johanne Teigar Jacobsen på Psykologisk.no. For noen tar skammen en alt for stor plass i livet, og det er ikke sikkert at de tenker bevisst på dette. For noen er skammen en så integrert del av personligheten, at man kanskje tenker at "jeg bare er sånn," "det er noe galt med meg", "jeg fortjener ikke å bli satt pris på," og så videre.

- Skammen er ofte en veldig viktig del av lidelser som sosial angst, depresjon og traumelidelser. Den er også en viktig del av ulike personlighetsforstyrrelser.

 


Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Skammen er naturlig

I dette innlegget vil jeg dele noen av utdragene om skam fra den nevnte artikkelen. Psykologen skriver:

- I likhet med andre grunnleggende følelser som tristhet, sinne, glede og nysgjerrighet, er skam en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i. Hver og en av oss har kjent skam på kroppen og vet hvordan følelsen får en til å ville synke ned i bakken og forsvinne.

Hun poengterer at skammen er veldig naturlig. Det vil si: Det er en del av våre medfødte følelser, og den har en viktig sosial funksjon. Tenk bare på personer du kjenner som "ikke eier skam i livet" (!). Atferden slike mennesker viser, er sannsynligvis slett ikke noe ideal som du strever etter - og isåfall skal du i utgangspunktet sette pris på at du er utstyrt med en evne til å skamme deg. 

 

For noen tar skammen overhånd

Men for noen har skammen som sagt tatt en alt for stor plass i livet. Hva da?

Psykolog Johanne Teigar Jacobsen skriver:

- Skamfølelsen er del av vårt følelsesrepertoar fra svært tidlig alder, men forsterkes også gjennom læring. Å erfare skam er betydningsfullt for barnets sosialiseringsprosess. Samtidig vet vi at barn som vokser opp med stadige påminnelser om egen utilstrekkelighet, som blir oversett eller straffet, fort lærer å skamme seg for mye.

Og videre:

- Når man først har erfaring med å skamme seg, er forventingen om fremtidig skam i seg selv nok til å påvirke hvordan man handler. Slik fremhever skam hvor hvor avhengig vi er av relasjoner. Relasjoner er det viktigste for oss, men også ofte det vanskeligste.

 

Bevisstgjøring hjelper

Hun skriver på en god måte om hvordan skammen kan oppstå helt naturlig (som en primærfølelse) eller som en reaksjon på andre følelser (som en sekundærfølelse). Et viktig poeng er at bevisstgjøring omkring disse prosessene kan hjelpe oss til å ikke bli overveldet av skamfølelse, og om betydningen av å være bevisst på hvordan vi "snakker" med oss selv. 

Husk på at du er den personen du snakker mest med i løpet av livet; så hvordan du prater med selv har mye å si for hvordan du føler deg... 

Jacobsen skriver om dette:

- Skam opprettholder psykisk lidelse blant annet ved å understøtte en streng indre dialog. Dette er noe vi ikke ofte ikke er oss bevisst. Ved å angripe oss selv får vi en viss form for kontroll over skammen, men det tærer sakte, men sikkert på oss. Den som skammer seg kan for eksempel oppleve destruktiv selvkritikk som helt selvfølgelig, som noe en fortjener.

Når vi er bevisste på skammen åpner dette opp for at tankene om skam og skyld kan bli korrigert.

#skam #skyld #skamfølelse #psykologi #psykisk #psykiskhelse

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/df6945cc1038966116ff32da6bffb0d42755bc3c

Jeg har plassert min blogg i Bergennorske bloggkart!