hits

juni 2017

Hva er selvskading?

I en ny video forteller psykolog og PhD Erlend Mork om fenomenet selvskading - og om aktuell hjelp å få for de som strever med dette. Dette kommer fram i en artikkel på psykologforeningen.no. Her får du et sammendrag av hva psykologen forteller.

 

portrait of a girl crying
Licensed from: itsajoop / yayimages.com

 

Hva er selvskading?

Erlend Mork forteller der at den mest utbredte formen for selvskading er kutting, mens andre eksempler er å brenne seg eller forgiftning. Felles er at selvskadingen handler om å skade seg selv, men uten at man ønsker å dø.

Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år ? men både ned til 10 år og opp til 20 år er ikke uvanlig, ifølge Mork. Han utdyper:

- For noen kan selvskading vedvare over flere år hvis de ikke får god hjelp. Varigheten av selvskading er ikke veldig godt studert, men når selvskadingen vedvarer, beskriver mange et syklisk mønster: De selvskader i en periode, gjerne utløst av en vanskelig livssituasjon, for så å ha perioder med sjelden eller ingen selvskading, for så å begynne igjen ved økt stressbelastning. 

I artikkelen på psykologforeningen.no skriver de:

- Undersøkelser av forekomsten blant ungdom viser at mellom 13 og 23 prosent mellom 12-18 år har hatt en eller flere episoder med selvskading. De fleste studier finner at forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men det er ingen tvil om at gutter og menn også skader seg. 

 

Se video om selvskading

Hvorfor driver noen med selvskading?

Bakgrunnen for selvskading varierer fra person til person, en må derfor utrede hva som ligger til grunn i hvert enkelt tilfelle, forteller Erlend Mork. Han forteller at det likevel er noen ting som ofte går igjen.

  • Mange rapporterer at selvskading gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte ? ved intense negative følelser som tristhet eller angst. 
  • Mange forteller at selvskading demper slike følelser, og får dem til å føle seg bedre.
  • Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet.
  • Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser.
  • Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan en har det. 

 

Sårbarhet

Ifølge psykolog Erlend Mork ligger det ofte en særlig sårbarhet hos de som selvskader seg. Han forteller at mange som sliter med selvskading har opplevd traumatiske opplevelser, så som overgrep og vold, i barndom og oppvekst, samt at selvskading henger nært sammen med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, rusproblemer, med mer. 

- Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si at all selvskading er knyttet til en underliggende psykisk lidelse, eller at alle med selvskading har hatt traumatiske opplevelser i oppveksten, understreker Erlend Mork.

Et viktig poeng er også at man kan ha en medfødt sårbarhet for selvskading.

- Noen er sannsynligvis fra naturens side mer sårbare for å reagere med sterk følelsesmessig intensitet på hendelser og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de først er følelsesmessig sterkt aktivert. Dermed er de kanskje også mer sårbare for å starte med selvskading.

 

- Det finnes god hjelp

Psykologisk behandling er anbefalt  for personer med gjentatt selvskading og vansker med å regulere følelsene, forklarer Erlend Mork.

- Psykologisk behandling som har vist seg effektiv, kjennetegnes ved at man hjelper pasientene til å kjenne igjen, beskrive og presist uttrykke følelser. Behandlingen innebærer at man arbeider med å forstå forbindelsen mellom følelser og impulsive/selvskadende handlinger og lærer pasientene nye strategier eller ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. 

Men hvor skal man henvende seg? Til dette forteller psykologen:

- Helsesøster, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt.

- Det er viktig å presisere at det i dag fins god hjelp å få for dem som skader seg selv. 

Vil du vite mer? Her kan du kjøpe boken "Ut av selvskading."

Affiliateannonse

#selvskading #psykiskhelse #psykisk

- Du er ikke ødelagt

Den japanske kunstformen Kintsukuroi går ut på å reparere ødelagt keramikk med gull, slik at gjenstanden blir sterkere og vakrere nettopp fordi den har blitt knust. Kan det samme gjelde for oss mennesker?

Dette reflekterer psykolog Tommy Sotkajærvi om i dette flotte innlegget, som er blitt vist svært mange ganger på Facebook.

 

- Psykiske lidelser har en lei tendens til å få oss til å føle at det er noe galt med oss. Men du er ikke ødelagt, selv om du er knust, sier Sotkajærvi i videoen.

Jeg synes denne videoen har et viktig budskap. Stigmatiseringen knyttet til å ha en psykisk lidelse kan være like vanskelig å håndtere som selve lidelsen. 

- Psykiatriske pasienter kjemper ikke bare en daglig kamp mot sykdommen, de slåss også mot omfattende fordommer og stigmatisering. Det viser en ny, norsk studie.

 

Put a sad pessimisic face on, sadness and depressive emotions co
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Psykologisk.no skriver om dette:

- De intervjuede beskriver konkrete situasjoner hvor tidligere nære venner ikke lenger henvender seg til dem i samtaler, at de ikke lenger kan slappe av i det offentlige rom, og kolleger som stivner når de psykiske problemene kommer opp som emne i samtale.

- De setter ofte sin psykiske lidelse i kontrast til en somatisk lidelse: Ingen kvier seg for å snakke om influensa, ingen venner setter et tilfelle av lungebetennelse i voksen alder i sammenheng med en lungebetennelse tidlig i tyveårene. Dette er derimot tilfelle når de intervjuede beskriver sitt liv med psykiske lidelser.

Da er slike bidrag som denne videoen viktige for å få korrigert noen av disse fordommene.

Å ha en psykisk lidelse er ikke et tegn på svakhet, men det krever stor styrke å leve med psykiske problemer.

 

Hva mener du? Er det et problem med fordommer og stigmatisering mot psykiske lidelser?

#psykisk #psykiskhelse #psykolog #video

En anorektiker og en overspiser har mer til felles enn du tror

Den vanligste spiseforstyrrelsen er overspisingslidelse og flertallet av dem som lider av en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige.

Dette skriver Anette Stulen fra Spiseforstyrrelsesforeningen i et veldig fint innlegg på BT.no.

 

Throat pain concept.
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Et ensidig fokus på undervekt

Hun forteller videre:

- Det er viktig at folk vet at anoreksi, sammenlignet med andre psykiske lidelser, er den lidelsen med høyest dødelighet. Men vi må ta på alvor at spiseforstyrrelser er så mye mer enn dette, og at det er minst like viktig at også denne informasjonen når ut til folk.

Innlegget tar utgangspunkt i at mye av journalistikken om spiseforstyrrelser har fokus på anoreksi og det å være sykelig tynn. Anette Stulen tar et oppgjør med et ensidig fokus på denne formen for spiseforstyrrelse. Hun skriver:

- Spesielt uheldig er det at de undervektige veldig ofte omtales som de aller sykeste. Dette gjenspeiler på ingen måte virkeligheten, man kan være veldig syk uten å være veldig tynn.

- Mange anorektikere forteller dessuten at de gangene de har vært sykest er når de har vært normalvektige, men at hjelpen da uteblir fordi de fysisk sett ser «sunnere og friskere» ut.

 

Nødvendig med et mer mangfold bilde av spiseforstyrrelser

Stulen angir flere grunner for hvorfor et ensidig fokus på anoreksi er uheldig, hvor alle de andre formene for spiseforstyrrelse kommer i bakgrunnen. Hun forteller blant annet at mange som har lidd av anoreksi erfarer at behandlingen blir avsluttet så snart de har nådd normalvekt, til tross for at normalvekt ikke er synonymt med frisk.

I tillegg forteller hun:

- Mange føler seg misforstått og oversett. Overspisingslidelse er som nevnt den aller vanligste spiseforstyrrelsen, men den vi hører aller minst om.

Hun poengterer i denne sammenheng:

- Et mer presist og mangfoldig bilde på mennesker med spiseforstyrrelser er nødvendig. Det er viktig med historier fra og om folk som ligner på seg selv, på den måten er det lettere å kjenne seg igjen og føle seg forstått. Denne gjenkjennelsen kan i neste rekke være avgjørende for å ta seg selv og sin situasjon på alvor.

 

Tar opp viktige temaer

sterk svak spiseforstyrrelseForuten å etterspørre et mer helhetlig perspektiv på spiseforstyrrelser, synes jeg Anette Stulen tar opp en rekke andre viktige temaer. Hun skriver:

- Vi må snakke om den psykiske lidelsen spiseforstyrrelse og ikke de kroppslige, fysiske utslagene den gir. Om livskvaliteten og livslysten sykdommen stjeler. Om hvor ødeleggende det er for alle berørte. Og om isolasjon og ensomhet.

- Vi må snakke om behandlingstilbud, eller mangelen på disse. Om at mennesker som søker og ønsker hjelp ikke får det.

- Vi må snakke om symptombehandling uten årsaksbehandling. Om alle dem som ikke blir tatt på alvor, som får hverdag og livskvalitet ødelagt, men «ikke er syke nok». Og om de som er «for syke» for behandling.

Vil du lese mer om spiseforstyrrelser? Da anbefaler vi boken Sterk/svak. Håndboken om spiseforstyrrelser.

Affiliateannonse

13 reasons why NOT

Livet kan være skikkelig dritt til tider, og spesielt i ungdomstiden. Slik innledes et innslag på NRK Newton hvor de tar opp 13 ting de ønsker at unge skal vite om depresjon, i et innslag kalt "13 reasons why not."

Tittelen på innslaget er en henvisning til serien "13 reasons why", en populær tv-serie som går på Netflix.

Teenager with Tablet under Blanket
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

13 reasons why

VG.no skriver om denne serien:

- 13 Reasons Why» handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt eget liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt. Jenta etterlater seg 13 kassettopptak, hvert av dem ment for ungdommer hun mener må ta sin del av skylden for at hun nå er død.

Her er traileren til tv-serien:

 

Bekymring om smitteeffekt

Flere eksperter på psykisk helse og selvmord blant barn og ungdom har vært ute med sin bekymring knyttet til serien "13 reasons why".

Blant bekyringen som har vært fremmet omkring serien har det blitt nevnt at den har selvmord som tema, men uten at serien viser til "alternative løsninger" til selvmord.

Frykten har vært at serien skulle kunne føre til en smitteeffekt, altså at flere unge vil bli inspirert til å ta selvmord. 

Mobbeekspert Kristin Oudmayer fortalte om dette til TV2: 

- Jeg har snakket med mange ungdommer om denne serien. Og særlig de ungdommene som strever selv, sier at de blir trigga. Flere jeg har snakket med får trang til å skade seg selv og kjenner på de negative følelsene som de vender innover, forteller Kristin Oudmayer.

Denne bekymringen har i det siste blitt aktualisert av flere rapporterte opphopninger av selvmord blant unge i Norge

 

13 reasons why not

Et viktig bidrag inn i denne konteksten er et innslag laget at tv-programmet Newton på nrk. I et innslag som de kaller "13 reasons why not" tar de opp temaet depresjon blant unge, og angir 13 viktige innsikter som de ønsker at alle unge skal kjenne til. 

Her kan du se innslaget. 

 

Innholdet i videoen

Kort fortalt er de tretten poengene som belyses av Newton følgende:

  1. Du er ikke alene
  2. Det blir bedre
  3. Forskjellen på trist og deprimert
  4. Følelser er ikke farlige
  5. Første skritt er å snakke
  6. Ting som hjelper
  7. Du kan hjelpe andre
  8. Slik ser du at andre har det vondt
  9. Du kan skade andre
  10. Alle kan få depresjon
  11. Ikke la det gå for langt
  12. Ett skritt om gangen
  13. Del denne videoen

#depresjon #selvmord #ungdom #13reasonswhy #netflix #psykisk #psykiskhelse

Posttraumatisk vekst: Å komme styrket ut av en krise

Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.

Dette skriver Gjertrud Sofie Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Johan Siqveland fra Akershus universitetssykehus i en artikkel på Psykologforeningen.no. De skriver videre:

- Tanken om at traumatiske opplevelser kan gi grobunn for vekst og personlig utvikling, er ikke ny, og mange vil kjenne igjen tankegangen fra eksistensiell litteratur eller fra krisepsykologi. Feltet har imidlertid blitt mer systematisk utforsket først i løpet av de siste 10-15 årene.

 

Hike on the beach
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

I sin artikkel viser de til at det er mye som er uklart knyttet til dette begrepet. Blant annet er det slett ingen selvfølge at mennesker vokser gjennom smerte. For mange blir traumatiske opplevelser veien inn i store psykiske vanskeligheter - snarere enn å være en kilde til vekst. 

Samtidig kan det lett underkommuniseres at svært vanskelige hendelser i livet også gjør noen sterkere.

Psykologene oppsummerer:

- Åpenhet for at traumatiske hendelser kan gi grobunn for personlig vekst, kan være nyttig i klinisk arbeid. Innenfor positiv psykologi har man vært opptatt av at å fremme personens styrker i tillegg til å jobbe med symptomreduksjon, gir personen et bedre utgangspunkt for å tilpasse seg etter negative livshendelser.

 

Å endres gjennom smerte

Nylig er det kommet ut en helt ny fagbok om temaet posttraumatisk vekst, nemlig boken Å endres gjennom smerte. Forlaget skriver om denne

- Vi møter alle på vanskeligheter og smertelige erfaringer som på ulikt vis fører til modning eller stagnasjon. Hvis det fantes en Richters skala for eksistensielle utfordringer, ville hver og én av oss merke seismiske rystelser nå og da, som en dirring i jordskorpen. Men noen opplever brått og uventet et så kraftfullt skjelv at hverdagen legges i grus.  

De forteller videre at det å  sette sammen et liv og en fremtid etter en vond og livsomveltende opplevelse kan være krevende og  tidvis virke håpløst. De legger til:

- Men i arbeidet med å gjenvinne fotfestet og gjenerobre et fremtidshåp, kan man også avdekke nye ressurser i seg selv. Mange opplever at relasjonene til andre mennesker blir nærere og mer givende. Bevisstheten om at livet er skjørt kan øke evnen til tilstedeværelse i eget liv. Å ha gjennomlevd smerte og vært skaket av livets urettferdighet og paradokser kan også åpne en kilde til dypere glede og takknemlighet.

- Dette kalles posttraumatisk vekst.  

 

Syv personer forteller sin historie

I den nye boken forteller syv personer om sitt eksistensielle jordskjelv og gjenoppbyggingen etterpå. I tillegg beskriver psykologene Gertrud Sofie Hafstad og Johan Siqveland hvordan posttraumatisk vekst kan arte seg.  

Forlaget skriver:

- Å endres gjennom smerte - historier om posttraumatisk vekst er en bok som gir ny innsikt i muligheter for endring, modning og vekst etter livsomveltende hendelser. Den henvender seg til mennesker i krise og deres sosiale nettverk i tillegg til frivillige hjelpere og helse- og annet fagpersonell som møter denne gruppen i kraft av sitt arbeid.  

Håpet er at boken kan gi mennesker inspirasjon til å orientere seg på nytt i livet etter å ha opplevd betydningsfulle tap.

Vil du lese boken? Du finner den her.

Affilateannonse

#traumer #kriser #livskrise #psykisk #psykiskhelse #bok