hits

mars 2017

Å reparere en skadet hjerne

Barn med gjentatte, alvorlige traumeerfaringer kan ha en atferd som ofte kan virke uforståelig, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal hjelpe barnet. Det er likevel håp om at barnet kan lære å forholde seg til verden og andre mennesker på en ny og trygg måte. Det er håp om å reparere en skadet hjerne.

Dette er noe av det som kommer fram i en videoserie som er laget av RVTS Øst. RVTS står for regionalt kompetansesenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. 

De lager mye fint informasjonsmateriell, og i dette innlegget vil jeg se nærmere på tre av deres videoer. De er ment for å gi en bedre forståelse av hvordan hjernen til traumatiserte barn fungerer, og om hvilken hjelp som kan gjøre en forskjell.

 

Den normale hjernen

Hjernefilm: Del01 - Normalhjernen from RVTS Øst on Vimeo.

 

I denne første vidoen fokuseres det på hvordan hjernen generelt fungerer i møte med farlige eller potensielt truende situasjoner. Da vekkes alarmreaksjonen, som gjør at vi kjenner oss engstelige, får økt puls, musklene spenner seg, og sansene blir hypersensitive. 

Basert på det vi ser, føler, lukter og hører, vurderer vi en skummel situasjon i lys av hvilke tidligere erfaringer vi har. Dermed kan vi vurdere om situasjonen faktisk gir grunn til å engste seg eller ikke, og når den farlige situasjonen er over blir alarmreaksjonen nullstilt. 

Til sammen fungerer hjernen som et reguleringssystem som gjør oss i stand til å forholde oss til fare på en konstruktiv måte.

 

Den traumatiserte hjernen

Hjernefilm: Del02 - Den traumatiserte hjernen from RVTS Øst on Vimeo.

I den andre videoen tas det derimot utgangspunkt i hjernen hos traumatiserte barn, hvor den naturlige reguleringen ikke fungerer like godt. 

De forteller at tidligere omsorgserfaringer har betydning på godt og vondt. God og sensitiv omsorg bygger en god forbindelse mellom de hjerneområdene som bygger reguleringssystemet som ble nevnt i første video. Gradvis lærer barnet selv å regulere seg ned når det blir stresset. 

Hos barn som har vært utsatt for gjentatte overgrep skjer det noe annet. Selv etter at barnet har kommet i trygge omgivelser, kan det fortsette å reagere som om det er utsatt for fare. Barnet fortsetter med å være på vakt og situasjoner kan feiltolkes. Alarmen kan trigges av for eksempel lukt, lyd, smak, følelser eller gjenstander som minner om tidligere vonde erfaringer.

Det traumatiserte barnet får ofte både et oversensitivt alarmsystem og et underutviklet reguleringssystem. Til sammen kan dette gi kompliserte symptomer med omfattende reguleringsvansker. 

 

Hjelp når alarmen tar styringen

Hjelp når alarmen tar styringen from RVTS Øst on Vimeo.

I denne siste videoen gis det råd omkring hva som kan være til hjelp i møte med traumatiserte barn - hvor alarmsystemet har tatt styringen. Hva er til hjelp for å gi barnet kontrollen? er det overordnede spørsmålet.

De viser til toleransevinduet som et viktig begrep i denne sammenheng. Det er først når barnet er innenfor sitt toleransevindu at det er mulig å få kontakt med barnet.

Når man er over toleransegrensen er man i en hyperaktivert tilstand. Da er hjerterytmen, pust og muskelspenning høyere enn vanlig. Dette kan vise seg som blant annet uro, hyperaktivitet, atferdsvansker, vold og utagering. Når man er under toleransevinduet, er man derimot i en underaktivert tilstand. Både hjerterytme, pust og muskelspenning er under det vanlige nivået. Dette kan vise seg ved at barnet virker føyelig, underkastende, trett, fjern og nummen.

Traumatiserende barn har ofte et smalt toleransevindu, og det skal lite til før de enten blir over- aller underaktivert. For å få til positive endringer må barnet være mest mulig innenfor sitt toleransevindu, for det er da læring og utvikling kan skje.

Når barnet er overaktivert trenger det hjelp fra voksne for å roe seg ned. For å hjelpe barnet med regulering må den voksne selv klare å beholde egen ro og tilstedeværelse, og å selv være innenfor sitt toleransevindu. Når barnet er underaktivert trenger det hjelp til stimulering. Det kan skje ved å vekke og stimulere sansene. Dette hjelper barnet med å forbli innenfor sitt toleransevindu. 

Så lenge barnet er innenfor sitt toleransevindu kan det kjenne på en gryende tillit til voksne. Det er viktig at voksne kan møte avvisning fra barnet uten selv å bli avvisende. For hver gang barnet klarer å komme tilbake til toleransevinduet styrkes reguleringsevnen. Da utvides tåleevnen hos barnet slik at det gradvis tåler mer stress. 

Barnet trenger også å finne mening i det som skjer, slik at det kan forstå sine egne reaksjoner. Hjelp til bearbeiding av vonde erfaringer vil ofte være nødvendig. En opplevelse av mening og sammenheng gjør det tydeligere at det vonde hører fortiden til. Ved gjentatte positivt samspill og med sensitive omsorgsgivere vil hjernen endre seg og gjøre barnet i stand til å forholde seg til verden og andre mennesker på en ny og trygg måte.

 

who are you
Licensed from: sette / yayimages.com

 

Kort sagt

Et viktig budskap i disse tre videoene er at barn som har blitt traumatiserte kan ha en atferd som ofte kan virke uforståelig, men som henger sammen med hvordan de traumatiske opplevelsene har formet hjernen - og at det er mulig å gi god hjelp til disse barna.

Ved å ha en større forståelse for årsakene bak atferden, vil man da også lettere kunne møte barnet på en konstruktiv måte. 

Dette er ikke minst viktig kunnskap i skolen, og mange lærere strever med å vite hvordan de skal forholde seg barn med utfordrende atferd. 

Vil du lese mer om traumebehandling? Da anbefaler jeg denne boken:

Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon

#ptsd #traumer #traumatisering #hjernen #psykologi #psykoterapi #utvikling

Hvorfor snakker vi ikke om det som skader oss mest?

I løpet av et år dør det 115.000 mennesker i Europa av alkoholrelaterte skader. Det er alkohol - ikke narkotika - som påfører oss som samfunn de største skadene og kostnadene. Så hvorfor snakkes dette ikke om?

Dette er noen av poengene i et innlegg skrevet av Kari Lossius, som er fagdirektør ved Bergensklinikkene. Hun skriver: 

- Mens «Petter uteligger» i beste tv-tid tar oss med på tur med heroinavhengige «narkiser» og gir oss et innblikk i alvorlige rusrelaterte skader, klubber ulike politiske parti gjennom ja til «pils i park», sterkøl i dagligvarebutikker og ciderutsalg på landsbygda.

Poenget i innlegget hennes er ikke å si at narkotika er lite skadelig. Det er liten grunn til å betvile at mange får livene sine (og livet til de nærmeste) mer eller mindre ødelagt på grunn av alvorlige rusproblemer, hvor heroin og andre narkotiske stoffer blir hyppig brukt.

Likevel er det et nesten fullstendig fravær av fokus på alkoholens skadevirkningen. Vinspalter i aviser og magasiner renner det derimot bokstavelig talt over av.

 

Drunk woman drinking beer over black BW
Licensed from: Mirage3 / yayimages.com


 

Ingen er vaksinert mot avhengighet

Poenget er tvert imot å påpeke at alkoholens skadevirkninger på samfunnet er atskillig større. Det er tross alt langt flere som bruker alkohol. Og alkoholproblemer kan komme gradvis og snikende. Hun skriver:

- Siden ingen av oss er vaksinert mot å utvikle en avhengighet er vi alle tjent med en større åpenhet om skadene og plagene alkohol kan påføre oss. Alkoholavhengighet er en "snikende" lidelse, ofte med glidende overganger mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet. Derfor er vi alle avhengige av å være overvåken med hensyn til eget og andres forbruk.

- Vi må tørre å se på oss selv, telle alkoholenheter og redusere et eventuelt stigende forbruk, og vi må tørre å gi beskjed når vi bekymrer oss for andre. 

 

Flere må få hjelp imot alkoholproblemer

Det som også kan gjøres er å øke tilgangen av og bruken av helsetjenester for mennesker med et problematisk rusbruk. Dessverre er det det sjelden at mennesker med alkoholproblemer faktisk får hjelp for disse vanskene, forteller Kari Lossius:

- Mens rundt 40 prosent av de opiatavhengige i Norge har kontakt med behandlingsapparatet, har bare 5 prosent av de alkoholavhengige et behandlingstilbud.

- Søk hjelp i tide, er hennes oppfordring!

- Selv om rusbehandling kan ta tid og krefter er det rimelig å anta at et alkoholisert liv er betydelig verre. Videre; i etterkant tenker de alle fleste som har fått kontroll over alkoholinntaket sitt at innsatsen i egen behandling definitivt verken var bortkastet eller unødvendig.

En tankevekkende bok om rusmidler som jeg kan anbefale er: . Poenget med boken er at "alle tror de vet mye om rus" - men det er kanskje før de har satt seg inn i hva forskningen sier? Mange myter avlives og filleristes i boken, og den kan kort sagt anbefales.

Affiliateannonse

Hva mener du? Hvorfor fokuseres det så lite på skadene ved bruk av alkohol? Er det politisk ukorrekt å snakke om dette? 

#alkohol #rus #rusproblemer #behandling #terapi #avhengighet #alkoholisme

Det kommer til å bli bedre

Har du opplevd noe vanskelig? Er livet ditt i hele tatt vanskelig? Har det tatt lang tid uten at du har blitt noe bedre?

- Det finnes ingen riktig måte å være redd på, være lei seg på, sørge på og det finnes ingen riktig måte å ha angst eller være deprimert på. Det finnes ingen riktig måte å ha PTSD på, skriver psykolog Egil-Arne Skaun Knutsen i et flott innlegg i Nordre Aker budstikke

Jeg synes budskapet hans er så bra at jeg vil hente fram noen av poengene hans her.

 

Depressed Man Portrait
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com


 

Ikke lytt til bedreviterne

Det er strevsomt nok som det er å ha psykiske vansker eller å streve med livet sitt. En tilleggsbelastning for mange er at det er så mange bedrevitere, og man kan bli helt ør om man skulle lyttet til alle som mener å vite bedre.

Psykolog Knutsen skriver i innlegget sitt både om psykomatiske smerter - altså kroppslige plager som har sitt utgangspunkt i psykiske problemer eller som er et resultat av overbelastning som langvarig stress eller brått traumatisk stress - og om det å oppleve en krise. 

I begge disse tilfellene blir mange av de som har det slik gjerne "presset" av folk omkring, som hele tiden lurer på om du ikke er bra igjen snart.

- Det finnes ingen fasit på hvor lang tid det tar å komme seg videre etter en krise, skriver psykologen.

- Det finnes heller ingen fasit på hva som må ha skjedd for at man skal ha lov til å ha det vanskelig.

 

Du har det som du har det

Budskapet er ganske enkelt dette: Har du det vanskelig så har du det vanskelig. Du har det som du har det.

Han poengterer at det ikke finnes noen fasit for eksempel på hvor lenge det er "lov" eller hvor lenge det er "vanlig" å streve etter en krise. For noen går det fort over, mens andre har ikke kommet skikkelig over hendelsene selv etter 1-5-10-15 eller kanskje 30 år. Han skriver:

- Hvis du som leser dette har det vanskelig, så har du det. Og selv om noen rundt som ikke har vært i din situasjon skulle mene at du burde ha kommet deg videre. Tilgi dem, de aner ikke hva de snakker om.

 

Ta vare på deg selv

Han avslutter innlegget med noen fine ord til deg som strever med livet ditt:

- Jeg ønsker for deg at du aldri mister håpet om at ting blir litt bedre etter hvert mens du arbeider målrettet med å lage livet ditt så godt det er mulig.

- Det kommer til å bli bedre! Ta vare på deg selv!

Vil du lese hele innlegget, så finner du det her. Han har også en egen blogg: Psykogrubbel.

Har du opplevd en krise som du føler du ikke kommer over? Da anbefaler jeg boken "Tiden etterpå. Historier om posttraumatisk stress." Der forteller fjorten personen om den vanskelige tiden og hva som var til hjelp. Slike historier er vel verdt å lytte til!

Hva mener du? Er det en fasit på hvor lenge du kan ha det vanskelig før du må "komme videre"?

#krise #sorg #psykosomatisk #psykisk #psykiskhelse #psykologi

Jakten på det perfekte

Det kan virke som om ungdommer og unge voksne stadig streber etter det perfekte - en jakt som før eller siden er dømt til å mislykkes, og som gjør at noen stresser seg syke.

I en fin liten video om denne jakten på det perfekte poengteres det at:

- Vi er blitt en generasjon som skal se bra ut, ha de beste karakterene, den beste jobben, og den peneste kjæresten. Kravene tar aldri slutt.

Av den grunn kalles den oppvoksende slekten av ungdommer ofte for generasjon prestasjon eller generasjon perfekt.

 

 


Generasjon prestasjon

I en artikkel på psykologisk.no står det en forklaring på hva som menes med dette uttrykket:

- Betegnelsen «generasjon prestasjon» er ment å fange opp at mange av dagens ungdommer opplever at de ikke skal være bra nok, men best. De har alle mulighetene foran seg, og det er dermed en sterk forventning om at de skal bli noe. Samtidig legges det ikke noen tydelige føringer for hva dette «noe» er, utenom at det skal være veldig bra.

- De har tross alt alle mulighetene foran seg, og det påhviler dem et ansvar om å ta bruk disse mulighetene, for de blir fortalt at de kan nå så langt de vil bare de jobber hardt nok for det.

Men dersom "god nok" ikke lenger er idealet - så er det kanskje ikke rart om en hel ungdomsgenerasjon er i ferd med å tæres opp av stress.

 

grungy portrait of a child
Licensed from: chrisroll / yayimages.com

 

Stresser seg syke

Det er imidlertid gjort studier av norsk ungdom som gir et litt mer nyansert bilde. Nrk.no skriver om dette:

- Svar fra 63 000 ungdomsskoleelever viser en hjemmekjær, edru og veltilpasset generasjon. De er til og med fornøyd med foreldrene sine. Men mange stresser seg syke. 

Med andre ord er det ikke helsvart. Det er mye som er positivt med hvordan ungdommene forteller at de har det. Samtidig er det også dokumentert at mange er veldig stresset. 

Serien "Jeg mot meg" som nylig gikk på NRK gav oss en lite innblikk i hvordan presset om stadig å skulle framstå som perfekte kan bidra til dårlig selvbilde, stress og angst.

For noen lå løsningen i å akseptere det uperfekte - og dermed prioritere annerledes om hva som var viktig i livet.

 

En "giftig" tankegang

Det er lett å si at ungdom må bli mindre opptatt av å være perfekt, og at de heller må vektlegge å være "gode nok." Men så enkelt er det åpenbart ikke. 

Handler det om kroppspresset i mediene? Om at vi stadig måles etter likes, antall venner og positive tilbakemeldinger i sosiale medier? Er det skolen som i for stor grad fokuserer på karakterer og faglige prestasjoner? Er det foreldrene som framelsker overdrevent flinke barn?

Antakelig er alle disse grunnene medvirkende faktorer til at jakten på det perfekte bare fortsetter. 

En jente (20) skrev på Aftenposten om temaet:

- Jeg vet ikke hvordan vi skal kvitte oss med generasjon perfekt. Så det beste jeg kan gjøre, er å bevisstgjøre. Kjære du som leser dette; ta litt avstand! For generasjon perfekt er giftig. Den tankegangen jeg mener karakteriserer generasjon perfekt, var i hvert fall giftig for meg.

Hva mener du? Er ungdom idag overdrevent opptatt av å framstå som perfekte? Hva skal til for at ungdom idag kan oppleve at de er gode nok?

#ungdom #generasjonprestasjon #video #psykiskhelse #psykisk #stress #stressa #prestere #perfekt

Å forholde seg til en som er paranoid

Paranoia betyr forfølgelsesvanvidd, men det trenger slett ikke bety at man tror man blir forfulgt av FBI, romvesener, eller at man tror at man er utsatt for andre store konspirasjoner. Oftere handler paranoia om en lett krenkbar selvfølelse hvor projisering blir hyppig brukt, og som kan gi grobunn for aggresjon, sjalusi og relasjonsproblemer.

Paranoia skaper trøbbel både for den som har dette problemet selv - og for de nærmeste personene rundt den paranoide. I dette innlegget vil jeg forsøke å gi deg et ørlite innblikk i den paranoides verden. En slik kunnskap kan være av betydning både for den som selv har disse trekkene, og for den som lever tett på noen med paranoide trekk.

 


Bilde: Youtube

 

Kommer i mange grader

Å være paranoid kan ta mange former, og det er helt spekter av alvorlighetsgrader. I ene enden av skalaen har vi de som får livet sitt ruinert og ødelagt av paranoide vrangforestillinger; det kan ta form av psykoser og schizofrenier - gjerne med lange sykehusinnleggelser. 

Å ha det slik kan veldig enkelt sammenlignes med å ha mareritt. Du har antakelig selv hatt slike mareritt, hvor du på verste vis er forfulgt og truet på livet. Tenk bare hvordan det måtte være å aldri våkne opp fra dette marerittet. Mennesker med alvorlige paranoide vrangforestillinger trenger mye hjelp på å gjenvinne den aller mest grunnleggende tryggheten i livet. 

I andre enden av skalaen kan paranoia være et trekk hos relativt friske mennesker - men hvor nære relasjoner ofte preges av disse trekkene. For noen skaper dette tillitsproblemer, som gjør at man ikke våger å gå inn i nære relasjoner. For noen skaper det sjalusi. For noen blir det en kontinuerlig stressfaktor som gjør langvarige forhold disharmoniske og preget av mistenksomhet og kritikk.  

 

Hva er det å være paranoid?

Webpsykologen skriver i et fint innlegg om temaet:

- Den paranoide har en tendens til å oppleve sine indre emosjonelle konflikter utenfor seg selv. På sett og vis kan det forstås som indre konflikter iscenesatt på utsiden, og på den måten får individet en større avstand til vanskelige tanker, følelser og impulser.

Dette er noe man kaller "projisering", det vil si at ens egen indre tilstand blir "projisert" eller kastet ut på de andre. Det er nesten som med en projektor: Denne slenger ut f.eks en videofilm slik at den vises på en lerret; den projiserer bildene opp på veggen. 

Noe lignende skjer hos den paranoide. Det kan for eksempel være at man er veldig redd for å bli kritisert, og man projiserer da "onde hensikter" inn i det som andre personer sier. 

 

Rhino Thue

Jeg vil gi deg et eksempel på hvordan dette kan utspille seg i praksis. Du kjenner kanskje til Rhino Thue? Det er en av komiker Espen Eckbo sine fantastiske karakterer, og uten at jeg vet hvor gjennomtenkt det er fra Eckbo sin side, så gir Rhino Thue en treffende karikatur av et menneske med paranoide trekk. 

For oss som ser på situasjonene som han vikler seg inn i er det ganske så åpenbart at Rhino er i utakt med virkeligheten. Han tillegger andre mennesker onde hensikter som de (vanligvis) ikke har; han føler seg krenket og ydmyket; han reagerer med sinne og konflikt; og han gjør det mer eller mindre umulig for den andre å få mulighet til å forklare sine egne intensjoner. 

Kort sagt: han projiserer sin egen usikkerhet og lave selvfølelse, og får det til å virke som om det er de andres intensjoner å krenke ham, å fryse ham ut, og å starte en krangel. Her er to videoer som på tragikomisk vis illustrerer denne dynamikken.

 

 

 

Den krenkede selvfølelsen

Som vi ser skal det lite til før den krenkede selvfølelsen kommer fram hos Rhino. Å være paranoid handler for mange om et svært skjørt selvbilde, som kan trues med den minste fornærmelse - selv om fornærmelsen kanskje slett ikke var tiltenkt. 

Når selvbildet trues på denne måten får personen behov for å forsvare seg, og dette forsvaret tar ofte form av aggresjon og sinne som rettes utover. Man kan si at primærfølelsen hos den paranoide er frykt - altså at man blir redd - mens sekundærfølelsen, det vil si den følelsen som utløses av å være redd, blir sinne. Derfor virker den paranoide ofte irritabel, harselerende, kverulerende, sint, og så videre.

På et mer grunnleggende plan handler det kanskje snarere om frykt for å få selvbildet sitt trampet på; frykt for å kjenne seg som et dårlig, svakt og uelsket menneske.

 

Behov for profesjonell hjelp

Det kan være vanskelig å forholde seg til en person med paranoide trekk, men det er som sagt svært ulike grader av hvor alvorlige og forstyrrende disse trekkene er.

Å få mer forståelse for hva problemet handler om er et viktig steg på veien til bedring - enten du selv er mye paranoid, eller om du lever tett på noen som har det slik.

Langvarig samtalebehandling kan være til hjelp for den som er paranoid, og kan bidra til å gradvis bygge opp et skjørt selvbilde, slik at behovet for å projisere dårlige følelser ut på andre kan bli redusert. 

Personer som blir veldig lett krenket vil ofte streve med sinneproblemer, og det å jobbe med egen håndtering av sinne kan også være viktig for å skape større trygghet i nære relasjoner. Å erkjenne egne problemer kan gi muligheten for å få gjort noe med det.

Vil du lese mer, anbefaler jeg boken Hvordan mestrer du sinne? Selvhjelpsløsninger for menn

Affiliateannonse

#paranoia #personlighet #personlighetsforstyrrelse #psykisk #psykologi 

Vi må våge å snakke om selvmord

Alle kjenner noen som har vært i selvmordsfare. Mange har opplevd å miste noen som stod dem nær på denne måten. Og noen har det slik akkurat nå.

- "Jeg vil ikke dø, men jeg orker ikke å leve" er et utsagn som fanger opp kjernen i dramaet som utspiller seg for personen i selvmordsfare. 

Hva er det som gjør at livet kan bli så tungt at man opplever at man ikke orker det lenger? Dette er et veldig stort og veldig vanskelig spørsmål å svare på. Å gi enkle svar på et slikt spørsmål blir en hån imot de som har det på den måten.

For mange handler det om psykiske vansker av en eller annen sort. Det kan være en tung depresjon, en indre smerte som er så sterk at den kjennes uutholdelig, og som man gjerne bærer helt alene.

Jeg tror at vi har mye å lære av å lytte til personen som selv har kjent denne smerten på kroppen, og som har vært i den forferdelige situasjonen at de har forsøkt å ta sitt eget liv.

 

Alone Young Woman at the Edge of Wooden Pier
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Min største rolle noen sinne

I en veldig sterk beretning i Aftenposten.no om nettopp dette skriver Oddvar Vignes om at han var 28 år gammel og satte opp en plan for hvordan hans eget liv skulle avsluttes. Dette var ikke synlig for omverdenen - snarere tvert imot. Han skriver: 

- Jeg gikk inn i min største rolle noen sinne. Den døende skulle spille livsglad og levende i 6 måneder.

I denne tiden gikk han rundt med helt konkrete planer om selvmord, og dagen han hadde fastsatt nærmet seg stadig. Og det hele uten at noen forstod.

Han gjorde også alvor av det. 

Heldigvis feilet planen hans, skriver han i debattinnlegget - og det er han glad for idag. Men denne opplevelsen har vært rystende, forteller han, både for han selv og de rundt han. 

 

Ingen nedtur er verdt å dø for

Det er mye å lære av Oddvar sin historie. Hans budskap er så viktig, at jeg vil gjengi siste delen av innlegget hans i sin helhet her. Han skriver:

- Skal man unngå at unge menn tar livet sitt, må vi lage et samfunn der man er åpne om at en del går rundt med tanker om å avslutte livet sitt. Vi må være åpne om at en del tar livet sitt, og ikke minst at mange allerede har gjort det. Vi må bryte ut av redselen for å såre og støte. Vi må våge å spørre de vanskelige spørsmålene, og vi må orke å høre de vanskelige svarene.

- Vi som har selvmordsforsøk bak oss må ikke sitte inne med skammen og skyldfølelsen. Vi må ut på arbeidsplassene der unge menn jobber, og fortelle vår historie.

- For livet har lært meg en ting: Det er ingen nederlag eller nedtur som er verdt å ta sitt det liv for. Jeg skulle bare ønske at noen hadde fortalt meg det i 2009.

 

Føler meg heldig som er i live idag

Vi har grunn til å være takknemlige overfor mennesker som er villige til å ta den støyten som det er å være åpen om slike voldsomme erfaringer som det er å ha vært gjennom selvmordsforsøk.

Det kunne ha gått så galt, og ofte er det bare tilfeldighetene som gjorde at vi idag kan lære av deres historie.

Jeg vil anbefale denne siden hvor du kan lese om flere mennesker som har vært i samme situasjon - og om det sterke budskapet som går igjen:

- Jeg føler meg heldig som er i live - hver eneste dag, forteller Kevin Hines som er blant de som har overlevd et selvmordsforsøk.

Vi har alle et ansvar for å være medmennesker og for å se mennesker som har det vanskelig. Vi kan alle bidra til å vekke det lille håpet som skal til for at en som har gitt opp våger å satse på livet. For alle som vil lære mer om temaet vil jeg anbefale boken:

#selvmord #depresjon #psykisk #lidelse #forebygging #medmenneske #håpløshet #håp

En vei ut av selvdestruktive tanker

Vet du hva som skjer når du tenker en tanke veldig mange ganger? Jo, det er som når du går den samme ruten i skogen igjen og igjen - det blir til slutt en sti.

Dette er nyttig å vite for alle som har en tendens til å tenke veldig negativt - og som tror at de er dømt til å ha det sånn for alltid. 

 

En tanke er en tanke

Det du tenker er ikke nødvendigvis sant, bare fordi du tenker det. Det er forskjell på en tanke og en sannhet. Om du stadig tenker at du er udugelig, så blir det ikke litt mer sant for hver gang du tenker det. Men det blir en stadig sterkere forbindelse i hjernen din for å tenke nettopp denne tanken. 

Om du har kommet inn i tankemønstre preget av selvkritikk, håpløshet, at verden er ekstremt truende og farlig, at den er urettferdig, eller hva det måtte være... ja, så er dette bare tanker. Tanker er mulige å re-vurdere. 

Original Idea
Licensed from: kentoh / yayimages.com

 

Den dårlige nyheten er at det kan kreve hardt arbeid. Igjen passer skogsmetaforen inn. Har du gått opp en veldig tydelig og fin sti, så kan det være strevsomt å skulle begynne å trakke opp en helt ny sti i villmarken. Men om du ikke begynner, ja, så blir det nok heller ingen ny sti. 

 

Ekte og tenkte problemer

Jeg er enig i at det er lettere sagt enn gjort å bryte ut av selvdestruktive tankemønstre. Og jeg er ingen forkjemper for idéen om at "det er bare å tenke positivt, så løser alle problemer i livet seg."

Som psykiater Ingvar Wilhelmsen sier:

- Det er ingen som sier «bare smil, så går alt bedre». Jeg sier «nå må du tenke nøye over hva du holder på med her i livet». For det er så mange ekte problemer du må ta. Ikke ta noe i tillegg, for det er det folk ofte gjør.

- Vi må holde oss til sannheten, sier jeg til dem. Tenkte problemer er verre enn ekte, for ekte problemer er begrenset av virkeligheten, tid, rom og sted, du kan få informasjon, gråte litt, få trøst og finne en løsning. Tenkte problemer har ingen grenser. Og så er de prinsipielt uløselige, de er jo ikke her. 

 

Røde og grønne tanker

Psykolog Solfrid Raknes står bak det gode konseptet "Psykologisk førstehjelp." Det er et materiell for å lære selvhjelpsteknikker ved ulike psykiske problemer, og helt sentralt står tanken om at det finnes røde og grønne tanker. 

Røde tanker er tanker som gjør vondt verre, som bare skremmer oss, gjør oss triste, sinte, og som gjør situasjonen man står overfor enda vanskeligere enn den allerede er.

Grønne tanker er tanker som forholder seg konstruktivt til samme situasjon, som er realistiske, men som ser etter løsninger, muligheter, og det positive som tross alt er der. 

For pasienter med f.eks depresjon kan det å utfordre egne negative tanker være begynnelsen på en ny vei i livet. Det ligger store muligheter for å få det bedre dersom man tar inn over seg at det er en sammenheng mellom hvordan man tenker og hvordan man føler seg - og at man er villig til å utfordre egne selvdestruktive tankemønstre. 

Men skal du gå opp en helt ny sti midt ute i villmarken, må du være forberedt på at det kan ta tid. Det kan godt hende du skulle hatt noen med deg til å vise vei, spesielt i starten. Å søke hjelp for eksempel hos en psykolog, eller å ta et KID-kurs, kan være en god start.

Selvhjelp kan også være nyttig, og jeg anbefaler bøkene til nettopp Ingvard Wilhelmsen og Solfrid Raknes, som for eksempel:

Sjef i eget liv og Psykologisk førstehjelp

Affiliateannonser

#depresjon #selvhjelp #terapi #psykoterapi #angst #psykologi

Når traumer splintrer personligheten

Den som er traumatisert trenger å bli møtt med at alt inni han eller henne er der av en årsak, og at alt også trenger å bli sett og forstått. Det er ikke nok å prøve å mane personen til å "ta seg sammen." 

Dette er et viktig budskap fra psykolog Arne Blindheim i magasinet Sykepleien omkring hvordan personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, også kalt borderline personlighetsforstyrrelse, best kan få hjelp. 

Bakgrunnen for innlegget hans er at sykepleier Kathrine Benedicte Larsen nylig tok til orde for å få slike pasienter ut av offerrollen, mens psykolog Blindheim kritiserer denne tilnærmingen for å mangle dybde og helhet.Jeg synes hans poenger er veldig gode, og i dette innlegget vil jeg gjengi noe av det som han skriver.

 

Elegance Design or art element
Licensed from: Lione / yayimages.com


 

Langvarige relasjonstraumer

Kort og konsist er budskapet hans at traumatiserte mennesker trenger hjelp til å forholde seg til hele seg. Det gjelder både behov for nærhet og omsorg, men også å holde avstand til andre.

Arne Blindheim skriver:

- Det er nokså velkjent... at de aller fleste mennesker som får den omtalte diagnosen (altså borderline personlighetsforstyrrelse) har vært utsatt for omfattende traumatiske opplevelser i oppvekst, i form av seksuelle overgrep, vold og neglisjering.

- Den vanlige dynamikken som utvikles med slike erfaringer, er at en får en indre fragmentert verden, der en del av en selv prøver å late som ingenting da en ikke klarer å ta den vonde virkeligheten innover seg, og prøver å fokusere på daglige oppgaver.

- Denne siden av personen, kan lett bli nokså avflatet med lite kontakt med følelser og kropp, ettersom dette lett trigger kontakt med det vonde som en har inni seg. Imidlertid klarer en ikke å få det vonde på innsiden bort. Dette trenger seg på, og kan hos en del komme ut som en del av seg som er liten og hjelpeløs, og bærer på smerte.

Det å vise seg som liten og hjelpeløs kan f.eks ta form av at personen plutselig framstår som om han/hun er et lite barn. Noen snakker med barnestemme, noen opplever regelrett at de der og da er fire år gamle, og i hele tatt kan atferden virke veldig spesiell. Dette fenomenet omtales gjerne som "regresjon", og forekommer ikke helt sjelden blant pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse.

 

En person - tre deler

Det er viktig å påpeke at regresjon av denne typen ikke er et skuespill. En viktig teori innenfor psykologien er at den traumatiserte personen har en pågående konflikt i psyken, hvor man veksler mellom tre ulike "modus", eller deler av personligheten - som så og si kjemper om å være den som får uttrykke seg: 

  • Den sårbare delen: Det vil si den delen av deg som kjenner på de vonde opplevelsene, som føler seg liten og sårbar som et barn, og som ønsker trøst, hjelp og forståelse
  • Dagliglivsdelen: Denne delen later på et vis som om alt er greit, bagatelliserer og uvirkeliggjør hendelsene, for å kunne klare det daglige livet og slippe å ta inn over seg alt det vanskelige. For å kunne klare dette må den også skyve vekk mye følelser, spesielt negative følelser, og kan derfor oppleve å være nokså følelsesmessig avflatet, og også å være redd for følelser.
  • Den kontrollerende delen: Det vil si den delen av en som prøver å holde kontrollen og som står i sterk konflikt med den sårbare delen, ja - som på en måte hater og trakasserer den delen av en som kjenner på vanskelige følelser 

Dette høres kanskje litt rart ut, men det har sine grunner. Å fungere på denne måten blir en måte å overleve på når omstendighetene er svært utrygge. Det begynner altså som en overlevelsesmekanisme gjennom barndommen, men i voksen alder (når denne strategien ikke lenger trengs) så blir det som tidligere var en "løsning" selve problemet.

Vil du lese mer om dette temaet, anbefaler jeg denne artikkelen som omhandler traumer og dissosiasjon.

 

Det vonde og vanskelige blir neglisjert

Et viktig poeng i Arne Blindheim sitt innlegg er at mange som jobber tett på mennesker med borderline er opptatt av å "ikke alliere seg med" den sårbare delen hos pasienter med borderline, noe han mener er et hovedbudskap i artikkelen til Larsen som nevnes i starten av dette innlegget.

Han poengterer at dette blir en svært utilstrekkelig måte å prøve å hjelpe pasienten på. Dette demonstrerer han ved å vise til to andre feller som er lett å gå i. Han skriver:

- En annen felle er å alliere seg med dagliglivssiden i personen, noe jeg har inntrykk av lett blir et alternativ for personalet, og som jeg også oppfatter at deler av psykisk helsevern oppmuntrer til. I praksis betyr dette at en fokuserer på her og nå, prøver gjerne å medisinere bort uro og følelser i personen, eller oppmuntre til å overse det vonde.

- På denne måten gjør personen og personalet kanskje det samme som de tidlige omsorgspersonene, en neglisjerer det vonde, og med det også det skadde barnet.

Han legger til at en tredje felle er at man allierer seg med kontrollsiden i personen - altså den delen av personen som "hater" den sårbare delen av personligheten, og som slett ikke vil vedkjenne seg de vanskelige følelsene.

- Dette innebærer at en avviser personens behov for hjelp, og heller gir signaler som uttrykker at en må «ta seg sammen», og en uttrykker negative utsagn, som at en «manipulerer», bare er «ute etter oppmerksomhet» og lignende. Resultatet blir på ny en avvisning av det sårbare og vonde i personen.

 

Å møte hele mennesket

Arne Blindheim konkluderer med at traumatiserte mennesker trenger hjelp til å forholde seg til hele seg, noe en får ved at behandlere og personalet hjelper en til å forstå at alt inni personen er der av en årsak og at alt også trenger å bli sett og forstått.

- På den måten kan personen få hjelp til å fungere som en helhet, der det både er plass til tid til å ta seg av dagligliv, samt tid til sårbarhet og det vonde som har skjedd, og med en balanse mellom nærhet og avstand til andre mennesker.

- Dette er omfattende arbeid både for personen selv og de som er rundt, og krever at en får den tid en trenger. Skal en klare dette, er en avhengig av at menneskene en har rundt seg forstår denne dynamikken, samt aksepterer og respekterer hele mennesket med naturlige behov og reaksjoner ut fra hva en har opplevd, legger han til.

Vil du lese mer om hvordan relasjonstraumer kan føre til omfattende personlighetsmessige problemer, og hva som er til hjelp? Da anbefaler jeg boken: 

Dissosiasjon og relasjonstraumer

Du finner også en samling av bøker om traumer her.

Affiliateannonser

#traumer #traumatisk #personlighet #borderline #traumatisering #psykoterapi #psykologi

En god relasjon mellom lærer og elev har stor betydning for psykisk helse

Å ha et godt forhold til læreren beskytter elever mot tidlig frafall i skolen. I tillegg påvirker det elevenes fremtidige psykiske helse, ifølge en ny gjennomgang av forskning.

Kvaliteten på elev-lærer-relasjonen har betydning for elevenes psykiske helse - på godt og vondt

Det skriver Psykologisk.no i et innlegg som gir en veldig viktig påminnelse. Jeg vil her trekke noen av poengene i artikkelen, som for øvrig er sentrert omkring et intervju med Ottar Ness, Vibeke Krane og Bengt Karlsson - tre forskere fra Høgskolen i Sørøst-Norge.

Psykologisk.no skriver:

Vi har alle hatt en relasjon til læreren vår i videregående skole - på godt og vondt. En ny gjennomgang av forskningen på feltet tyder på at kvaliteten på denne relasjonen har betydning for elevers psykiske helse og risikoen for om man dropper ut av skolen.

 


Licensed from: moodboard / yayimages.com


Det blir spesielt fokusert på ungdom i videregående skole, uten at dette betyr at relasjonen er mindre viktig på lavere trinn av skolen.

Forskerne har gjort en litteraturgjennomgang av det som finnes av forskning på dette området, en såkalt "review"-studie. Dette er kjempeviktige studier, fordi de oppsummerer alt som er gjort av tidligere, relevant forskning. Da blir det mye tydligere hva vi vet - enn om man bare ser på et enkelt studie. 

Funnene deres er kort oppsummert:

  1. Når lærer-elev-relasjonen er god, er det lavere risiko for at eleven dropper ut av skolen.
  2. Når elever forteller at de har et positivt forhold til læreren, melder de også om bedre selvfølelse og færre depressive symptomer.

Det som er tankevekkende er at dette også går motsatt vei. Vibeke Krane forteller om dette til Psykologisk.no:

Sammenhengen går også motsatt vei. En negativ relasjon mellom lærer og elev tyder på at det er økt risiko for utvikling av psykiske problemer. Lærer-elev-relasjonen kan virke beskyttende, men også være en risikofaktor, for elevers psykiske helse.

Altså: relasjonen mellom lærer og elev er viktig både på godt og vondt. Den kan i beste fall virke beskyttende for psykiske helseproblemer, og i verste være en medvirkende årsak til at enkelte elever får psykiske problemer. 

 

Hva er en god lærer-elev-relasjon?

Men hva er da en god lærer-elev-relasjon? Vibeke Krane forteller:

 

De sårbare elevene har aller størst gevinst av en god relasjon med læreren

Elever gir utrykk for at de har gode relasjoner til lærere som hjelper dem med fag og praktisk tilrettelegging. De fleste setter pris på at læreren viser at de bryr seg om dem som mennesker. For å utvikle en positiv relasjon mellom lærer og elev trengs gjensidig respekt.

Det blir også poengtert at det er de mest sårbare elevene som har aller størst gevinst av en god relasjon med læreren, eller som potensielt tar mest skade av en dårlig relasjon. 

 

Relasjonen har en egenverdi - ikke bare som et middel for å fremme læring

Det er liten tvil om at skolen er et sted hvor elevene skal lære grunnleggende ferdigheter som matematikk, lesing, skriving, og diverse fag. Men skolens formålsparagraf vektlegger også danning som et helt fundamentalt mål med skolen.  

Mange pedagogiske filosofer har påpekt at skolen (og dermed læreren) dessverre har lett for å bli veldig "instrumentalistisk", det vil si at elevene gjøres til objekter. Det handler om å "fylle på" med kunnskap, som om man tømte vann i et tomt kar. Jo fullere, jo bedre. Og alt skal måles og kartlegges.

Men danning - det å bli utrustet til et helt menneske - det kommer i andre rekke.

Men dersom elevene blir gjort til objekter - som stadig skal kartlegges og måles utifra fagoppnåelse - så kan relasjonen fort miste sin betydning. En god relasjon forutsetter at eleven blir verdsatt som et unikt individ. 

Heldigvis finnes det mange lærere som verdsetter den enkelte elev på denne måten, og som virkelig ønsker å bidra til en god psykisk helse. Og da er det nok av utfordringer å gripe tak i - utover å "fylle på" med fagkunnskap. For alle som er opptatt av elevenes psykiske helse vil jeg anbefale boken:

"Psykisk helse i skolen"

Denne gir mange gode råd for hvordan læreren kan hjelpe den sårbare eleven - som jo nettopp er den som har størst nytte av en god relasjon med læreren. 

#skole #lærer #psykiskhelse #relasjon #forebygging #pedagogikk

Ikke vær så slem mot deg selv

Ingen tør lenger være vanlig. Vi tillater oss ikke å være fornøyde - ikke før livet blir perfekt. Men det er alltid noe som skulle vært annerledes: den tingen med kroppen din som kjennes flaut, alt du ikke er flink nok til, viljestyrken som stadig brister.  

Slik omtales boken "Ikke vær så slem mot deg selv" av forlaget. Den er skrevet av psykolog Per-Einar Binder, som er professor i psykologi. 

 


Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Det er en god tittel som fanger opp et sentralt trekk som ofte ses hos personer som har utviklet en psykisk lidelse. 

For eksempel: Den deprimerte har en tendens til å tenke fryktelig negative tanker om verden, framtiden, men ikke minst også om seg selv. Det kan være tanker av typen: "Jeg duger ikke," "Jeg får ingenting til," "jeg er et håpløst tilfelle", "jeg er slett ikke verdt å elske," og så videre. 

Det er viktig å påpeke at psykiske lidelser ofte utvikler seg av helt andre grunner enn at man tenker så fryktelig negativt - det kan handle om traumer, mobbing, stress, belastninger, ensomhet, genetisk sårbarhet, og i hele tatt veldig mye forskjellig. Samtidig fører psykiske lidelser gjerne med seg en tendens til å tenke negativt om seg selv, og på sikt kan slike tankemønstre være en de meste sentrale forholdene som opprettholder den psykiske lidelsen.

 

Urealistiske idealer

Å tenke veldig negativt omkring seg selv handler imidlertid om mer enn psykiske lidelser. Det handler også om hvilke idealer vi har. 

 

Vi sier ting til oss selv som vi aldri kunne fått oss til å si til en venn.

Ungdom som vokser opp idag er kalt generasjon perfekt - eller generasjon prestasjon - noe som handler om at det er blitt veldig utbredt å ha skyhøye krav til seg selv, å være (over)opptatt av å prestere, se bra ut, og kort sagt ha en veldig flott fasade. 

Når det perfekte er idealet, så gir dette grobunn for negative tankene og selvbebreidelse - ganske enkelt fordi ingen er perfekt. 

Per-Einar Binder vektlegger i boken at han som psykolog har sett igjen og igjen at vi mennesker snakker til oss selv med ord som rett og slett er slemme.

Det kan være lurt å stoppe litt opp og tenke over nettopp dette. Hvordan snakker du til deg selv? Hva som kjennetegner din indre dialog, vil også prege ditt selvbilde - og hvordan du har det. 

 

Å komme ut av krigen med seg selv

Boken "Ikke vær så slem mot deg selv" handler om hvordan vi kan finne en vei ut når vi har kommet inn i destruktive mønstre for hvordan vi forholder oss til oss selv. Det er ganske tragisk når vi blir vår egen verste fiende, og det vil også lett kunne prege vårt forhold til andre mennesker. Kan du ikke elske deg selv, hvordan skal du da kunne elske andre? 

Det ligger et viktig budskap i å akseptere det uperfekte. Det uperfekte ved deg selv. Og det uperfekte ved menneskene rundt deg.

Forlaget konkluderer omkring boken på denne måten: 

Ved å innse at vi kan møte oss selv med den samme medfølelsen som vi kan ha for andre, og ved å søke mot et fellesskap med alle de ufullkomne menneskene rundt oss, kan vi finne en dyp mening i det rike, ufullkomne og nesten helt vanlige livet.

Har du lest denne boken? Om du ønsker å bli mindre slem mot deg selv, så er det kanskje ikke så dumt. Du kan kjøpe boken her.

Affiliateannonse

#psykisk #psykiskhelse #depresjon #terapi #selvhjelp #selvmedfølelse #perfekt #uperfekt #generasjonperfekt #generasjonprestasjon

En helt spesiell film om sorg og autisme

Har du sett filmen "Ekstremt høyt og utrolig nært"? Om du interesserer deg for sorg eller for autisme, eller kanskje for begge deler - ja, da har du herved fått en filmanbefaling.

Historien kan kort (og uten å røpe for mye) oppsummeres slik: 

På telefonsvareren hjemme hos unge Oskar i New York fins det fem meldinger. Alle fra morgenen 11. september 2001. Alle fra hans avdøde far. 
Det er fortellingen om det som skjer i familien etter at tvillingtårnene falt. Men den går også tilbake i tid, til foreldrenes historie og til besteforeldrenes.


 

Men dette er bare en veldig generell beskrivelse. En viktig del av filmen, slik jeg ser det, er hovedpersonens personlighet og måte å se verden på.

Hvis det er noe som er helt udiskutabelt med filmen - så er det at Oskar ikke er helt A4. 

Det er liten tvil om at han har betydelige autistiske trekk. For de som lever tett på autisme er det med andre ord mye å kjenne seg igjen i. En anmeldelse av filmen poengterer dette:

- Filmen "Ekstremt høyt og utrolig nært" gjør en fantatisk jobb i å portrettere autisme. Oskar Schell er en 9 år gammel gutt som - på tross av å ikke ha en formell autismediagnose - har mange av kjennetegnene på autisme, og han er blitt testet for Asperger syndrom men uten klare konklusjoner på testene. 

- Gjennom Oskar sin reise for å forstå sin fars siste hemmelige melding, får seerne muligheten til å forstå Oskar sitt unike og herlige perspektiv på verden. 

For hvis det er noe som er helt udiskutabelt med filmen - så er det at Oskar ikke er helt A4. 

 

 

Nå er det ulike syn på hvor god filmen er - så det kan være greit å vite. Norske anmeldere har generelt ikke vært veldig fornøyd, og den har fått flere terningkast tre. En tilbakemelding som går igjen er de synes den er for sentimental. En som har sett filmen sier:

- Filmen er ødeleggende sentimental og "amerikanisert" i mine øyne, dessverre, da den hadde forutsetningene til å bli en veldig behagelig og "fin" film.

- Allikevel skal det sies at selv om boka er noe av det fantastiske jeg noen gang har lest, er sentimental et stikkord som passer inn der óg. 

Joda, den er nok sentimental - men sorg er tross alt ganske sentimentalt - så det får heller være. Selv liker jeg filmen godt, og jeg er ikke alene om det. Filmen har samlet fått karakterer 6.9 på IMDB, basert på over 85.000 tilbakemeldinger - og det slett ingen dårlig karakter.

Så om du velger å se den - så er du advart. Noen elsker den, andre synes den er dårlig. Uansett er det gode sjanser for at du vil like boken.

Du kan kjøpe boken her.

Affiliateannonse

Hva synes du om filmen?

#asperger #autisme #sorg #film #video #11september

Til deg som lever tett på noen med depresjon

Det er mange som til daglig lever med depresjoner, noen i mange år. Denne videoen gir råd til deg som lever tett på noen med depresjon.

Det er en oppfølger til videoen "I had a black dog" som jeg tidligere har omtalt her på bloggen.

 


Bilde: Youtube

 

Denne videoen gir gode råd om hva som er lurt å gjøre, hva som ikke er lurt å gjøre. 

Begge videoene er produsert av forfatter og illustratør Matthew Johnstone i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon. 

 

Her kan du se filmen

 

Videoen er basert på boken med samme navn, altså "I had a black dog."

Vil du lese mer om hva du kan gjøre for en som lider av depresjon? Da anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen 

5 ting du kan gjøre for en som er deprimert.

Ønsker du en bok om temaet som er det mye å velge mellom. Tipser her om boken "Depresjonens demoner".

Affiliateannonse

Har du tips om flere gode videoer, bøker eller artikler om depresjon? Legg gjerne en kommentar i kommentarfeltet under.

#depresjon #video #psykisk #psykiskhelse #pårørende

Håper at denne studien skal være med på å fjerne noen fordommer mot ADHD

Mange vil ha det til at ADHD bare er en merkelapp på dårlig oppførsel, gjerne underforstått at det er snakk om vanskelige barn, eller et resultat av sviktende oppdragelse. En ny studie viser markante forskjeller i hjernen til personen med ADHD sammenlignet med personer uten diagnosen. Forskerne håper at den skal bidra til å fjerne slike fordommer om ADHD.

Den nye studien er omtalt av forskning.no. Den ble nylig publisert i et av verdens mest anerkjente forskningstidsskrifter: The Lancet.

 


Licensed from: ratch / yayimages.com


 

- En hjernelidelse

Forskning.no skriver:

- I alt 1713 personer med og 1529 personer uten ADHD er undersøkt, noe som gjør dette til den største undersøkelsen i sitt slag. Personene kommer fra ni forskjellige land og er i alderen 4 til 63 år.

Altså er det snakk om en veldig stor studie, og fordelen med slike studier er at det er svært lite sannsynlig at funnene er er resultat av tilfeldigheter. En av forskerne bak studien forteller:

- Resultatene bekrefter at personer med ADHD har avvik i hjernestrukturen og tyder derfor på at ADHD er en hjernelidelse.

 

En utviklingsmessig forsinkelse

Det er spesielt interessant at forskjellene i hjernen var størst blant barn. Forskning.no skriver: "Ettersom ulikhetene i hjernestørrelse var tydeligere hos barn enn hos voksne, mener forskerne at det dreier seg om forsinket utvikling i hjernen til personene med ADHD."

ADHD-eksperten Russell Barkley vektlegger veldig sterkt at ADHD er en forsinkelse i normalutvikling, noe som han får støtte for i denne studien. På hjelptilhjelp.no står det mye mer om hva han forteller om ADHD-diagnosen. Barkley forteller blant annet: 

- ADHD er ingen sykdom, men en utviklingsmessig funksjonshemming, kjennetegnet ved atferd som avviker fra det som er normalt for alderen. Dette avviket er ikke absolutt i den forstand at barn med ADHD er kvalitativt annerledes fra andre barn, men snarere er det et kvantitativt avvik; altså en gradsforskjell.

 

Eksekutive vansker

ADHD er i veldig stor grad en forstyrrelse som rammer de eksekutive funksjonene i hjernen, altså styringsfunksjonene: Det som skal til for at vi kan planlegge og styre vår egen atferd, tanker og følelser.

Det er synd når personer med ADHD ikke blir tatt på alvor, men studier som denne kan forhåpentligvis bidra til en bedre forståelse. 

Vil du lese mer om ADHD? Jeg anbefaler deg å lese om ADHD-hjernens fem hovedutfordringer. Jeg vil også anbefale boken

"ADHD. Ustoppelig energi"

I den forteller Magnus J. Krogh som selv har ADHD om livet med denne diagnosen; om både de positive sidene og om skyggesidene ved tilstanden.

#adhd #hjernen #fordommer #stigma #atferd #skole #barnehage #forskning

Psykiske lidelser er usynlige, men det betyr ikke at de er mindre reelle

Det er enklere å ta sykemelding fra jobben på grunn av en brukket fot enn på grunn av en depresjon. Men selv om psykiske lidelser er usynlige, er de ikke desto mindre reelle.

Denne tegningen av Tegnehanne får virkelig fram dette paradokset mellom fysiske og psykiske sykdommer, så den måtte jeg bare dele.

 

Det er et hav av nyanser som bør nevnes i denne sammenheng. For eksempel så er det slett ikke slik at det er noen konkurranse mellom psykiske og fysiske sykdommer om hvem som er verst, eller hvem det er mest synd på. Verken fysiske eller psykiske sykdommer er noe folk ønsker. 

Slike sammenligninger blir som å skulle velge mellom pest eller kolera.

 

Stigmaet kan være like vanskelig å håndtere som den psykiske lidelsen

Poenget med bildet er (antakelig) snarere å vise at det er påfallende lav status knyttet til psykiske lidelser - og at det er det behov for å få gjort noe med.

Denne lave statusen kan i en del tilfeller være like vanskelig å håndtere som selve den psykiske lidelsen. For mange blir stigmaet som er knyttet til psykiske lidelser en ganske betydelig tilleggsbelastning. 

Eller for å si det på en annen måte: Det er ille nok som det er å gå gjennom en depresjon, en psykose, en handlingslammende angst, osv. Når man attpåtil må leve med skammen over å ha det slik, så blir "psykisk lidelse - stigma - skam" fort en selvforsterkende sirkel som ikke er så lett å bryte ut av.

Heldigvis har mange av tabuene rundt psykisk helse begynt å smuldre opp de siste - men det er enda mange igjen. 

Hva synes du? Hvorfor er psykiske lidelser så vanskelig å få forståelse for i motsetning til fysiske sykdommer? Er psykisk lidelse fremdeles tabubelagt?

#psykologi #sykdom #fordommer #stigmatisering #psykisklidelse #psykisk #tabu #skam

Når rusen blir løsningen på det meste i livet...

For mennesker med alvorlige rusproblemer er rusen blitt en slags universalløsning på det meste i livet. Da er det ikke nok med kun avrusning. Det trengs hjelp til å imøtekomme komplekse og sammensatte livsproblemer.

Det store spørsmålet er hvordan man kan gi hjelp til et bedre liv!

I dette innlegget vil jeg peke på noen gode poenger fra et intervju med Sverre Nesvåg, ved Kompetansesenter for rusforskning i Helse Vest (KORFOR), som ble trykket i =Oslo.

 


Licensed from: cynoclub / yayimages.com

 

En kapring av hjernens motivasjonssystem

Sverre Nesvåg skrev:

- Problemet er ikke at man liker rusen. Det kan jo alle gjøre. Beskrivelsen av heroinens virkning høres helt super ut for meg. Likingen øker ikke med avhengigheten. Tvert imot, den gode følelsen blir mindre og mindre. Det som øker, er den ubevisste trangen: «Bare må ha det!»

Han understreker at avhengighet av rusmidler handler om mye mer enn den rent fysiske trangen til å ta et rusmiddel. Altså slår han et slag i ansiktet på idéen om at rusproblematikk primært handler om biokjemi. Nesvåg skriver:

- Det som kjennetegner den avhengige, er en fastlåsing i veldig få subjektposisjoner. Det vil si få måter å definere seg selv på, få roller de kan spille i samfunnet. Til slutt er det kanskje bare én: «Jeg er narkoman».

Det blir også slik at rusmidlene kaprer hjernens motivasjonssystem. Rusen blir ikke bare et problem, men også en løsning - faktisk løsningen på det meste. "Rus blir svaret på alle spørsmål."

 

Rusbehandling må være mye mer enn avrusing

Derfor må rusbehandlingen også være mye mer enn bare "avrusing", forteller Sverre Nesvåg:

- Det fins tiltak som ikke sikter mot endring og et bedre liv: Tiltak som bare opprettholder status quo, og ikke bryr seg om hvordan det går med folk videre. For å vurdere om et tiltak er bra for en person, kan vi spørre: Utvider det personens sosiale repertoar, eller låses han eller hun inne?

Han forteller om hva han mener er den største feilen med samfunnets behandling av rusavhengighet er følgende:

- Vi behandler det som en akutt lidelse der utfordringen er å bli rusfri. Vi har ikke tatt innover oss ny kunnskap om avhengighet. Det er en langvarig og kompleks lidelse. Problemet er ikke å bli rusfri, men å fortsette å være det. Vi må hjelpe folk til å klare å forbli rusfri på lang sikt.

Dette er kun et utdrag fra intervjuet. Hele intervjuet leser du på =Oslo sine nettsider.

 

Mye som ikke er godt nok

Det kan være nyttig å lytte til de som selv har rusproblemer eller familiene deres. De vet nok godt hvor skoen trykker når det kommer til om hjelpeapparatet fungerer eller ikke. 

I et intervju med VG.no fortalte Thorvald Stoltenberg, som i en årrekke har måttet se at datteren Nini strevde tungt med rusmisbruk før hun døde i 2014. Stoltenberg mener at det ikke stilles sterke nok krav fra folket om at en skal få bukt med rusproblemene. Han utdyper:

- Politiske vilje kommer jo av politiske prioriteringer, og politiske prioriteringer kommer mye som et resultat av engasjement. Jeg tror det er mange grunner til at folk ikke er mer engasjert. Mange går rundt og tror at det er selvforskyldt.

- Så er det klart at mange narkomane virker lite tiltrekkende. Noen er slitt kledd, har ødelagt tanngard grunnet rusen og snakker utydelig og vanskelig når de er ruset. De er ikke nødvendigvis sjarmtroll, men de er mennesker og de bør reddes

Med andre ord påpeker han at det er en utbredt oppfatning av rusmisbruk er selvforskyldt. Da blir det også kort vei til å mene at personer med rusproblemer må "hjelpe seg selv". 

 

Hjelp til bedre liv

Jeg synes at det er viktig å få fram hva alvorlig rusproblematikk dreier seg om; at det ikke er en "ønsket" levevei, men et resultat av store vansker i livet. En behandling som alene retter fokus imot å få personen til å slutte med rusmidler er derfor også høyst utilstrekkelig for mennesker med store og sammensatte livsvansker.

En veldig god bok som jeg vil anbefale i denne sammenheng er boken "Bedre liv. Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer." 

Affiliateannonse

Hva mener du? Får mennesker med rusproblemer den hjelpen de trenger? Er det nok fokus på å gi hjelp til bedre liv? 

#rus #rusproblemer #rusavhengig #avhengig #psykisk #psykiskhelse #korfor #rusbehandling #behandling

- Sykdom skyldes uflaks

Livet ditt avgjøres ikke av om du spiser kneip eller Fedon-brød. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom.

Dette forteller lege Ståle Fredriksen til forskning.no. Han har tatt doktorgrad på temaet "Bad luck and the tragedy of modern medicine", eller halvveis presist oversatt "Uflaks og den moderne medisins tragedie."

- I avhandlingen hevder Fredriksen at vi bør slutte å tenke at syke mennesker har pådratt seg sykdommene gjennom uansvarlig livsførsel, skriver forskning.no.

Legens poeng er at medisinens tragedie er at vi har glemt uflaksen. Denne forglemmelsen gjør medisinen unødig hard og umenneskelig, mener han.

- Kan det samme sies om psykologien eller psykiatrien? Om læren omkring hvem som blir psykisk syke og hvem som ikke blir det?

 


Licensed from: aetb / yayimages.com


Det er mange grunner til å ha samme perspektiv også om psykiske lidelser. For eksempel:

Vi er født med ulik biologi. Det er ingen som kan velge om de vil bli født med gener som bærer i seg større risiko for f.eks ADHD, angst, depresjon, schizofreni, eller hva det måtte være. Det er snakk om flaks eller uflaks.

Vi vokser opp med vidt forskjellige oppvekstbetingelser. Noen har alt på stell; andre må kjempe for å få hverdagene til å henge sammen. 

Gjennom livet vårt skjer det en uendelig rekke av tilfeldigheter. Noen får gode venner, andre blir alvorlig mobbet; noen tjener godt, andre blir fattige; noen får hjelp i rett tid, andre sviktes når hjelpen trengs.

- Noe av det vi oppnår eller ikke oppnår handler om vår innsats, men oftere enn vi tenker er det snakk om flaks og uflaks. 

 


Licensed from: gunnar3000 / yayimages.com

 

Vi strever imidlertid med å akseptere slikt. Vi liker at det som skjer i verden er logisk, og at alt som skjer i livet er rettferdig. At 1 + 1 alltid blir 2. Innenfor psykologien kan dette forklares ut i fra et behov om å gjøre verden forutsigbar. For da oppleves den også som tryggere.

- Derfor: Så lenger vi lever sunt, så "regner vi med" å leve lenge og godt. Og skyggesiden av dette: Når vi ser at andre blir syke eller får vanskelige liv, ja så tenker vi at de selv må være skyld i dette!

Legens perspektiv er derfor både frigjørende og utfordrende. Han poengterer tydelig:

- Livet er ofte urettferdig. Vi får ikke alltid som fortjent. Denne innsikten bør få oss til vise mer barmhjertighet og større forståelse overfor andres lidelse.

- Ikke minst fordi vi plutselig kan få bruk for denne barmhjertigheten selv.

Vil du lese mer om psykologiske perspektiver på flaks og uflaks? Her er en artikkel fra Karl Halvor Teigen.

#psykisklidelse #flaks #uflaks #medisin #forskning #angst #depresjon #adhd #schizofreni #sykdom #helse

Det finnes ikke vanskelige barn. Men det finnes barn som har det vanskelig

Alle som har med barn å gjøre enten det er som foreldre, lærere, barnehageansatte, onkler, tanter, naboer, eller hva det måtte være - oppfatter noen barn som spesielt "vanskelige."

Mottoet i denne filmen er at det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har vanskelig.

Og at varme voksne gjør en forskjell. 

 

Profilfilm RVTS Sør from Mikrofilm AS on Vimeo.

 

I videoen får vi se det som virker som å være en slags King-Kong-aktig skrekkfilm. Et stort, vanvittig monster som angriper menneskeheten og som får alle til å flykte i panikk. Bare én person står igjen, og hun viser et vennlig, imøtekommende ansikt. 

Da skjer det også noe med monsteret. Eller var det nå egentlig et monster?

 


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Det er en fin film om å se bak atferden til barna vi oppfatter som vanskelige. Og det er fin påminning for alle voksne. For atferd har som regel en forklaring; og om barnet oppfører seg dårlig, handler det på en eller annen måte om at det er noe barnet strever med. 

Barn kan streve med forferdelig mye forskjellig, og de er svært forskjellig utstyrt fra naturens side. Noen har et krevende temperament; andre er enklere å regulere. Noen er veldig utrygge, mens andre er mer trygge av natur. Noen har mange vonde opplevelser, andre har hatt en mildere start på livet. 

Men uansett hva det måtte være barnet strever med, så kan varme og imøtekommende voksne gjøre en forskjell.

Her er et boktips for deg som er forelder og har barn som strever med atferden sin:

De utrolige årene. Av Carolyn Webster-Stratton

Affiliateannonse Tradetracker

#barn #foreldre #atferdsproblemer #psykiskhelse #skole #barnehage

De uforståelige symptomene som har en dypere mening

Dissosiasjon er et psykologisk fenomen som ofte forekommer hos mennesker med traumatiske opplevelser, og disse symptomene kan ved første øyekast virke nokså uforståelige - men de har en dypere mening; en psykologisk mening.

Dette er godt beskrevet i en artikkel på hjelptilhjelp.no som gir en utdypende innføring i temaet. Der står det:

- Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler.

- Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten.

 

Denne sangen fra Radiohead (se videoen over) handler om å dissosiere. I hvert fall gir teksten en inntrykk av det, med strofer som

- "I'm not here. This isn't happening. I'm not here."

Akkurat slik kan det være å dissosiere. Man er fullstendig i utakt med det som man opplever.

- Det blir som om man både opplever og ikke-opplever det som skjer her og nå.

Dissosiasjon kan imidlertid bety to forskjellige ting. For det første: det kan være en normal reaksjonsform i møte med en situasjon som rett og slett er for vanskelig for oss å håndtere. Det kan f.eks være å bli vitne til en alvorlig ulykke, eller vår psykologiske reaksjon når vi utsettes for vold. På hjelptilhjelp.no står det:

- Dissosiasjon kan forstås som en normalreaksjon i møte med en situasjon eller hendelse som overstiger vår mulighet til å forholde oss samlet / integrert til det som skjer. 

- Det kan f.eks være følelsen av nummenhet, av å ikke være til stede, av at dette skjer egentlig ikke, eller erkjennelsen av at "dette skjer ikke meg - men bare kroppen min." 

For det andre: Dissosiasjon kan være en mer varig reaksjonsform, en måte å fungere på psykologisk over tid. Det er da det virkelig er grunn til å ta symptomene på alvor. 

- Et eksempel kan være at barnet som har en historie med å oppleve overgrep hjemme, reagerer i barnehagen med å bli stirrende, kontaktfjern og fullstendig utilgjengelig for kontakt - og dette selv om situasjonen i barnehagen var helt trygg.

- Den utløsende faktoren kan f.eks ha vært at barnet fikk et minne om det traumatiske som har skjedd / skjer på hjemmebane - og det oppstår en form for "utkobliing" hvor barnet mister fullstendig kontakten med omverden (barnet dissosierer).

 



Bilde: Dreamstime

Når dissosiasjon blir del av ens væremåte eller personlighetsmessige fungering over tid, så er det grunnlag for å søke profesjonell hjelp. Eksempler på symptomer som kan tyde på dissosiasjon (selv om symptomene også kan bety helt andre ting):

  • Personen "forsvinner helt" ifra kontakten underveis i en samtale
  • Begynner å snakke med barnestemme til tross for at han/hun er voksen
  • Får sterke kroppslige gjenopplevelser av noe svært traumatisk
  • Følelsesløse områder i huden som ikke har noen medisinsk forklaring
  • Har uforklarlige lammelser eller kramper som ikke har en medisinsk forklaring
  • Hukommelsestap i forhold til viktige hendelser av nyere dato
  • Dramatiske humørsvingninger
  • Nummenhet og følelse av å ikke være til stede; uvirkelighetsfølelse
  • Transelignende tilstander med tap av normal bevissthet; hvor dette ikke er framkalt med vilje f.eks i forbindelse med religiøse ritualer 
  • Selvskading eller suicidal atferd
  • Å føle at deler av kroppen ikke tilhører meg
  • Å få en annen type håndskrift enn den man vanligvis har
  • Å få tydelige endringer i sin personlighet som tyder på at man skifter fra en type til en helt annen type
  • Å høre stemmer i hodet

 

Her kan du se en psykolog ved RVTS som forklarer mer om fenomenet:

 

I artikkelen på hjelptilhjelp.no kan du lese mer om psykologien bak dette fenomenet, og om hvilken behandling som kan være til hjelp. Ifølge en studie fra Ellen K. K. Jepsen på Modum Bad er det viktig å være oppmerksom på nettopp dissosiasjon, i behandling av pasienter med traumelidelser. Hun konkluderer:

- Pasienter med alvorlig grad av dissosiasjon trenger behandling som til dels adskiller seg fra annen traumebehandling. Behandlingen bør rette seg spesielt mot dissosiasjon.

 

Her er noen andre tips til hva du kan lese om vil lære mer:

 

#dissosiasjon #dissosiere #traumer #traumatisk #psykologi #psykisklidelse #psykisk

Når vi skammer oss for mye

Skammer du deg for mye? Skamfølelsen er vanskelig å gripe tak i, men kan farge hele ens vesen.

Dette skriver psykolog Johanne Teigar Jacobsen på Psykologisk.no. For noen tar skammen en alt for stor plass i livet, og det er ikke sikkert at de tenker bevisst på dette. For noen er skammen en så integrert del av personligheten, at man kanskje tenker at "jeg bare er sånn," "det er noe galt med meg", "jeg fortjener ikke å bli satt pris på," og så videre.

- Skammen er ofte en veldig viktig del av lidelser som sosial angst, depresjon og traumelidelser. Den er også en viktig del av ulike personlighetsforstyrrelser.

 


Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Skammen er naturlig

I dette innlegget vil jeg dele noen av utdragene om skam fra den nevnte artikkelen. Psykologen skriver:

- I likhet med andre grunnleggende følelser som tristhet, sinne, glede og nysgjerrighet, er skam en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i. Hver og en av oss har kjent skam på kroppen og vet hvordan følelsen får en til å ville synke ned i bakken og forsvinne.

Hun poengterer at skammen er veldig naturlig. Det vil si: Det er en del av våre medfødte følelser, og den har en viktig sosial funksjon. Tenk bare på personer du kjenner som "ikke eier skam i livet" (!). Atferden slike mennesker viser, er sannsynligvis slett ikke noe ideal som du strever etter - og isåfall skal du i utgangspunktet sette pris på at du er utstyrt med en evne til å skamme deg. 

 

For noen tar skammen overhånd

Men for noen har skammen som sagt tatt en alt for stor plass i livet. Hva da?

Psykolog Johanne Teigar Jacobsen skriver:

- Skamfølelsen er del av vårt følelsesrepertoar fra svært tidlig alder, men forsterkes også gjennom læring. Å erfare skam er betydningsfullt for barnets sosialiseringsprosess. Samtidig vet vi at barn som vokser opp med stadige påminnelser om egen utilstrekkelighet, som blir oversett eller straffet, fort lærer å skamme seg for mye.

Og videre:

- Når man først har erfaring med å skamme seg, er forventingen om fremtidig skam i seg selv nok til å påvirke hvordan man handler. Slik fremhever skam hvor hvor avhengig vi er av relasjoner. Relasjoner er det viktigste for oss, men også ofte det vanskeligste.

 

Bevisstgjøring hjelper

Hun skriver på en god måte om hvordan skammen kan oppstå helt naturlig (som en primærfølelse) eller som en reaksjon på andre følelser (som en sekundærfølelse). Et viktig poeng er at bevisstgjøring omkring disse prosessene kan hjelpe oss til å ikke bli overveldet av skamfølelse, og om betydningen av å være bevisst på hvordan vi "snakker" med oss selv. 

Husk på at du er den personen du snakker mest med i løpet av livet; så hvordan du prater med selv har mye å si for hvordan du føler deg... 

Jacobsen skriver om dette:

- Skam opprettholder psykisk lidelse blant annet ved å understøtte en streng indre dialog. Dette er noe vi ikke ofte ikke er oss bevisst. Ved å angripe oss selv får vi en viss form for kontroll over skammen, men det tærer sakte, men sikkert på oss. Den som skammer seg kan for eksempel oppleve destruktiv selvkritikk som helt selvfølgelig, som noe en fortjener.

Når vi er bevisste på skammen åpner dette opp for at tankene om skam og skyld kan bli korrigert.

#skam #skyld #skamfølelse #psykologi #psykisk #psykiskhelse

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/df6945cc1038966116ff32da6bffb0d42755bc3c

Jeg har plassert min blogg i Bergennorske bloggkart!

 

Lykkepillen. En sterk dokumentar om ti år i psykiatrien

I 10 år ble Silje Marie Strandberg behandlet for alvorlige psykiske lidelser, med omfattende medisinering, tvang og elektrosjokk. Livet snudde først da hun møtte den psykiatriske sykepleieren Lone, og trappet ned på medisinene.

Dette skriver Aftenposten.no i en innledning omkring den norske dokumentaren "Lykkepillen." 

 



Bilde: Fra "Lykkepillen"

Aftenposten.no skriver om Silje Marie:

- Hun hadde tunge diagnoser som schizoaffektiv- og dissosiativ lidelse. Hun hørte stemmer, hallusinerte, drev med alvorlig selvskading, og prøvde gjentatte ganger å ta livet sitt.

 

Ett medmenneske gjorde den store forskjellen

Hadde det ikke vært for møtet med en sykepleier som var villig til å strekke seg langt i møtet med Silje Marie, så kunne det vært at hun fremdeles ikke hadde kommet seg ut av den fryktelige sykdomsperioden. 

Hun beskriver selv årene i psykiatrien som "10 år med tortur." Aftenposten.no skriver:

- Silje Maries historie fremstår nærmest som et mirakel. Den er unik, også̊ internasjonalt. En suksesshistorie. En historie om håp. Men det er også̊ historien om ei ung jente med et knust selvbilde, som mistet 10 år av livet sitt.

 

Hvorfor gikk det så galt?

- Hvorfor gikk det så galt?

Dette er ett av spørsmålene Silje Marie leter etter svar på i denne dokumentaren.

Filmen er regissert av Inger Lene Stordrange som ilag med Silje Marie Strandberg idag driver "Sommerfugleffekten". De har blant annet utgitt en dokumentarserie kalt De modigste jeg vet. Dette kan du lese mer om på hjelptilhjelp.no.

 

#psykiatri #psykisksyk #dissosiasjon #psykose #selvskading #selvmord #recovery 

Den beste infofilmen om depresjon?

Depresjon kan være en gjennomgripende tilstand av opplevd ulykkelighet, tomhet og energitap. Å skulle illustrere en slik erfaring på en god måte i løpet av en kort video, er derfor ikke enkelt.

Den beste informasjonsfilmen om depresjon som jeg (hittil) har sett tror jeg må være denne. 

 

Den er slett ikke spektakulær, og den er forholdsvis enkelt laget - men det jeg liker med den er at den veldig tydelig illustrerer hvordan det oppleves å ha en depresjon.

Depresjonen er nettopp som denne særdeles plagsomme svarte hunden, som ødelegger alt og svarmaler alt som tidligere har gitt glede og mening i livet. 

Den får fint fram hvor gjennomgripende depresjonen er, hvordan den kan komme snikende, bli gradvis større, og til slutt være den eneste man opplever. 

Filmen illustrerer også hvorfor det kan være å se på en person om han eller hun er deprimert. Dette er nemlig noe man prøver å skjule så langt som mulig. 

Men heldigvis finnes det veier ut av depresjon. Det er ikke minst viktig å forstå at en depresjon er noe man har - ikke noe man er. Og depresjonen kan gå over. 

Jeg synes også videoen gir en fin illustrasjon av noe av det som er det viktigste for å komme seg ut av depresjon. 

 



 

Dessverre finnes videoen kun på engelsk, så langt jeg kjenner til.

Hva synes du? Hva er den beste filmen du har sett om depresjon? 

#depresjon #blackdog #psykiskhelse #psykisk #psykisklidelse #video

Ti råd til deg som har angst

Ingen følelser er sterkere enn frykt. Hjernen er spesial­designet for å oppdage potensielle farer.

Dette skriver psykologene Gerd Kvale og Bjarne Hansen i en artikkel på Psykologisk.no. De to er kjent for å ha utarbeidet og innført en metode for behandling av OCD eller tvangslidelse. Tilbakemeldingene på behandlingen svært gode - og erfaringen er at mange mennesker blir kvitt angsten på bare fire dager (!). Resultatene viser at sju av ti blir markert bedre i forhold til angsten på disse fire dagene i behandling.

I dette innlegget vil jeg dele ti råd om angst, som Kvale og Hansen trekker fram. Så kan det være fint å vite at dette er dyktige psykologer, som vet hva de snakker om. 

 


Licensed from: Viktor Cap / yayimages.com


 

1. Våg å håpe. 

Gerd Kvale og Bjarne Hansen skriver:

- Selv om det finnes effektiv behandling, synes mange det er vanskelig å tro at dette også gjelder dem. Angsten har ofte sneket seg inn på de fleste områder i livet og fyller hverdagen. For mange har det vært slik lenge, og for noen i flere tiår.

- Ofte oppleves tankene og problemene som så skamfulle og annerledes at det er vanskelig å tro at endring er mulig.

De forteller at alle de møter har forsøkt å gjøre noe med problemene på egen hånd, men uten å lykkes. Mange har vært i annen behandling uten at det har virket. Det er også vanlig å være redd for å bli skuffet. Men de skriver også:

- Heldigvis har vi igjen og igjen sett at behandlingen virker selv om pasienten i utgangspunktet ikke har stor tro på dette. Vårt første og viktigste råd er derfor: Våg å håpe!

 

2. Våg å se for deg et liv uten angstlidelsen. 

De skriver videre at de anbefaler at du våger å se for deg hvordan et liv uten angstlidelsen kommer til å bli.

- Hva gleder du deg til? Hva kommer du til å bli i stand til å gjøre? 

- Å høre hva du gleder deg til og hva som står på spill gjør noe med oss behandlere. Vi forstår bedre hvem du er og kjenner hvor urettferdig og feil det er at du ikke kan oppleve glede i situasjoner de fleste tar for gitt.

 

3. Sett deg mål. 

Neste tips blir skildret slik:

- Et godt liv består av et vidt spekter av tanker og følelser. Hvis du er rammet av en angstlidelse, har du et prosjekt der du forsøker å få kontroll og der du opplever at du ikke lykkes.

- Behandling handler ikke om å hente inn støtte slik at du kan videreføre dette prosjektet, men å få hjelp til å komme ut av det.

Det handler om å få hjelp slik at du tar sjansen på å oppleve mer.

 

4. Ta ansvar for egen bedring. 

Det er skummelt å velge behandling, og det koster å gjennomføre den, påpeker psykologene.

- Når du først går inn, anbefaler vi at du ikke gjør dette halvveis, men lar det stå til slik at du får betalt for innsatsen. Du fortjener det!

 

5. Søk støtte - ikke angstreduksjon. 

Psykologene anbefaler at du tenker igjennom hvordan problemene dine påvirker dem som står deg nær, og at du vurderer om du egentlig henter råd, støtte og beroligelse som bidrar til å opprettholde angstlidelsen. Beskriv gjerne behandlingen slik at dine nærmeste også kan forstå forskjellen mellom støtte og beroligelse, anbefaler de.

 

6. Ikke gi opp. 

Noen ganger oppleves målet som veldig langt unna eller helt uoppnåelig, er neste poeng. De skriver:

- Det kan være vanskelig å se for seg hvordan et liv uten angstlidelsen kan være, og det er fristende å gi opp. Når det kjennes som tyngst, anbefaler vi at du setter deg konkrete og kortsiktige mål og holder fokuset på disse.

 

7. Ikke forsett hvis retningen er feil. 

Hvis behandlingen ikke gir resultater, anbefaler psykologene at du stopper opp for å vurdere om det er forhold som må endres slik at det ligger bedre til rette for effektiv behandling.

 

8. Vurder om du ønsker å dele dine erfaringer. 

Mange opplever at det kan være nyttig å dele erfaringer fra livet med en angstlidelse og veien ut av denne, påpeker Gerd Kvale og Bjarne Hansen. Det kan være mange arenaer for dette. De skriver:

- Vi inviterer ofte tidligere pasienter til å delta i forbindelse med undervisning eller hvis det er aktuelt med innslag i media. For noen oppleves dette som berikende og som en markering av den endringen de har opplevd.

 

9. Bruk det du har lært, på andre området i livet ditt også. 

De fleste psykologene har jobbet med forteller at de gjennom behandlingen har lært noe som er nyttig i møte med andre utfordringer også. Dette kan også gjelde deg, sier de.

 

10. Gå videre. 

Siste punkt:

- Du er ikke en angstlidelse. Det er noe du er rammet av. Enkelte opplever skam forbundet med at de ble syke, og andre fokuserer på tapte muligheter. Vi anbefaler at du retter blikket mot nyvunnet frihet og går videre.

Så ligger det i kortene at noe av det som kan være nødvendig for å bli bedre fra angsten er å søke profesjonell hjelp. For å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten må du vanligvis kontakte legen din, som kan henvise deg.

Hva synes du? Har du andre råd for hva som hjelper i mot angst?

#angst #ocd #tvangslidelse #behandling #psykologi #terapi #håp

- Folk tror de vet hva ADHD er, men de gjør ikke det

Jeg misunner de som lever i en strukturert verden. De som bare har én radiostasjon i hodet, de som kan fokusere på én ting. Det skjer så mye annet i hodet mitt, det føles som jeg har 5000 radiostasjoner i hodet samtidig.

Dette forteller Cecilie, som har ADHD. Saken er publisert på Osloskolen sine nettsider. Det kommer fram noen helt sentrale poenger i saken.  

 


Bilde: Dreamstime

 

Misforstått som dum og lat

På barneskolen ble hun oppfattet som dum - men det var hun ikke.

- Hun ble oppfattet som lat, som om hun ikke brydde seg, som om hun var et annet sted.

Dette var langt ifra sannheten, som var at hun virkelig gjorde så godt hun kunne, og brukte mye mer krefter og energi på skolen enn det som virket som ved første øyekast.

- Første gang Cecilie mistenkte at hun hadde ADHD var i 7.klasse, etter en naturfagsprøve. Hun forstod oppbyggingen, men klarte ikke å sette ord på det. Tankene klarte ikke å skape en logisk forklaring på arket slik at andre kunne lese det.

Dette er en vanlig opplevelse blant mennesker med ADHD: nemlig at det ikke er kunnskapen det står på, men muligheten til å bruke denne på en effektiv, ryddig og strukturert måte. 

 

En annen måte å lære på

Cecilie gir en veldig interessant betraktning av hvordan man lærer - og ikke lærer - når man har ADHD. Hun forteller: 

- Fag som matte og naturfag er mye vanskeligere enn andre fag. Jeg tror det har noe med struktur å gjøre, måten det er bygd opp på. Også begynner det i en ende og slutter i den andre enden. Jeg føler nesten at jeg er selvlært sånn som undervisningen er nå, jeg kunne like gjerne droppet å gå i timene. I andre fag, som norsk og samfunnsfag er det enklere å få forståelse for temaet. Det er en annen måte å lære på.

Hun forteller om hvor vanskelig det er å konsentrere seg når det er rolig omkring. Det er mye lettere når det er konstant bevegelse og lyd omkring henne, forteller hun:

- Selv om lærere vet at jeg har det, så klarer mange likevel ikke å forstå det. De tror det handler om hyperaktivitet, men jeg er ikke hyperaktiv så det synes, jeg er hyperaktiv i hodet». Det er kanskje ikke så lett for mennesker å forstå eller tro på det vi ikke ser?

 

- De fleste lærere forstår ikke ADHD

Hun mener at de fleste lærere ikke forstår ADHD. At selv om de vet hva det innebærer så klarer de ikke tilrettelegge undervisningen for henne. Hun etterlyser at lærere faktisk kan FORSTÅ mer om ADHD.

- For et menneske som har 5000 radiostasjoner i hodet og ikke finner struktur i rotet er det viktig å hjelpe til å finne struktur, fjerne noe av rotet, bygge mestringsfølelse. Som med Cecilie, som for de fleste, er det vanskeligste ofte å komme i gang. Hvor skal man starte?

En av oppfordringene er følgende: 

- Jeg vil at læreren setter seg ned med meg. Prater, kartlegger problemene. Kanskje lager et tankekart, hjelper meg med struktur på oppgaven, finne en rød tråd. Rett og slett hjelper meg i gang.

Vil du lese mer om ADHD? Jeg anbefaler deg å lese om ADHD-hjernens fem hovedutfordringer

Hva mener du? Forstår lærere i den norske skolen egentlig hva ADHD innebærer, og hvordan man kan hjelpe elevene?

#adhd #hyperaktiv #konsentrasjonsvansker #skole #tilrettelegging #lærevansker

Barna trenger voksne som bryr seg

Ikke legg steiner i veien, men forstå barna bedre.

Dette skriver psykologspesialist Guro Øiestad i et fint innlegg på nrk.no. Innlegget er et motsvar til en kronikk fra allmennlege Torkil Færø, som langt på vei anbefaler å aktivt legge vanskelige steiner i veien for barna, for å trene opp motstandskraften. 

Psykolog Øiestad tar til motmæle imot dette. Hun skriver:

- Selvstendighet vokser fram fra retten til å være avhengig og liten, ikke ved at barnet presses til å være selvstendig og stor. Ved å få lov til å være liten, kan man bli stor på en trygg måte.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Behov for å få utforske - og for å få trøst og beskyttelse

Hun tar utgangspunkt i et viktig prinsipp fra tilknytningspsykologien når hun skriver:

- Barn kommer til verden med to helt grunnleggende behov: En sterk trang til å utforske og mestre omgivelsene, og et altoppslukende behov for å bli ivaretatt, forstått og hjulpet. Det siste skaper grunnlaget for det første. Utforsking, læring og mestring utløses når barnet får knytte seg til minst en voksen og føler seg sett, hørt og forstått.

Øiestad beskriver kompliserte oppdrageroppgaver på en besnærende enkel og treffende måte. Hun skriver videre:

- Et engstelig barn som trenger trøst og beskyttelse, skal rett og slett få tilgang til trøst og beskyttelse. På den måten lærer barnet etter hvert også å kunne trøste seg selv, og andre.

Men å forstå barn dreier seg like mye om å la barn holde på med sitt, når de er i modus til det, fortsetter hun. Å forstå barn dreier seg altså ikke om å invadere dem med omsorg, men om å være tilgjengelig for nærhet når barnet trenger nærhet, og på andre siden gi frihet til utforsking når barnet er i utforskermodus.

Vil du lese hele innlegget? Det finner du her

Guro Øiestad har for øvrig skrevet en veldig fin bok om barn og selvfølelse

#foreldre #barn #oppdragelse #trygghet #angst #tilknytning #tilknytningspsykologi #psykologi

Mobbing gir psykiske skader

For en del år tilbake skrev VG.no at alt fokus i skolen er på forebygging og stopping av mobbing.

- Det var mobbeeksperter som slo alarm om at barn og unge som har opplevd mobbing i liten grad får hjelp i etterkant.

Nylig gjennomførte forskere ved Uni Research Helse en kunnskapsoppsummering om konsekvenser av å bli mobbet. Funnene i rapporten er ikke overraskende, men likevel tankevekkende.


Bilde: Dreamstime

 

Uni Research Helse skriver på sine nettsider:

- Gjennomgangen av systematiske kunnskapsoversikter viser at det å bli mobbet har sammenheng med psykiske helseproblemer. Det er særlig grundig dokumentert at mobbing kan føre til angst, depresjon, lav selvtillit, psykosomatiske plager og selvmordstanker. Å bli mobbet kan også for en del barn føre til atferdsproblemer.

Med andre ord: Mobbing gir risiko for en lang rekke problemer i livet.

 

Individuelle forskjeller i hvor skadelig mobbingen blir

Det er også individuelle forhold som har betydning for hvor sterke konsekvenser mobbingen får for den som blir rammet. Uni Research Helse sine nettsider beskriver dette slik:

- Selv om mobbing generelt sett er en betydelig risikofaktor for psykiske plager hos barn og unge, tyder forskningen på at enkelte barn kan være mer genetisk sårbare enn andre for å utvikle depresjon etter å ha vært utsatt for mobbing.

- Videre synes barn og unge som har tendens til å legge skylden på seg selv å ha større risiko for å utvikle emosjonelle vansker. 

 

Ny satsning på antimobbearbeid

Derfor er det positivt at fokus på nytt fra Regjeringens hold er satt på mobbing. 

- Erna lover barn null mobbing - selv om det er umulig å innfri, skrev VG.no tidligere i år.

Denne satsningen er det behov for. Mobbeeksperter har lenge sagt at "når fokuset på mobbing blir svekket, så øker mobbingen." Derfor er det ingen annen god løsning enn å kontinuerlig holde ved like fokuset på å stoppe mobbingen som foregår blant barn og unge.

 

Hva med hjelpen til de som har opplevd mobbing?

Samtidig kan man spørre seg hvor fokuset er på å hjelpe de som har blitt utsatt for mobbing. 

Vi må huske på at mobbing kan oppleves ekstremt dramatisk for den som er utsatt for det.

- I litteraturen omkring konsekvensene av traumatiske opplevelser, er det påvist at menneskeskapte, og spesielt intensjonelle, traumer har en mer skadelig virkning enn traumer som påføres f.eks som følge av naturkatastrofer.

- Noe av grunnen kan være at det å ha erfart at noen VILLE meg vondt kan være mye vanskeligere å bearbeide enn at man var UHELDIG; altså at man var på feil sted til feil tid.

En ny og veldig fin bok om mobbing som kan anbefales er denne:

Mobbeboka. Alt du lurer på, men ikke tør å spørre om

#mobbing #traumer #skole #angst #depresjon #skolevegring #selvmordstanker #hjelp

Bli med på kurs om tiltak for elever med autisme og Asperger

Skolen kan være svært utfordrende for elever med autisme / Asperger - også for læreren som skal følge opp eleven. I vår holder jeg kurs om tiltak for elever med autisme på skolen, i Bergen og Oslo.

Kurset gjennomføres i samarbeid med Jobbaktiv, som er en erfaren og anerkjent kursarrangør av kurs/konferanse blant annet innenfor helsefeltet.

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som går ut over tre hovedområder: 

  • Evnen til sosial kontakt, sosial interesse eller sosiale ferdigheter
  • Evnen til kommunikasjon, f.eks til å fange opp non-verbale signaler, til å forstå nyanser i språk, og til å forstå intensjonen til den andre
  • Evnen til å være fleksibel i tanker, atferd, og interessefelt

 


Licensed from: annems / yayimages.com


 

Forståelsesvanskene går begge veier

Et karakteristisk trekk ved tilstanden er forståelsesvanskene. 

Og det kan til tider virke som om det ikke finnes grenser for hva som kan misforstås. Men et like aktuelt problem er forståelsesvanskene som de voksne som jobber rundt barnet har, med tanke på det å forstå barnet / eleven. 

Innimellom er det forholdsvis små grep som skal til for å komme videre i en tilsynelatende fastlåst situasjon. Uansett hvor mye man vet om autisme, kan det være lett å glemme det mest grunnleggende i en travel skolesituasjon.

Å forstå eleven med autisme kan tidvis være en stor utfordring - men i denne jakten ligger gjerne også løsningene.

 

En skjult funksjonshemming

Autisme kan ofte være en nokså skjult funksjonshemming. Du kan ikke "se" på en person at han eller hun har autisme.

Nylig fikk jeg høre om en lærer som sa til en forelder av en elev med Asperger syndrom at: "Jeg er nå ikke helt sikker på at han har Asperger, jeg tror det handler mer om trass."

Slike utsagn viser at kunnskapsnivået om autisme og Asperger er på et kritisk lavt nivå på mange skoler rundt omkring i landet.

Da er det ikke rart at skolesituasjonen blir vanskelig.

 

Ledige plasser

På kurset vil jeg gå gjennom hva det vil si å ha autisme, hva som er de vanligste vanskene, hvordan man kan forstå den trassige atferden - og ikke minst hva som kan gjøre situasjonen bedre både for eleven - og for lærerne/assistentene som skal hjelpe. Kurset vil derfor passe både for den som har en del kunnskap fra før, og for deg som vet lite om autisme.

Kurset avholdes i Oslo (Gardermoen) 21. april og i Bergen 27. april. Det er fremdeles ledige plasser!

Du kan lese mer om kurset og melde deg på her.

Håper vi sees der! Kom gjerne med spørsmål eller innspill til kurset. Legg isåfall igjen en kommentar i kommentarfeltet under.

Maria vs Maria. Videodagbok om angst og depresjon

Har du sett filmen "Maria vs Maria"? Hvis ikke, så har du nå fått tipset - og du kan se filmen her. 

Utgangspunktet er dette:

Maria Jetteberg var ung, glad og fornøyd. Så slo depresjonen og angsten inn, som lyn fra klar himmel. Mens hun var syk, lagde hun en videodagbok. Den har blitt til en 30 minutter lang dokumentar om Maria der seerne får følge henne gjennom sykdommen og til hun klarte å bli frisk nok til å begynne på folkehøgskole.

Se filmen her:

 

Et nært innblikk i angsten mens den står på

VG.no skriver om videodagboken:

- Hun er pen og vellykket, smart og flink, men har samtidig hatt sterke problemer. Vi vil vise at dettte er en av personene som får angst. Ofte er det en kjent, voksen person som forteller om sine problemer i ettertid.

- Denne filmen er en førstehåndsfortelling som gir et unikt innblikk i hvordan det er å ha angst akkurat mens det står på, fortalt av en ung jente, sier Bjørnar K. Grønhaug i Felles Film.

Jeg synes det er en veldig modig fortelling, og at historien er noe som mange kan kjenne seg igjen. Mange får sin debut av psykiske problemer nettopp i ungdomstiden, og man har da gjerne ikke erfaring med at problemene går over. 

 


Licensed from: leaf / yayimages.com

 

En viktig fortelling

Derfor kan håpløsheten slå sterkt inn over unge mennesker som faller inn i dype psykiske problemer. Mange opplever å være annerledes eller unormale, og mange tror at det kommer aldri til å gå over. 

- Derfor er det utrolig viktig å få fram slike historier som det Maria gjør i denne videodagboken. Med filmen viser hun også veldig sterkt at det ikke er slik at er du én gang blitt psykisk syk så er du alltid psykisk syk.

All ros til Maria for å være et forbilde for unge som strever med psykiske vansker. 

Har du tips til andre filmer om psykisk helse? Legg gjerne inn en kommentar i kommentarfeltet under.

#angst #depresjon #videodagbok #psykiskhelse #stigma #stigmatisering #psykiskeproblemer

Derfor hjelper fysisk aktivitet mot depresjon

Du har kanskje selv erfart av fysisk trening er til hjelp når du er nedfor? Det finnes også en del forskning som viser at trening er en effektiv ingrediens i behandling av depresjon. Men vet du hvorfor trening er så effektivt?

Vel, det kan nok være flere grunner til dette. Den kanskje mest innlysende grunnen er at kroppen kommer i en helt annen modus enn når man sitter neddynket i negative tanker. Å trene og være aktiv gjør at hjertet pumper, man blir svett, og man får noe annet å fokusere på enn det som bare er mørkt og trist. En tilleggsgevist er man vet at det er "god ting" å trene; man kommer i bedre form. 

I dette innlegget vil jeg imidlertid fokusere på én annen grunnen til at trening virker imot depresjon. Svenske forskere mener nemlig at de har funnet svaret:

- Når musklene brukes, renses blodet for et stoff som er skadelig for hjernen.

Dette skriver HMS Magasinet basert på en pressemelding fra telegrambyrået TT.

 



Licensed from: Iko / yayimages.com


 

Renser blodet for skadelige "stress-stoffer"

Utgangspunktet for studien er at det rent nevrobiologisk er mye som er uklart i forhold til hva som kjennetegner en depresjon. Forskerne i den omtalte studien har prøvd å undersøke nærmere hva som kjennetegner en depresjon fysiologisk.

NHI.no skriver om samme saken følgende:

- Forskerne har utført undersøkelser på mus. Studien, som er publisert i tidsskriftet Cell, viser kort fortalt at når muskler er i aktivitet, blir blodet renset fra et stoff som dannes ved stress - og som er skadelig for hjernen. De fant ut at trente muskler produserer et enzym som renser kroppen for skadelige stoffer. Muskelfunksjonen i denne sammenhengen minner derfor om funksjonen til nyrene eller leveren.

 

Mus med "trente muskler" ble ikke deprimerte

Studien til de svenske forskerne kan oppsummeres slik:

- Stoffet PGC-1A1 dannes når musklene tilpasser seg til fysisk trening. De svenske forskerne tilførte dette stoffet til enkelte mus, og ikke til andre, og så lot de hele hopen av mus gjennomgå en fem ukers periode med mye stress.

- Resultatene viste at musene som hadde fått tilført dette stoffet - og dermed kunne betraktes som mus med "trente muskler" - ikke utviklet depresjon etter å ha blitt utsatt for stress i fem uker.

- Derimot utviklet musene som ikke hadde fått tilført dette stoffet depressiv atferd etter de fem ukene med stress.

Med andre ord viste det seg at stoffet PGC-1A1 som dannes i trente muskler viste seg å virke beskyttende imot depresjon.

 

Fysisk aktivitet kan øke motstandskraften mot depresjon

En av forskerne utdyper funnene til NHI.no:

- Vi har beskrevet en ny mekanisme som finnes i musklene, og som påvirker depresjon. Det er mulig at man kan utvikle nye medikamenter rettet mot denne mekanismen. Det som er klart nå, er at økt fysisk aktivitet kan øke motstandskraften mot depresjon, sier Mia Lindskog til NHI.no. 

Det kan være mange gode grunner til å være fysisk aktiv og å bruke dette imot depressivitet og tunge tanker. Å vite at treningen også kan ha en fysiologisk gevinst, er enda en god grunn. Så ligger kanskje den store utfordringen i å finne en treningsform som man liker - og å komme i gang.

Hva mener du? Hjelper fysisk aktivitet deg i bedre humør når du er nedfor?

#fysiskaktivitet #trening #fitness #depresjon #psykiskhelse #stress

En gripende animasjonsfilm om avhengighet

Nuggets bird er en enkel men gripende animasjonsfilm som gir en uforglemmelig illustrasjon av avhengighetsproblematikk. 

Filmen skildrer en helt spesielt fugl, en kiwi, som for øvrig er New Zealand mest berømte og populære fugleart, kjent som fuglen som ikke kan fly.

- Det er noe usedvanlig gripende med denne kiwiens kamp med avhengighet, skriver Huffington Post om denne filmen.

- Kanskje fordi det er noe så destruktivt menneskelig som kommer fram i denne korte filmen, antyder de videre.

Først står det egentlig ikke så verst til. Kiwien går sin trauste gang, men så skjer det noe.

En mystisk, gylden klump av noe ukjent blir oppdaget, og fuglen prøver den ut - og det utrolige skjer: Fuglen kan fly! Det blir en utrolig opplevelse! En rusopplevelse!

Film: Nuggets bird

 

Livet som blir formørket i fraværet av rusen

Da er det ikke rart at fuglen på nytt tar til seg fra den gylne klumpen neste gang han kommer over den, og igjen kan han fly!

Men nå er det ikke lenger det samme. Han opplever fallet for første gang, fra den (bokstavlig talt) harde landingen.

Nå er suget kommet etter igjen å kunne fly. Det blir mørkere, og det å kunne fly blir det eneste kiwien higer etter. Han går ikke lenger sin trauste gang, men løper for å få en ny rusopplevelse. 

Oppturene i møte med rusen blir korvarige. Fallene hardere. Og verden rundt blir stadig mørkere. Kiwien har fått et avhengighetsproblem!

Og det er derfor med et snev av kafka-stemning filmen dør ut. Tilbake står vi med erkjennelsen av hvordan rusen - som først syntes å være en berikelse - ble en formørkende trussel mot selve eksistensen til fuglen som ikke kunne fly.  

 



Licensed from: Csaba Deli / yayimages.com


 

Når løsningen blir problemet

Jeg synes filmen gir en veldig fin metafor for rusproblematikk. Rusen kan innledningsvis virke befriende, og kan gi inntrykk av å "gi deg noe ekstra" i hverdagen; av å være en løsning på ulike problemer i livet. Men rusen som regel en dårlig løsning på dypere livsproblemer. Etter hvert blir rusen et tilleggsproblem; akkurat slik som i denne filmen.

Derfor er det ikke så rart at mange av de med rusproblemer også har psykiske problemer, og det er ikke alltid så godt å vite hva som kom først. Uansett er det viktig at man møter rusproblemer som noe mer enn vansker knyttet til et rusmiddel. Det vil som regel også være behov for å få hjelp til å få livet sitt på riktig kjøl - ikke bare å slutte med rus. 

På denne bloggen vil jeg skrive mye om rusproblemer i tiden framover. 

#rus #rusproblemer #avhengighet #psykisk #psykiskhelse #alkohol #problemer #video

Hva mener du? Gir filmen et godt bilde av rusproblematikk? Hva handler rusavhengighet om?

Dette visste du ikke om ADHD

...eller om du visste det, så er du antakelig fortvilet over at det er så få andre som har forstått det! Saken er nemlig den at barn og voksne med ADHD ikke bare har konsentrasjonsvansker. De har også det motsatte: evne til å være hyperfokusert.

Når vi ikke har fleksiblitet til å godta "annerledeshet" kan til og med hyperfokuseringen stemples som en svakhet! I dette innlegget skriver jeg om hvordan hyperfokuseringen kan være en ressurs og drivkraft for både barn, unge og voksne med ADHD.

 

Hyperfokusering er nøkkelen til den perfekte ADHD-jobben

Har du forvillet deg inn i en jobb du ikke kan fordra? Arbeidsvegring er et vanlig problem for mennesker med ADHD, og det å ha en jobb som "passer" er utrolig viktig for deg med ADHD.

Dette skriver Zoë Kessler i sin blogg. Mye av denne artikkelen er inspirert av det blogginnlegget. Hun skriver videre:

- Hyperfokusering kan være en nøkkel til å finne et yrke du er lidenskapelig interessert i, som vil holde på interessen, og hvor du kan utmerke deg i.

Poenget er at mennesker med ADHD ikke bare har konsentrasjonsvansker - de har også det motsatte: en utrolig evne til å være hyperkonsentrert om noe - dersom motivasjonen/interessen er til stede.

Dette trekket er noe av det mest besnærende med ADHD, og bidrar til at mange barn (og voksne) med ADHD blir misforstått, selv av sine nærmeste. De kan vise en utmerket evne til å holde fokus og være konsentrerte, men kan andre ganger være så ukonsentrerte og distraherbare at det blir et alvorlig handicap.

Forklaringen på dette er forholdsvis enkel, og den handler om motivasjon/interesse. Sagt med andre ord: Mens personer uten konsentrasjonsvansker kan klare å gjøre "kjedelige" oppgaver, er dette bortimot umulig for personer med ADHD. Derimot er det knapt noen grense for hva personer med ADHD kan få gjort, bare de har interessen for det!

 


Licensed from: adam121 / yayimages.com

 

Kunstneriske og kreative jobber

Zoë Kessler forteller om hvordan hun gjorde seg slike erkjennelser:

- I min bedrift, Dianas Drum, spesialiserte jeg meg etter hvert på å arbeide med eldre med demens, Alzheimers, og afasi som var under langtids omsorg... Under intens observasjon (med andre ord: hyperfokusering) kom jeg til en dyp forståelse av symptomene, atferden og opplevelsen til de som levde med demens og Alzheimers. 

- Jeg hadde ingen formell opplæring i alderspsykiatri, men mine observasjoner og konklusjoner ble bekreftet da jeg fikk inn fagfolk som vurderte pasientene... Jeg ble sjokkert over hvor nøyaktige mine tolkninger hadde vært, og hvordan jeg ved bare å se og lytte utviklet en inngående kjennskap til disse degenerative sykdommene.

Selv om dette bare er enkeltstående eksempler, mener Zoë Kessler at denne erfaringen sier noe generelt om det å ha ADHD. Evnen til å hyperfokusere og til å "gå sine egne veier", gjør at mange med ADHD kan ha spesielle evner innenfor kunst eller kreative yrker. Hun skriver videre:

- Jeg kan ikke snakke for alle, men jeg vil gjette at de fleste yrker innenfor kunst drar nytte av en sunn dose av hyperfokusering. Da jeg skrev min første bok (20 år siden, lenge før min ADHD diagnose), var jeg lykkelig hyperfokusert gjennom hele arbeidet med å skrive manuskriptet. Fjorten-timers økter gikk, og jeg mislikte selv det å ta pauser for å få meg noe å spise. Jeg tror ikke jeg kunne ha skrevet boken uten ADHD-velsignelsen av mitt intense hyperfokus.

 

Paradokset ADHD: Både en lærevanske og en lærefordel

Hun skriver også at hyperfokuseringen har sin bakside:

- På motsatt side, kan nivået av distraksjon og manglende fokus som du opplever i din nåværende jobb være en indikator på at det er en dårlig "match" mellom deg og jobben din.

Det er jo nemlig slik at personer med ADHD i stor grad utmerker seg ved mangelfull konsentrasjon, at de er glemsomme, rotete, vimsete, og ikke får gjort oppgaver i tide. Dessuten kan de bli slitne av hele tiden å skulle ta seg sammen. Paradokset er at når de blir satt i en situasjon hvor de er lidenskapelig interesserte, vil det være det stikk motsatte av konsentrasjonsvansker som kommer til syne.

Det er viktig å kjenne til at ADHD er en kronisk tilstand, og at det ikke bare er å "ta seg sammen" og så vil konsentrasjonsvanskene forsvinne. Utfordringen ligger derfor i å finne arbeidsoppgaver til både barn og voksne med ADHD som virkelig motiverer!

Torill Fjæran Granum, leder av SPISS forlag, skrev nylig at vi må slutte å bruke begreper som lærevansker - og heller snakke om læreforskjeller! Dette er ikke minst tilfelle ved ADHD. Dette er nemlig ikke bare en lærevanske, det kan også være en lærefordel - men isåfall må man våge å la disse barna/ungdommene/voksne få anledning til å få utdype en særinteresse - og å bruke denne som inngangsport både til læring og til fungering i arbeidslivet!

Da vil vi fort oppdage at ADHD vel så mye som en funksjonshemming, kan være en ressurs!

 

Tips for å finne riktig jobb for deg med ADHD

Zoë Kessler sine råd for deg som har ADHD og som er ute etter å finne drømmejobben, er at du stiller deg selv følgende spørsmål:

  1. Når har jeg i det siste befunnet meg i dyp tilstand av konsentrasjon?
  2. Hvilke hobbyer eller sysler finner jeg det nesten umulig å rive meg bort fra?
  3. Hvilke ferdigheter har jeg som jeg har lært på egen hånd, bare fordi jeg var interessert?
  4. Hvilke temaer kan jeg ikke få lest nok om?
  5. Hvilke samtaler skiller seg ut for meg som svært engasjerende?

Svarene på disse spørsmålene kan peke deg i retning for å søke etter et yrke som du naturligvis trukket til, og at du vil være utmerket god på.

 

Tips for deg som skal gi opplæring til barn med ADHD

På den annen side kan de samme spørsmålene benyttes overfor deg som er forelder eller lærer til et barn som har ADHD.

  1. Når har barnet i det siste befunnet seg i en dyp tilstand av konsentrasjon?
  2. Hvilke hobbyer eller sysler finner barnet det nesten umulig å rive seg bort fra?
  3. Hvilke ferdigheter har barnet som det har lært på egen hånd, bare fordi det var interessert?
  4. Hvilke temaer kan barnet ikke få lest nok om?
  5. Hvilke samtaler skiller seg ut for barnet som svært engasjerende?

Svarene på disse spørsmålene kan peke deg i retning for hvilke elementer du gjør lurt i å ta i bruk i opplæringen av dette barnet, og som kan få fram det beste hos barnet.

 

Å presse de inn i samme spor som alle andre

Spørsmålet blir om vi er villige til å ha et perspektiv på ADHD som både anerkjenner at det medfører en betydelig funksjonshemming i form av konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og hyperaktivitet, og at vi samtidig erkjenner at de samme egenskapene kan være en styrke - i optimale situasjoner. 

Vi får store utfordringer om vi tviholder på at disse barna/ungdommene/voksne må presses inn i samme sporet som andre: med pliktoppfyllende læring av det som andre bestemmer at de skal interessere seg for. Slike situasjoner blir det tidsnok mange nok av i løpet av hverdagen, og nederlagene lar ikke vente på seg for de med ADHD.

Min oppfordring er derfor at vi (familie, venner, lærere, arbeidsgivere), så sant det er mulig, lar personen få gjøre oppgaver som vekker en særlig motivasjon/interesse - selv om det kanskje ikke var 100% etter boken!

 

#adhd #hjernen #konsentrasjonsvansker #lærevansker #annerledes #skole #barnehage #hyperfokusering

5 grep du kan ta for å overvinne depresjonen

Depresjonen kommer i mange grader og mange former, men det er mye man kan gjøre for å forebygge at den skal ta fullstendig overhånd. Her er fem triks som du kan bruke for å ta opp kampen imot depresjonen.

 

1. Sosial støtte

Noe av det første som skjer når depresjonen kommer er at man mister lysten til å være sosial. Man får behov for å isolere seg og være for seg selv, og man slutter å gjøre det som tidligere har gitt glede. Problemet er at når man graver seg ned i vanskelige følelser og tanker, og slutter å gjøre hyggelige ting, blir alt blir bare mørkt og trist.

Selv om det kan være vanskelig er det lurt å ta opp kampen imot depresjonen på dette området - og å fortsette med å gjøre ting som kan gi glede, som det å være sosial, være med familie og venner. Når du våger dette, gjør du det vanskeligere for depresjonen å få overtaket på deg enn om du hengir deg til isolasjon - kun omgitt av dine depressive tanker og følelser.


Bilde: Dreamstime

 

2. Samtaler med profesjonelle hjelpere

Selv om du klarer å stå imot fristelsen for å gå inn i isolasjon når depresjonen står på, så kan det å ha en depresjon være så tungt at det kan være behov for at du også får en profesjonell hjelper å snakke med. Da får du muligheten til å få satt ord på alle de vonde tankene og følelsene, du kan få hjelp til å sortere, og du kan få nødvendige råd og støtte på veien ut av depresjonen.

Ulike samtaleterapier kan være nyttige, blant annet kognitiv atferdsterapi. I slike terapier får du hjelp til å finne teknikker for å tenke mer hjelpsomme tanker. Mange opplever også stor nytte av å delta på kurs i mestring av depresjon (KID-kurs), som tilbys i mange norske kommuner.

 

3. Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er nyttig for deg som sliter med depresjon, enten som forebygging av å komme inn i depresjon, eller som hjelp til å komme ut av depresjon som har oppstått. Noe av grunnen er at fysisk trening gjør at kroppen kommer i en annen modus, som påvirker kroppens stressystemer, og som bygger opp din fysiske form.

I tillegg får du påfyll av positive tanker og mestringsfølelse ved å ha klare å komme seg ut for å trene. Noen liker å trene ilag med andre, mens noen trives godt med å trene for seg selv. Det viktigste er at du får vært fysisk aktiv, og at det skjer på en måte som du trives med.

 

4. Oppmerksomt nærvær: En annen måte å forholde seg til stress

Film: Enkle øvelser imot depresjon

 

Ved depresjon er det vanlig å fylle seg opp med bekymringstanker, og å hele veien kverne omkring problemer som man ikke får løst, omkring tanker av hvor håpløst livet er, hvor mislykket man er, eller hvor gjennomgripende ulykkelig man er.

Man blir på en måte fanget inne i seg selv, i en mørk sky av tanker og følelser som virker umulige å bryte ut av, og som har en forunderlig evne til å formere seg selv. Den ene bekymringer føder en ny bekymring, og det blir en ond sirkel av destruktive tanker.

Et begrep som kan være til hjelp her er det som kalles oppmerksomt nærvær. Det handler om noe ganske annet enn det å ta opp kampen imot egne tanker og følelser - snarere tvert imot om å rette fokus et helt annet sted: På det å være til stede her og nå. Det finnes en rekke øvelser som kan være til hjelp, og i videoen over for du et inntrykk av hvor enkelt det kan gjøres.

 

5. Aksepter den du er og dine følelser

Film: Depresjon: Du er ikke alene om å streve med depresjon.

 

Depresjonen har et klart budskap til deg: at du er håpløs, at livet er håpløst, at verden ikke er noe hyggelig sted, at du er verdiløs, og så videre. Dette er budskap du ikke skal gå god for. Det er tanker - ikke sannheter!

Noen setninger å si til seg selv kan f.eks være "jeg er glad i meg selv", "jeg respekterer meg selv," "jeg er god nok", "jeg er verdifull." Høres det rart ut, synes du? Ja, det kan godt hende det er litt rart. Men depresjon er også en rar ting, og den sier det stikk motsatte.

Ved å akseptere den du er, ved aktivt å ta stilling til at du er en ok person, og at det som du føler akkurat nå ikke er verdens undergang, men reelle og forståelige opplevelser, bidrar dette til at depresjonen får mindre kraft. Depresjon er ikke et tegn på at det feiler deg noe, men er ofte en slags sorgreaksjon over at noe i livet har vært vanskelig. 

Hva mener du hjelper imot depresjon? Skriv gjerne tips i kommentarfeltet.

#depresjon #selvhjelp #håpløshet #fysiskaktivitet #trening

Mange med autisme liker dårlig øyekontakt. Denne videoen sier noe om hvorfor

Et av kjennetegnene på autisme er en uvanlig øyekontakt. Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå hva dette handler om. Denne videoen gir et kjempefint perspektiv på dette.

Slik begynner videoen:

- Noen spurte min sønn hvorfor han strever han så mye med øyekontakt.

 

Se videoen her


 

Overveldet av informasjon

Og dette var sønnens svar:

- Mine øyne kan se veldig godt.

- De fleste mennesker virker til å måtte se lenge og hardt for å hente ut meningen i et bilde. Jeg kan "ta inn" et bilde på et øyeblikk.

- Hver dag kan jeg se mange ubetydelige detaljer. Jeg ser bort for å ikke bli overveldet av den store mengde av slike små biter av informasjon.

- Jeg ser på ting som en lærer eller en annen person ber meg om å se på. Dette hjelper meg til å konsentrere meg om hva jeg bør fokusere på.

- Jeg kan søke etter lærerens stemme for å prøve å fokusere. 

- Jeg lærer best av å sitte side-ved-side med læreren. Når jeg sitter ved siden av læreren hjelper det meg til å fokusere på lærerens stemme i steden for visuelle distraksjoner.

- Jeg får med meg veldig mange lyder også. Jeg er nødt til å fjerne en del stimuli for å klare å svare på spørsmål eller krav fra andre mennesker.

- Jeg blir trist når andre tror at jeg ikke liker dem. 

- Jeg er glad i mennesker.

 


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Verden er alt for intens

Det å ha autisme er på mange måter en annen måte å bruke hjernen på, hvor verden ofte blir for "intens." Derfor har forskere begynt å bruke en ny modell for å forstå autismespektertilstander, hvor et viktig begrep er intense world theory, eller "verden er alt for intens"-teorien om mennesker med autisme.

Videoen over er derfor et godt eksempel på dette. Framover kommer jeg til å skrive mye om autisme i denne bloggen.

Hva mener du? Kjenner du deg igjen i at mennesker med autisme opplever verden på en for intens måte?

#autisme #Asperger #kommunikasjon #annerledes