hits

Foreldre og barn

Tenåringer med kjipe foreldre drikker mindre

I familier hvor de har klare regler om alkohol, drikker tenåringen mindre og mer forsiktig. Et godt råd er derfor å snakke med tenåringen om alkohol og ha klare regler.

Dette skriver kjipeforeldre.no, en nettside driftet av Av og til - hvor du som forelder får tips til hvordan du kan gjøre mer av det som funker. De skriver:

- I flere undersøkelser har barn og unge blitt spurt om hva som veier tyngst når det kommer til spørsmål rundt alkoholbruk. Hvorfor velger for eksempel noen unge å debutere når de er 14 år, mens andre venter med å drikke alkohol til de er 18? Det kan være nærliggende å tro at det er det vennene gjør som er mest viktig. Eller er det kanskje media som påvirker?

 



 

- Undersøkelser viser imidlertid at det er foreldrene som er den viktigste påvirkningsfaktoren når det kommer til alkohol.

- Så heldige er vi foreldre altså! Vi har en unik posisjon til å påvirke våre barn og dytte dem i riktig retning. Men det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

 

Slik snakker du med tenåringen om alkohol

For å hjelpe foreldre til å støtte tenåringene til bedre rusvaner har kjipeforeldre.no lagt ut mange fine videoer og mange gode råd på sine nettsider.

Her er noen av videoene:

 

Råd til foreldre

På kjipeforeldre får du også råd om

 

På nettsiden får du også lære om hva som er vanlig av rusatferd blant ungdom, og om hvorfor det er så viktig å være en "kjip forelder" på dette området - samt hvordan det kan gjøres.

Vil du lese mer? Besøk kjipeforeldre.no her.

#alkohol #rus #ungdom #tenåringer #russ

Noen barn har et vanskelig temperament

Jeg skrev nylig om at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Dette mener jeg er en god holdning å ha. Men den er også litt utilstrekkelig. Barn har også forskjellige personligheter - og noen av barna er "enklere" enn andre.

Dette er muligens politisk ukorrekt å si, så jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

 

Angry boy
Licensed from: shalamov / yayimages.com

 

Som ulike blomster

I 1950-årene utarbeidet forskerne Thomas og Chess en modell for å forstå barns medfødte personlighet, eller temperament som de kalte det - og de fant at det fantes tre hovedtyper av personligheter hos barn. Noen barn hadde et enkelt temperament, andre et vanskelig, mens en tredje gruppe var "slow-to-warm-up".

Ja vel. Det er da ingen stor nyhetssak for alle som er foreldre til mer enn et barn. Da vil de tidsnok ha oppdaget av barna har ulike medfødte trekk. Selv om de samme foreldrene har oppdratt begge barna, så utvikler de seg likevel så forskjellig.

Det blir som når man vanner en hel rekke forskjellige potter med jord. Oppi pottene ligger ulike frø. Noen av frøene vokser opp til løvetann, noen til orkidéer, andre til roser. Vi kan ikke selv ta på oss æren for resultatet. Selvsagt var vanningen viktig, ja faktisk helt livsnødvendig - men det var egenskapene inne i frøet (les: genene) som stod for den store variasjonen av hvordan de ulike blomstene ble. 

Jeg synes dette er en god metafor å ta med seg inn i barneoppdragelsen for å understreke at de har ulike medfødte personligheter som blomstrer ganske så tidlig - og som fortsetter å utfolde seg gjennom barndommen. Og selv om alle blomstene trenger vann, så har løvetannen behov for en ganske annen oppfølging enn det orkidéen trenger.

En liten digresjon her er at barn med såkalt vanskelige temperament antakelig trenger en mer optimal omsorg for å ha en god utvikling enn mange andre barn, akkurat slik orkidéen trenger mer optimal omsorg enn løvetannen. Dette er noe av undertonen i begrepene løvetannbarn og orkidébarn. Orkidébarna er "lette å skade", men har også potensiale til å utvikle seg i uvanlig positiv retning. 

 

Passer på flertallet av barn - men ikke alle

Tilbake til studien fra forskerne Thomas og Chess:  

Forskerne oppdaget at de fleste barn som var med i studien deres kunne plasseres i én av de tre kategoriene: vanskelig temperament, enkelt temperament, eller "slow-to-warm-up." De fant også at temperamentene var bemerkelsesverdig stabile gjennom hele barndommen.

Imidlertid var det ikke alle barn som var mulig å plassere innenfor disse tre kategoriene (og så finnes det også flere blomster enn løvetann, orkidéer og roser). Man faktisk var det hele 65% av barna som passet godt med én av kategoriene, ifølge forskerene. Nærmere bestemt: Ca 40% av barna hadde et enkelt temperament, 10% hadde et vanskelig temperament, og 15% av barna var "slow-to-warm-up."

Så hva mente forskerne at kjennetegner barna med hver av disse temperamentstypene?

 

Det enkle temperamentet

Vi ser først på det enkle temperamentet, og bare for å presisere: Med det enkle temperamentet menes det ikke at disse barna alltid er enkle å ha med å gjøre. Ingen barn (eller voksne for den saks skyld) er alltid "enkle."

Poenget er snarere at barn med denne temperamentstypen - sammenlignet med andre barn - lett tilpasser seg nye situasjoner, har generelt et godt humør preget av positive følelser, de fungerer fint og regelmessig i forhold til spising og søvn, og er i hele tatt enkle å ha med å gjøre for menneskene som omgås dem (altså i starten: foreldrene). 

Barn med såkalt enkle temperament har på mange måter en fordel i livet. Tilpasningsdyktighet og fleksibilitet er gode egenskaper å ha, og om man har fått dette utlevert fra naturens side, så skal man glede seg over det. Samtidig kan det også ha en slagside: Når disse barna lever i en skadelig omsorg, kan det ta lengre tid å oppdage omsorgssvikten - fordi barna jo ikke "viser" så tydelig at de lever i en uholdbar situasjon.

 

Det vanskelige temperamentet

Den rake motsetningen til det enkle temperamentet er barna med et vanskelig temperament. Og igjen for å presisere: Barna er ikke vanskelige hele tiden, men sammenlignet med andre barn, viser de veldig sterke følelser, er irritable, masete, gråter og protesterer mye.

De var også ifølge forskerne veldig uregelmessige for eksempel når det kom til søvn og spising. De var kort sagt atskillig mer krevende å regulere enn barn med et såkalt enkelt temperament. 

Det er sårt for foreldre til barn med et "vanskelig" temperament å få velmente råd fra andre foreldre om hvordan man skal oppdra barnet. Hvor mange foreldre til barn som strever med søvnen har vel ikke hørt fra andre foreldre, at det er jo bare å... Men selvfølgelig er det ikke bare å gjøre det samme som foreldrene til et helt annet barn gjør når de skal legge barnet. Barna er forskjellige, og noen strever mer i forhold til søvnen. Og søvn er her selvsagt bare ett av mange eksempler som kunne trekkes fram.

Her kan man få en motsatt slagside av den som er nevnt over: Disse barna kan vekke bekymring for at de lever i en skadelig omsorgssituasjon selv om de slett ikke gjør det. At barnet har en krevende atferd - er alltid et tegn på at "barnet har det vanskelig" - men ikke alltid på at det er noe galt med omsorgen. 

 

Slow-to-warm-up temperamentet

Den tredje gruppen som forskerne skildret er også interessant. Dette var ifølge Thomas og Chess barn med et lavt aktivitetsnivå, som gjerne var tilbaketrukne og engstelige i nye situasjoner. De brukte lang tid på å tilpasse seg nye situasjoner, men det gikk seg til etter hvert: Det vil si, de "varmet opp", men det tok lang tid. Derav begrepet "slow-to-warm-up."

En typisk observasjon i forhold til disse barna kan være når familien er på besøk til noen som barnet ikke kjenner så godt. I starten er da barnet sjenert, tilbaketrukket, klengete mot de voksne - men etter hvert som tiden går (og kanskje akkurat i det man skal gå hjem), ja så er barnet gått seg varm - og da er det lite igjen å spore av sjenansen. 

En slagside for disse barna er at de kan ha lett for å få forsterket sine unngåelsesstrategier, noe som kan være en sårbarhetsfaktor for å utvikle angst. Det krever nemlig litt stå-på-vilje å få disse barna over den første kneiken. Det er derfor viktig å gi barna mye støtte når de er usikre, slik at de får muligheten til å "gå seg varme", og dermed kan utfolde seg slik de egentlig ønsker.

Igjen blir det viktig å anerkjenne at disse barna trenger en annen tilnærming enn barn med "enkelt" temperament - og kanskje viktigst: de trenger mer støtte for å bli trygge i nye situasjoner.

 

Vi må ha rom for forskjellighet

Nå er det mye som kan sies for å nyansere studien til Thomas og Chess, og det er også blitt gjort innenfor utviklingspsykologien. Ikke minst er det blitt framhevet at det blir for enkelt å se på temperament som en statisk egenskap hos barnet; det har også betydning hvordan vi samspiller med barnet (slik jeg også har nevnt i avsnittene over). Et transaksjonelt perspektiv er blitt mer vanlig; hvor man ser på samspillet mellom barnet (med dens genetikk) og de opplevelser som barnet får i livet sitt.

"Goodness of fit" er også et viktig begrep. Hvor vanskelige eller enkle vi oppfatter at barna er, handler ikke kun om egenskaper ved barnet - men om den "matchen" det er mellom barnet og foreldrene og andre omsorgspersoner. I dette innlegget vil jeg imidlertid ikke prøve å få fram alle disse nyansene (det er du velkommen til å gjøre i kommentarfeltet).

Kort sagt: Et sentralt budskap fra studier som den til Thomas og Chess er at barn er forskjellige - og jeg synes til tider at dette er underkommunisert. Siden barn er forskjellige, trenger de også å bli møtt på en forskjellig måte. 

Vi må ikke glemme at det finnes både løvetann, orkidéer og roser. Så kan man spørre: Hvem av disse er best? Selvsagt alle! Og slik er det også med barn - uansett hvilken temperamentstype de har.

Hva mener du? Kjenner du deg igjen i at barn er forskjellige fra naturens side? Eller handler alt om hvor flinke vi er som foreldre?

#barn #oppdragelse #temperament #personlighet #utvikling #psykologi #foreldre

Det finnes ikke vanskelige barn. Men det finnes barn som har det vanskelig

Alle som har med barn å gjøre enten det er som foreldre, lærere, barnehageansatte, onkler, tanter, naboer, eller hva det måtte være - oppfatter noen barn som spesielt "vanskelige."

Mottoet i denne filmen er at det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har vanskelig.

Og at varme voksne gjør en forskjell. 

 

Profilfilm RVTS Sør from Mikrofilm AS on Vimeo.

 

I videoen får vi se det som virker som å være en slags King-Kong-aktig skrekkfilm. Et stort, vanvittig monster som angriper menneskeheten og som får alle til å flykte i panikk. Bare én person står igjen, og hun viser et vennlig, imøtekommende ansikt. 

Da skjer det også noe med monsteret. Eller var det nå egentlig et monster?

 


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Det er en fin film om å se bak atferden til barna vi oppfatter som vanskelige. Og det er fin påminning for alle voksne. For atferd har som regel en forklaring; og om barnet oppfører seg dårlig, handler det på en eller annen måte om at det er noe barnet strever med. 

Barn kan streve med forferdelig mye forskjellig, og de er svært forskjellig utstyrt fra naturens side. Noen har et krevende temperament; andre er enklere å regulere. Noen er veldig utrygge, mens andre er mer trygge av natur. Noen har mange vonde opplevelser, andre har hatt en mildere start på livet. 

Men uansett hva det måtte være barnet strever med, så kan varme og imøtekommende voksne gjøre en forskjell.

Her er et boktips for deg som er forelder og har barn som strever med atferden sin:

De utrolige årene. Av Carolyn Webster-Stratton

Affiliateannonse Tradetracker

#barn #foreldre #atferdsproblemer #psykiskhelse #skole #barnehage

Barna trenger voksne som bryr seg

Ikke legg steiner i veien, men forstå barna bedre.

Dette skriver psykologspesialist Guro Øiestad i et fint innlegg på nrk.no. Innlegget er et motsvar til en kronikk fra allmennlege Torkil Færø, som langt på vei anbefaler å aktivt legge vanskelige steiner i veien for barna, for å trene opp motstandskraften. 

Psykolog Øiestad tar til motmæle imot dette. Hun skriver:

- Selvstendighet vokser fram fra retten til å være avhengig og liten, ikke ved at barnet presses til å være selvstendig og stor. Ved å få lov til å være liten, kan man bli stor på en trygg måte.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Behov for å få utforske - og for å få trøst og beskyttelse

Hun tar utgangspunkt i et viktig prinsipp fra tilknytningspsykologien når hun skriver:

- Barn kommer til verden med to helt grunnleggende behov: En sterk trang til å utforske og mestre omgivelsene, og et altoppslukende behov for å bli ivaretatt, forstått og hjulpet. Det siste skaper grunnlaget for det første. Utforsking, læring og mestring utløses når barnet får knytte seg til minst en voksen og føler seg sett, hørt og forstått.

Øiestad beskriver kompliserte oppdrageroppgaver på en besnærende enkel og treffende måte. Hun skriver videre:

- Et engstelig barn som trenger trøst og beskyttelse, skal rett og slett få tilgang til trøst og beskyttelse. På den måten lærer barnet etter hvert også å kunne trøste seg selv, og andre.

Men å forstå barn dreier seg like mye om å la barn holde på med sitt, når de er i modus til det, fortsetter hun. Å forstå barn dreier seg altså ikke om å invadere dem med omsorg, men om å være tilgjengelig for nærhet når barnet trenger nærhet, og på andre siden gi frihet til utforsking når barnet er i utforskermodus.

Vil du lese hele innlegget? Det finner du her

Guro Øiestad har for øvrig skrevet en veldig fin bok om barn og selvfølelse

#foreldre #barn #oppdragelse #trygghet #angst #tilknytning #tilknytningspsykologi #psykologi