Livet til St. Thomas er blitt film. Det er en sterk historie om psykisk lidelse

Det verste spørsmålet jeg kan få er: "Hvordan går det?" Folk forventer å høre: "Det går bra." Går det ikke bra, vil de ikke høre om det. Vi tar på oss en maske og smiler. Folk vil smile.

Dette fortalte artisten St. Thomas, eller Thomas Hansen, i et av lydklippene som er tatt med i en britisk dokumentarfilm (2016) ved navn "Burn the place you hide."

Den har fått strålende anmeldelser, og har en skåre på 8.6 på IMDB. Du kan nå se filmen fritt på NRK nett-tv.

 



Bilde: Fra filmen "Burn the place you hide"

 

La ikke skjul på sine psykiske problemer

St. Thomas har aldri lagt skjul på sine psykiske problemer, noe vi får et nært innblikk i gjennom denne filmen.

Det er en reise inn i et mørk sinn vi får bli med på i filen "Burn the place you hide". Det er en historie om et eksalerende rusmisbruk og et vanskelig sinn som stadig får det vanskeligere.

Filmen gir et unikt portrett av en av Norges mest talentfulle låtskrivere. Men hans karriere var alt annet en strømlinjeformet. Den gikk fra topp til bunn, til topp til bunn - og uansett hvordan karrieren svinget hadde artisten det vanskelig i forhold til oppmerksomheten som han fikk.

 

Trailer til filmen "Burn the place you hide"

 

Dønn ærlig

På mange måter var han i en ganske umulig situasjon: Han var full av sosial angst, og samtidig stadig i folks kritiske søkelys. Han fikk mer sosial angst, og han fikk mer kritisk søkelys.

Og dønn ærlig som han var av natur, så fortalte han åpent om sitt turbulente liv gjennom tekstene sine.

Med tekstene sine nådde han mange mennesker som selv kunne oppleve å ha det vanskelig, å være ensomme, og å bære på smerte som ingen andre kunne forstå.

Ikke minst var St. Thomas ærlig med sin opplevelse av norsk presse. Til tross for at alle kunne se at han slet voldsomt psykisk, ble sakene i mediene ofte dypt ydmykende og hjerteløse - og dette gav artisten selv uttrykk for at han tok svært tungt.

- Man burde være greiere med hverandre, fortalte St. Thomas selv i et av sine åpenhjertige intervjuer.

 

Innerst inne som en liten gutt

I filmen får vi en dyster påminning om at når noen virkelig sliter psykisk, så er det ingen som virkelig kan forstå, ingen som virkelig vil forstå. Smerten er utrolig ensom.

St. Thomas var et varmt menneske, men samtidig en som det jevnlig klikket for. Da kunne det bli mye aggresjon og sterke følelser, og både venner og familie måtte tåle mye fra artistens lunefulle humør.

En av vennene til St. Thomas forteller om ham:

- Innerst inne var han bare en en redd gutt. Vi måtte dele rom med ham fordi han var mørkredd. Han sa han hørte lyder. Han vekket meg og sa han trodde han så noen utenfor, selv om vinduet var tre meter oppe på veggen.

 

- Han forsvant inn i mørket

Til tross for at St. Thomas var omgitt av gode venner og støttende foreldre, så ble vanskene hans for store. Han drakk seg ofte sanseløs på alkohol, og drev en omfattende selvmedisinering på ulovlige piller.

En av hans nære venner forteller:

- Han var på en måte den mest positive og morsomste vennen jeg har hatt. Jeg tenkte aldri på ham som syk, ikke før det siste året. Og jeg bare... jeg trakk meg unna. Jeg klarte ikke å forholde meg til problemene hans.

- Jeg mistet ham. Han forsvant inn i mørket, forteller en annen venn.

31 år gammel ble St. Thomas funnet død i hjemmet sitt, og dødsårsaken var en uheldig overdose med medisiner - i en tid hvor artisten slet med stadig verre psykiske problemer.

 

"Into the forrest", St. Thomas

 

En viktig historie

Med sine nakne tekster og nydelige melodier får vi i St. Thomas sin musikk stadig gjenoppleve livet til artisten - og vi blir stadig påminnet om hvordan livet hans endte på mest tragiske vis.

Jeg mener at filmen forteller en svært viktig historie. Selv om få av oss er artister, så er det mange som har det slik som St. Thomas hadde det. Det er mange som strever så mye med livet sitt at rusen blir eneste løsning, og mange strir også med spørsmålet om de orker livet.

Dokumentaren om St. Thomas gir oss få svar, men mange spørsmål: Om hvordan vi møter mennesker som strever med livene sine, og om hvor det blir av hjelpen når den trengs som mest.

Vil du se dokumentaren? Du kan se den fritt på NRK nett-tv.

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

#sttomas #artist #psykisklidelse #musikk #film

9 kommentarer

ACAB

20.07.2017 kl.22:43

enda en junkie som har tatt livet av seg? fuck off.

Terje

21.07.2017 kl.08:33

ACAB. Du er en virkelig looser. Synd St.Thomas ikke forstod at alkohol og stoff ikke løser problemer. Men musikken lever videre.

Christina

21.07.2017 kl.09:48

Junkie ?? Skjerp dæ.

Mange folk e psykisk syk. Livet e fullt av fordomma og alle ska vær a4 for å bli"godkjent"!! Thomas Hansen va en ærlig, sårbar og flink fyr. Var så heldig å treff han noen ganga.

Han hadde et herlig vesen og ikke døm han.

Det kan skje alle. Det at livet bli komplisert og vanskelig

Ma

21.07.2017 kl.11:05

ACAB. Junkie er et sterkt ladet ord som ikke passer i dette tilfellet. Man får assosiasjoner til sprøyter osv. og der var ikke St. Thomas, tror jeg. Thomas søkte hjelp for problemene sine og fikk piller på resept også. Det er ikke så mye nytt i filmen for oss som fulgte med, men anbefales alle.

ACAB

21.07.2017 kl.16:42

Jeg så den trailern eller hva det var og mannen var en voldelig kar som rusa seg ut av denne verden. Jeg kjenner stilen og jeg har fint lite til overs for den. Det her er hyping av en tomsing som få savner og noen prøver å cashe inn på at han daua ved å opphøye karen til noe han ikke var.

ACAB

21.07.2017 kl.16:48

"I am quite violent when things go not my way"

For et søplehue. For en tosk. Kast albumet og brenn filmen. Mannen var en gedigen unge og bør ikke minnes med godord. Faen for en ynkelig dritt.

GFY

22.07.2017 kl.09:54

ACAB: Hvis du faktisk er seriøs og mener det du skriver, så blir jeg oppriktig trist på dine vegne. Alt du viser gjennom dine utrolig grunne og respektløse kommentarer, er at du absolutt ikke forstår noen ting, og at du er en hjerteløs kynisk person, som verken har respekt for mennesket Thomas, eller alle som var glade i han, fans og familie. Og så klarer jeg ikke å la være å undre på hva du sitter igjen med etter å skrive sånt tøv? Hvilken tilfredsstillelse gir det deg å være så kjip? Hva sier det om hvem du er og hvordan du selv må ha det? Men jeg er dessverre sikker på at om du svarer, så kommer du bare til å slenge enda mer dritt, for som de sier: Ikke diskuter med idioter, de drar deg bare ned på eget nivå og vinner på ren rutine......

ACAB

22.07.2017 kl.13:43

Prøver du å dra meg ned på ditt nivå? Mannen var en douchebag enkelt og greit.

Klinke

24.07.2017 kl.01:43

ACAB. Douchebag og søplehue er det du som er. Makan til tanketom kødd.

Skriv en ny kommentar

hits