hits

En utrolig viktig dokumentar

Hvor mye er et menneskeliv verdt? spør regissør Anniken Hoel i filmen "Dødsårsak: ukjent" som gir et sjokkerende innblikk i hvordan legemiddelindustrien trår over lik for å tjene penger.

Slik skildres dokumentaren på filmens facebookside. Den er nå kinoaktuell, og har allerede fått svært gode anmeldelser.

  • Les mer på filmens Facebookside. Der finner du også informasjon om når den går på kino. NB: Vær raskt ute om du vil se dokumentaren på kino, da den spilles rundt omkring i landet akkurat i disse dager (!)

 

Trailer fra filmen Dødsårsak: ukjent

 

Et mystisk dødsfall

Utgangspunktet for dokumentaren var at regissørens søster, Renate, ble overraskende funnet død. iTromsø skriver om dette:

- Renate var schizofren, gikk på sterke antidepressiver og ofte tvangsinnlagt i Tromsø. Når en vernepleier fant henne på gulvet hadde hun ligget der i to døgn.

- Dødsårsaken var ukjent, og det er dette som var Annikens utgangspunkt da hun selv reiste ut i verden for å finne ut hvor farlige antidepressiver faktisk er for folk og hvor mye verdt et liv faktisk er for legemiddelindustrien.

Filmweb har også omtalt filmen, og de legger til:

- Når Anniken begynner å nøste opp i omstendighetene rundt søsterens mystiske dødsfall, oppdager hun at Renate er en av mange som har mistet livet under behandling med antipsykotika.

- Bare i Norge kan det være snakk om hele 2500 dødsfall.

 

Avdekket mange lignende historier

Det kommer fram at omsetningen av antipsykotika er på milliarder av kroner, og et bærende spørsmål i dokumentaren er: Hvor mye er et liv verdt for legemiddelindustrien? iTromsø skriver videre:

- Anniken avdekker sjokkerende mange dødsrapporter og er samtidig i kontakt med familier som har lignende historier, som hennes egen.

- Anniken prøver å finne ut hvordan dette kan ha gått til uten at noen har snakket om det, eller forsøkt å forhindre dødsfallene.

- Sporene hun finner leder henne fra Norge og institusjonene til legemiddelfirmaene og de politiske maktsentrene i EU og USA - hvor hun avdekker et svært komplekst system.

 

Utrolig viktig dokumentar

"Dødsårsak: Ukjent" er med andre ord en film utenom det vanlige, og det er ikke uten grunn at den beskrives som en utrolig viktig dokumentar av iTromsø. De konkluderer:

- «Dødsårsak: Ukjent» kan anbefales på det aller varmeste, spesielt siden vi introduseres til en av de aller beste stemmene innenfor norsk dokumentarisme på flere år.

Har du sett dokumentaren? Hva synes du om den?

#dokumentar #psykiatri #legemiddelindustri #medisiner #antipsykotika #psykose #schizofreni #dødsfall #psykisk #psykiskhelse

5 kommentarer

Er det ikke skremmende at samfunnet krever at psykisk syke går på slike skadelige piller,- så de kanskje kan jobbe? Det er enkelte saker der folk har nektet å bruke slike medisiner og NAV dermed stoppet arbeidsavklaringspengene, fordi " vedkommende ikke gjorde alt som er hensiktsmessig for å komme i arbeid". Og selvsagt vant NAV ( har lest om dem på trygderetten.no).

Vil du ikke, så skal du :)

kjenner til mennesker som svinner inn i tåkeheimen. Tåkeheimen hvor noen heldigvis kommer tilbake fra, men - det er som det alt er nevnt: Veldig mange som ikke gjør - hvor alt skal glemmes og gjemmes.

De som dør som hvor undersøkelser og svar er uviktig siden diagnoser og medikamenter visst skal gi alt av fasit for svar. Personlig har jeg fått "dyttet på meg" ulike preparater gjennom mine år. Særs få uten såkalt ønsket effekt. Virkningen kom da jeg endelig fikk en lege som faktisk var genuint interessert i mennesket meg, som - faktisk brukte sin tid. Det var ikke stress, det var ikke å klokke meg inn for å loppe meg for penger, pumpe meg full av piller - for å så trykke meg fortest mulig ut.

Det var faktisk forståelse og ei utstrakt hjelpende hånd. Min første lege gjennom tid med kløkt og dyktighet - ble redningen. Det var oppfølgning og hjelp å få til en hver tid. Omveltning innen preparater - hvor jeg ble fulgt opp og tatt av det som ikke passet eller virket feil. Kyndig veiledning og ny standard ble satt. Fikk også raskt en riktig psykolog. De som før hadde vært langt mindre passende for meg grunnet aldersforskjell, hvor da evnen til å forstå det unge sinn var fraværende. Også opplevd psykolog som knapt forstod det norske språk - eller, kunne uttrykke seg tilbake på godt norsk. Da skapes det ikke bedring, da blir det skritt bakover. Når man trenger andre mennesker, er det viktig at de har det passende verktøy.

Livet mitt ble plutselig riktig og viktig takket være de rette hjelpebrikker! Preparater minsket og krympet - og til slutt pustet, levde og stod jeg - fri!

"Zombie" tilværelsen, hvor man faktisk bare kryper lenger inn i et mørkt skall. Hvor mange opplever ikke det? Hvor mange føler seg ikke "kortvarig reddet" - hvor det egentlig er mer som en psykose som bare dytter menneske lenger mot stupet? Hvor mange er det ikke som sitter stille i et kott i et slott, knasker piller, skåler med vin til speil - og føler seg fine? Mens de ikke engang våger å sette fot utenfor dør.

Legemiddelindustrien er blant de mektigste i verden - og, de kan gjøre som de vil. Prisene presses opp - medikamenter som faktisk er til hjelp? Små stikkord er Hepatitt C, kreftbehandling - eller hvordan legemiddelindustrien sinket HIV medisin.

Legemiddelindustrien - er de for å oppbevare mennesker som "zombie"kunder - eller, faktisk behandle og frigjøre mennesker til det bedre levende? Det svaret kan kanskje bli litt skremmende ...

Visst - jeg kjenner mennesker som har hatt stor nytte av legemidler som har gitt de flere år på jorden. Det eneste de har klaget over - er at de ulike medikamenter har gitt de et par ekstra kilo. Det klarer man fint å hanskes med så lenge disse mennesker faktisk har livsglede og kan klare selve livet langt bedre. Det vil derimot ikke si at det kan rettes for mange pekefingre mot giganten innen industri. Det later til å være hånd i hanske med legestand. Mer "dealing" enn det menneskelige helbredelser. Det er vel også et par leger i Norge som mottar pene summer fra legemiddelindustrien?

Fasader. Ser mennesker bak fasaden - er det kun for sladder eller fokus for å slippe å se på eget slit. De vil egentlig ikke se det som skjer. Fasaden, den er nesten viktigst når man bor i et land hvor "alle er rike, hvor alle er lykkelige og lykkes innen liv". Er også tungt å kjempe mot systemer - både for pårørende og pasienter. Kanskje flere burde stoppe opp og undersøke bedre med nære og kjære? Men, så var det denne tiden da. Det er slitsomt å slite - slitsomt å se andre slite. Alt av utskrevne medikamenter er derimot ikke med sikkerhet en løsning. Det som er løsningen for noen, er ikke alltid svaret for andre. Ulike kropper reagerer forskjellig på det samme preparat. Uten oppfølgning - hvor pasient har et inntak av resepter som slår handlelisten til ørten barnefamilier? For å toppe det vanskelige, er det heller ikke slik at de som sliter liker å være til byrde. Byrde for de rundt - så da er det mange som lukker sannheten inne.

Legemiddel­prisene er hemmelige. Myndighetene graderer betalingsviljen etter tilstandens alvorlighet, som også er hemmeligholdt. Monopol, med tusenvis av skjebner under sine vinger? Selvsagt fortjener det søkelys!

Høyere egenandel på medisiner og legebesøk. Er man da bakerst i kø, med mist utbetaling, bedres ofte ikke tilstand. Er man dosert slik at forståelsen har krympet? Når de rundt ikke makter lenger eller mer - så setter man selvsagt sin lit til systemet. Systemene virker i Norge, ikke sant? Vi er jo rikest og best - det er tillit til at alle får den hjelpen de trenger? "Ingen dør i Norge uten dødsårsak" - eller, er det kanskje langt mer dystert og rått?

Mange pasienter opplever nok en kort "svevestund" - før de daler stille til grav. Ikke en lyd fra det offentlige - kun papirer med tabubelagte diagnoser som skal stilne videre søken for etterlatte.

Ja, skal se dokumentaren"Dødsårsak: Ukjent". Takk!

Anonym: Hei! Takk for et veldig fint innlegg til debatten. Gode poenger, mange nyanseringer, og veldig flotte beskrivelser :)

Anonym kvinne

Anonym kvinne

Hei!

Jeg satt og googlet i dag på dette: anmeldelser dødsårsak ukjent Anniken Hoel.. og der fant jeg blant annet din blogg, og egentlig ikke s mye nytt elles. Ca 6-7 anmeldelser, som jeg har lest før. Fra diverse aviser. Jeg har fulgt nøye med i forbindlese med denne filmen av flere grunner:

1) jeg har en master i psyologi og har jobbet med mennesker i krise de siste 8 årene og hørt hundrevs av fortellinger om ikke å bli sett og hørt i helsevesenet, og om medisinering uten oppfølging og tilbud om samtaler, om ventelister osv.

2) Jeg er naturterapeut og tror på medikamentfrie bahandlinger som et positivt tilbud til mennesker i krise.

3) Jeg forsto at filmen ville skape debatt og være kontroversiell, og var spent å hordan dette ville bli håndtert sånn generelt - og hadde mine hypoteser i så måte.

Det som skjedde etter premiere i Norge var ikke uventet men allikevel trist. Jeg fikk med egne øyne se nok en gang hva som skjer når Sannheten kommer for en dag. Her hvor jeg bor ble filmen satt opp i flere dager - men jeg så at det var INGEN markedsføring i avsene her - til tross for oppfordringer om dette. Jeg sjekket salene før vining (lett ved å gå inn og se på antall billetter solgt på nett og anta at noen ville dukke opp uanmeldt) - og det var svært få som kom. v snakker 0-5 stk. Jeg var på to visninger selv md min samboer - var da totalt 5 i salen på en lørdag. Regissøren kom også hit og det var jo stort (!) s flere forsøkte å få lokalavisen med flere dagers varsel til å skrive om dette - det ble aldri gjort. Det ble heller ikke skrevet anmeldelse i lokalavisen - ikke et ord på nett. Flere, inkludert meg, gjorde mye for å få de til å spre nyheten, hjelpe til. Uten nytte. Det skal ties ihjel. Dette er sprengstoff. Folk har liv på samvittigheten. Tusenvis av familer er ført bak lyset. Folk skades og dør. Takk for at du bryr deg!

Anonym kvinne: Hei! Takk for tilbakemeldingen. Synd at filmen ikke har fått større oppmerksomhet, men er glad for å ha vært med på å dele den på denne bloggen i hvert fall :)

Skriv en ny kommentar