Den beste infofilmen om depresjon?

Depresjon kan være en gjennomgripende tilstand av opplevd ulykkelighet, tomhet og energitap. Å skulle illustrere en slik erfaring på en god måte i løpet av en kort video, er derfor ikke enkelt.

Den beste informasjonsfilmen om depresjon som jeg (hittil) har sett tror jeg må være denne. 

 

Den er slett ikke spektakulær, og den er forholdsvis enkelt laget - men det jeg liker med den er at den veldig tydelig illustrerer hvordan det oppleves å ha en depresjon.

Depresjonen er nettopp som denne særdeles plagsomme svarte hunden, som ødelegger alt og svarmaler alt som tidligere har gitt glede og mening i livet. 

Den får fint fram hvor gjennomgripende depresjonen er, hvordan den kan komme snikende, bli gradvis større, og til slutt være den eneste man opplever. 

Filmen illustrerer også hvorfor det kan være å se på en person om han eller hun er deprimert. Dette er nemlig noe man prøver å skjule så langt som mulig. 

Men heldigvis finnes det veier ut av depresjon. Det er ikke minst viktig å forstå at en depresjon er noe man har - ikke noe man er. Og depresjonen kan gå over. 

Jeg synes også videoen gir en fin illustrasjon av noe av det som er det viktigste for å komme seg ut av depresjon. 

 



 

Dessverre finnes videoen kun på engelsk, så langt jeg kjenner til.

Hva synes du? Hva er den beste filmen du har sett om depresjon? 

#depresjon #blackdog #psykiskhelse #psykisk #psykisklidelse #video

6 kommentarer

Reidar

24.03.2017 kl.15:17

Jeg hadde en down periode for en stund tilbake. Jeg ble tilbudt å gå gå på et tilbud hvor denne filmen ble vist.

Som mangeårig eier av flere svarte hunder som har gitt meg gleder og trøst, så reagerte jeg med harme og ga beskjed om at den filmen var helt feil. Min beste venn ble brukt som symbolet på noe svært negativt. Andre reagerte og.

Jeg ble temmelig dårlig og gikk ikke der mer.

Terje Bakken

24.03.2017 kl.19:36

@ Reidar.

Her tror jeg du må skille mellom en liten down periode, og - et liv som henger i en liten hyssing, hvor man bor i et svart hull år etter år. Mener virkelig at du bør vokte deg for å avfeie viktigheten av denne her film - kun være et fargevalg for en hund! For å si det på en brutal måte: Du reagerer på et fargevalg av en hund - innen noe som dreper veldig veldig mange mennesker årlig?

Gode minner til en svart hund? Vel - min var spraglete - og ville ikke reagert om det valget ble tatt til film. Hunden er forøvrig mitt beste minne fra barndommen. Med andre ord: Her vil jeg hardt hevde at det får da være grenser for hvor hvilket føleri som skal være med å stoppe noe av det mest alvorlige vi har i dagens verden.

Når noen faktisk evner å sette de få riktige ord til en liten film som skal være med på å forklare ovenfor alle andre velfungerende - hvordan det faktisk er å være mer død enn levende? Så skal man la seg affisere av hundevalg? Eller en farge?!

Har man knapt nok energi til å puste, hvor hver tanke knaker og braker som kniver til kropp - er det faktisk totalt uviktig med hvilken farge hunden har - eller at det i det hele tatt er en hund?!

Når det eneste som stort sett lyser opp hverdagen - er tanken på at man kan ta sitt eget liv - for å endelig få fred? For å endelig føle stillhet - for å endelig slippe unna dager og netter som bare er smeltet sammen til et levende smerte helvete? Det kanskje langt mer viktig å belyse - enn at det er valgt en hund - svart, gul, spraglete eller blå?

Man ser ikke lyset - man ser eller hører ikke latter. Smil, selv et ansikt som kommer millimeter ifra - man registrerer det ikke. Depresjon kveler det gode. Det gode ER der - men, man ser det ikke. Fordi - depresjonen er en svamp som bestemmer selve livet.

Selve menneskelivet, som ofte kun gleder seg til døden.

Med depresjon føler man seg liten, tråkket på - trampet på. Man føler seg forbigått, glemt, og totalt maktesløs - hvor man til slutt bare holde seg inne. Innendørs - hvor alt føles så trygt og godt. Innendørs - hvor man har kontrollen - hvor man selv bestemmer. Selvsagt er det ikke noe godt som kommer ut av det hele - men, det er lite godt som kommer ut av en depresjon som er noe annet enn en liten down.

Mobbing, overgrep, vold - arv eller sykdom. Det er tusen ting som kan spille inn for de som blir rammet av en depresjon. Mange forstår ikke engang selv at de har en hette over hodet - fanget i en brønn hvor ingen verdens ting spirer eller gror.

Derfor betyr det ingen verdens ting at valget falt på en svart hund som "skuespiller" i denne rørende fortelling.

En fortelling som faktisk viser enkelt fortalt hvordan det mørke helvete er, hund eller ingen hund som objekt for å nå ut til de store masser som tenker og føler så fryktelig feil. Feil ovenfor seg selv og selve livet.

En slik film skal man applaudere og takke for.

Ove Heradstveit

24.03.2017 kl.20:58

Terje Bakken: Tusen takk for en veldig god og realistisk beskrivelse av depresjon. Dessverre er det er mange som kan skrive under på det du skriver. Takk skal du ha!

Ove Kristian

24.03.2017 kl.20:41

Nydelig skrevet, Terje

Ubrukelig munn

25.03.2017 kl.00:51

Fin film. Jeg begynte å grine.

Første skritt er å erkjenne problemene og gjøre det man selv kan for å få det bedre. Gå turer, slutte å bortforklare eller skylde på andre for sitt sinne, holde kontakt med noen få viktige personer, venner eller familie.Snakke med lege, og oppsøke hjelpeapparat i den grad det finnes der man bor.

1)

Det er imidlertid et par ting som må fungere. Økonomi som gir bolig, mat, telefon osv. Noe av dette kan man gjøre noe med selv, men det er også en del hindringer i veien for mange av oss som sliter.

Det er ikke så mange ledige jobb som det media og SSB skal ha det til. Økonomien i Norge er heller ikke så god som mange later til å tro. Mange små bedrifter trenger en ekstra hånd eller fire, men får det fra før av såvidt til å gå rundt.

Høy arbeidsgiveravgift, forsikringer og papirarbeid gjør det også vanskelig for mindre bedrifter og grundere å ansette folk. Automatiseringen og bruk av vikarbyråer øker noe som kan ses i sammenheng med at omfanget av sosial dumping øker.

Er du ung får du ikke jobb pga manglende erfaring, og er du 50+ blir søknaden din ofte lagt til side pga høy alder. Hvis kontrasten mellom den virkeligheten som presenteres og den som oppleves er stor, skaper dette grobunn for mer paranoia konspirasjonsteorier, ekstremisme og kriminalitet.

Jeg har jobbet freelance for staten i mange år, men bla avhengig av hva slags posisjon eller utdannelse man har, får man ikke fast jobb. Mange statlige institusjoner har ikke råd til å ansette nye folk når noen slutter. Staten er kanskje den største mottakeren av lønnstilskudd, og noen av disse statsbedriftene og etatene er avhengige av slike lønnstilskudd og folk på arbeidstrening. Mange av disse som er på slike tiltak har mer en nok erfaring og kunnskap, men sendes på slike tiltak da NAV ikke vet hva ellers de skal gjøre med dem. Nav kjøper kurser til syke og arbeidsledige som de vet ikke vil få folk i arbeid. De fleste kursene som tilbys i Oslo handler stort sett om motivering, CV skriving og jobbintervju trening. En stor andel av de som holder disse kursene har selv vært igjennom Nav mølla. Saksbehandlere i Nav vet om disse tingene men lager ikke arbeidsplasser og kan derfor fint lite gjøre med saken. NAV har også et stort sykefravær blant sine ansatte.

2)

Selv om man gjennom lege søker hjelp hos DPS er det ikke sikkert man får plass da behovet er stort og voksende. Lykkepiller virker forskjellig på folk, og for noen gjør det saken bare verre. Å oppsøke privat psykolog er også dyrt.

Tilhørighet er viktig. Å få lov til å ta del i samfunnet er en forutsetning for å kunne sette pris på seg selv. Det er en trøst, men hjelper lite i lengden hvis du får skryt og gode attester samtidig som omverden allikevel ikke har bruk for deg.

Reidar

26.03.2017 kl.01:27

Down periode ble litt feil. Jeg har slitt hele livet fra eller til.

Uansett:Om hunden er svart eller spraglete spiller ingen rolle. Hunden er for mange den beste venn de har. Det er utallige eksempler på hunder som har hjulpet folk ut av depresjoner og angst. Å bruke menneskets beste venn som symbol for det fæle mange går igjennom blir for meg helt uforståelig.

Jeg ble dårlig av den filmen, og var dårlig i mange dager. Jeg så på min hund og tenkte at dette var ikke rett mot deg.

Jeg har vært hundeelsker siden jeg var liten og er nå over 60 år og går fremdeles turer med det som fremstilles som et fælt monster.

Så får andre mene hva de vil, men for meg var dette ufyselig.

Skriv en ny kommentar

hits