Hjelper personer med autisme, ADHD og Tourette ut i arbeid

TV 2 og Teddy TV skal lage den norske versjonen av BBCs dokumentarserie Employable Me. Serien handler om mennesker med nevrobiologiske diagnoser som Tourettes syndrom, Autisme,  Asperger syndrom eller andre syndromer som søker etter arbeid. Nå har du muligheten til å melde deg på.

Dette forteller Mona Wold i Teddy TV til hjelptilhjelp.no. Hun forteller videre:

- Målet er å bli kjent med mennesker som har et annet utgangspunkt enn folk flest, samtidig som vi vil sette fokus på et inkluderende arbeidsliv.

 

Sales businessman pushing chalk jigsaw puzzle piece into place on blackboard background
Licensed from: alistaircotton / yayimages.com

 

Ikke bare funksjonshemming - også en styrke

Her på hjelptilhjelp.no har vi skrevet mye om Asperger, ADHD og i noen grad Tourette. 

Dette er tilstanden som fører til mange utfordringer i hverdagen for de som er rammet. Men det er samtidig mye mer enn bare funksjonshemminger. Når arbeidsmiljøet og oppgavene passer kan tilstandene i mange tilfeller vise seg å være en styrke. 

Dette er bakgrunnen for at noen bedrifter kun ansatter mennesker med Asperger. Det er også noe av undertonen i programmet "Employable Me", hvor vi får møte mennesker med nevrobiologiske diagnoser som Tourettes syndrom, Autisme og Asperger syndrom som søker etter arbeid

 

Deltakere søkes. Jenter er spesielt ønsket 

Mona Wold forteller at de er på jakt etter de siste deltakerne til dokumentarserien.

Kort om konseptet:

De som blir valgt ut til å være deltakere i programmet følges av et tv-team i to til tre måneder. Alle opptaksdager avtales på forhånd og vil variere fra 1-3 dager i uka. Enkelte uker vil også være helt uten filming.

- Underveis får hovedpersonene møte fagspesialister, både innenfor sitt diagnosefelt og innenfor arbeidsrekruttering.

- Fagspesialistene vil kartlegge den enkeltes styrke og gi veiledende råd for hvilken jobb eller utdannelse som kan passe, utdyper Mona Wold.

 


Bilde: TV2

 

En god og lærerik opplevelse

Hoedpersonene må ha et reelt ønske om å søke arbeid, og være villig til å prøve ut forskjellige yrker.
 Men alle i serien vil ha egen bestemmelsesrett over hva slags arbeid de skal søke.


For noen vil det ende i en fulltidsstilling, mens for andre vil kanskje en deltidsjobb eller lignende være mer riktig.

- Å være med i Employable Me skal være en god og forhåpentligvis lærerik opplevelse.


For å sikre dette vil alle hovedpersoner få en prat med produksjonsselskapets psykolog. Både for å kartlegge at deltakelsen ikke vil ha en skadelig effekt, og for å gi en trygghet i hva man faktisk skal være med på.

- Ønsker du å delta?

Meld deg på via dette skjemaet, eller ta kontakt med Mona Wold på mail mona@teddytv.no eller telefon 936 40 959.

#autisme #asperger #tourette #adhd #tv2 #teddy #jobb #arbeid

Å hjelpe andre

Å hjelpe andre er noe av det enkleste og mest effektive man kan gjøre for å oppnå positiv humørforbedring. Dette er bevist gang på gang i ulike forskningsprogrammer.

Dette skriver Kristian Hall i et fint innlegg, som jeg har fått tillatelse til å dele her på bloggen. Han skriver videre:

Dette er en av grunnene til at jeg skriver bøker og blogginnlegg, kanskje den viktigste grunnen. Det gir meg en enorm følelse av mening, mye fordi jeg ofte får tilbakemelding fra lesere om at det jeg skriver faktisk er betydningsfullt for dem. Jeg vet at det jeg skriver gjør en forskjell.

 

Pretty hipster holding heart pillow
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

- Det som er genialt med å hjelpe andre er at det fins tusenvis av måter å gjøre det på. Å skrive er ikke for alle, men man kan finne mange forskjellige måter som passer deg og din livssituasjon. 

Jeg har tidligere referert til et forsøk jeg gjorde for egen del. Jeg tok ut 200 kr i 20-kroninger, og ga disse til tiggere langs Karl-Johans gate i Oslo. Man kan si mye om å gi til tiggere, men jeg kan love deg dette - jeg har aldri fått så mye godfølelse fra 200 kr noen gang! 

En annen ting som er bra med å gjøre noe for andre, er at du kan gjøre dette selv om du selv føler deg for jævlig. Selv om du er angstfylt og deprimert kan du finne ting å gjøre for andre. 

- Du kan for eksempel besøke ensomme eldre, ta en kaffe og slå av en prat. Dette er vinn-vinn, fordi det i seg selv er en hyggelig aktivitet. Du finner ikke et mer takknemlig publikum enn et eldre menneske som ikke har mange nok å snakke med.

Et annet alternativ er å finne en småbarnsmor eller -far, og tilby deg å sitte barnevakt noen timer. Dette er også vinn-vinn, fordi det er vanskelig(ere) å være deprimert rundt unger, og fordi foreldrene vil være deg evig takknemlig. Alternativt, kan du tilby å gjøre noen ærend for dem, eller komme på besøk og lage middag.

- Det fins så mange ideelle saker der ute som formelig skriker etter flere frivillige.

Alt fra lokalt arbeid i idrettsorganisasjoner til internasjonale saker som fredsarbeid eller miljøsaken. Ta med deg en søppelsekk og gå ned i fjæra og plukk opp plastavfall. Moder Gaia og det lokale fugle- og dyrelivet vil takke deg.

Det fins folk som har gjort det til en vane å spørre alle de møter om de kan hjelpe dem med noe. De gjør det fordi de har blitt hekta på den godfølelsen som følger. Du trenger naturligvis ikke ta dette prinsippet så langt, men poenget er klart - å gjøre noe for andre løfter humøret, og oppleves meningsfylt. Og du kan gjøre det til tross for depresjonen eller angsten, med mindre du er så syk at du er sengeliggende.

- Når jeg skriver dette til deg, og til dere, ser jeg for meg en hær av gode gjerningsmenn og -kvinner. Tenk så mye godt vi kunne gjøre sammen hvis vi alle gjorde litt mer! 

Merk at noen har det motsatte problemet, de gjør så mye for andre at de blir nærmest selvutslettende. De tar på seg alle andres problemer, og dytter vekk sine egne, til det ikke går lenger, og de opplever et sammenbrudd. Det fins en balanse her, og det er viktig å finne den.

Hvis du har lyst til å prøve dette, se om det kan føre til en forbedring av humøret, kan frivilig.no være et godt sted å starte. Alternativt kan du kontakte din lokale Røde-kors-avdeling, eller Frankiskushjelpen

- Hvis livet ditt er virkelig grusomt, kan du tenke at det får så være, men at du likevel kan hjelpe andre. Og hvem vet - kanskje livet ditt endres til det positive som et resultat.

Les mer på kristianhall.no.

Han har også skrevet boken Opp fra avgrunnen - som kan anbefales.

#depresjon #kristianhall #hjelp #frivillig #vennlighet #selvhjelp #psykisk #psykishelse

Tenåringer med kjipe foreldre drikker mindre

I familier hvor de har klare regler om alkohol, drikker tenåringen mindre og mer forsiktig. Et godt råd er derfor å snakke med tenåringen om alkohol og ha klare regler.

Dette skriver kjipeforeldre.no, en nettside driftet av Av og til - hvor du som forelder får tips til hvordan du kan gjøre mer av det som funker. De skriver:

- I flere undersøkelser har barn og unge blitt spurt om hva som veier tyngst når det kommer til spørsmål rundt alkoholbruk. Hvorfor velger for eksempel noen unge å debutere når de er 14 år, mens andre venter med å drikke alkohol til de er 18? Det kan være nærliggende å tro at det er det vennene gjør som er mest viktig. Eller er det kanskje media som påvirker?

 



 

- Undersøkelser viser imidlertid at det er foreldrene som er den viktigste påvirkningsfaktoren når det kommer til alkohol.

- Så heldige er vi foreldre altså! Vi har en unik posisjon til å påvirke våre barn og dytte dem i riktig retning. Men det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

 

Slik snakker du med tenåringen om alkohol

For å hjelpe foreldre til å støtte tenåringene til bedre rusvaner har kjipeforeldre.no lagt ut mange fine videoer og mange gode råd på sine nettsider.

Her er noen av videoene:

 

Råd til foreldre

På kjipeforeldre får du også råd om

 

På nettsiden får du også lære om hva som er vanlig av rusatferd blant ungdom, og om hvorfor det er så viktig å være en "kjip forelder" på dette området - samt hvordan det kan gjøres.

Vil du lese mer? Besøk kjipeforeldre.no her.

#alkohol #rus #ungdom #tenåringer #russ

Hvorfor en med autisme så ofte ser sliten ut...

Du ser så sliten ut er en frase jeg ofte hører. Før pleide jeg å bli fornærmet av dette. Nå responderer jeg bare med et enkelt svar: Jeg er sliten.

Slik innledes denne fine videosnutten om autisme. 

 



 

Poenget med videoen som er lagt ut av the Mighty er å få fram hvordan det kan oppleves å ha autisme, på godt og vondt.

- Du skjønner, jeg ser ikke bare sliten ut - jeg er sliten. 

Grunnene til denne slitenheten er mange. Mangel på filter som gjør at alt for mange sanseinntrykk trenger gjennom. Det umulige i å gjemme seg bak en maske slik folk flest kan gjøre. Vanskene med å forstå de mange sosiale kodene som forteller hva som er "riktig" atferd til enhver tid. Den sosiale angsten. 

Du får lære mer om dette ved å se filmen - men ikke bare om det negative ved å ha autisme; på den andre siden av medaljen ligger det også en spesielle begavelse, som gjør at mennesker med autisme har noe å tilby verden som ikke andre har.

 

Her kan du se filmen

 

 

#autisme #asperger #nevrotypisk #asd #autismespekter #hjernen #annerledes #unik #sosialangst

Barn må få vite. En infofilm om overgrep

Seksuelle overgrep er et av våre største samfunnsproblemer og mange barn og unge er utsatt. Mange barn bærer på slike vonde hemmeligheter uten å tørre å si det til noen.

Dette skriver RVTS Vest på sine nettsider, hvor de legger til:

- Når barnet ikke forstår hva som skjer og ikke har ord til å fortelle om det til noen, kan overgrepene fortsette over lang tid. Det blir den eneste virkeligheten barnet kjenner til og konsekvensene er store for mange.

 

Concept of child abuse - Smoking in vicinity of children
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com

 

I denne forbindelse har psykologstudenene Silje Segadal Fluge og Trine Skeistrand Kjoberg som har vært i praksis hos RVTS Vest, laget en informasjonsfilm om seksuelle overgrep mot barn, hvor målgruppen er barna selv.

 

Her kan du se filmen

 

Nødvendig med kunnskap

Psykologstudentene forteller:

- Alt for mange barn bærer hemmeligheten alene. For at barn skal kunne fortelle om et overgrep må de vite hva det er. For å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for barn, har vi laget en animasjonsvideo som barn skal kunne finne selv på nettet.

- Denne animasjonsfilmen forteller barn hva et overgrep er, hvordan det er vanlig å reagere dersom man blir utsatt for overgrep og hvor viktig det er at de forteller om den vonde hemmeligheten.

- Vårt håp er at så mange barn som mulig ser denne videoen; at den blir delt på nettet, brukt i barnehager og skoler og andre arenaer hvor barn er. Vi oppfordrer de som arbeider med barn å bruke denne videoen som utgangspunkt for å snakke om kropp, grenser og vonde hemmeligheter.

Kort sagt:

- Barn må få vite! 

For alle som jobber med barn som har opplevd slike overgrep, kan boken "Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming" anbefales.

Affiliateannonse

#traumer #overgrep #incest #rvts #barn #unge #ungdom #seksuelleovergrep

Skolen må gi kunnskap om psykisk helse

Endelig snakker kunnskapsministeren om at skolen også må gi elevene verktøy for å håndtere livets utfordringer ? ikke bare kunnskap. Vi håper det vil vise seg i praksis!

Slik kommenterer Voksne for barn denne saken på sin Facebook-side. Bakgrunnen er at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Fædrelandsvennen uttrykker bekymring over at så mange unge mennesker sliter psykisk. Nå vil han at skolen skal gi elevene bedre forutsetninger for livsmestring.

Jeg er helt enig med at tiden er moden for at psykisk helse blir tatt inn i skolens timeplan, og at barn og unge kan få kunnskap som vil være nyttig for bedre mestring av livene sine.

 

Pupils working together at desk in library
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Psykisk helse på timeplanen

Psykologforeningen skriver:

- «Skolen kan på systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse». Slik signaliserer kunnskapsministeren hva han vil med det nye livsmestringsfaget.

Kunnskapsministeren understreker at skolen ikke er psykolog eller helsepersonell, og at skolen ikke skal behandle psykiske lidelser.

- Men skolen kan på en systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse, sier han til Fædrelandsvennen

Psykologforeningen poengterer at de selv har jobbet for å få inn psykisk helse på skolens timeplan, og dermed at de støtter opp under initiativet fra kunnskapsministeren.

 

Inn som tema i flere fag

I Fædrelandsvennen uttaler Røe Isaksen at «livsmestring» ikke er tenkt som et enkeltstående fag, men skal inn som et tema i flere fag.

- Å få livsmestring på plass i undervisningen er et viktig løft for skolen, mener han.

Statsråden sier han ikke vil bidra til å sykeliggjøre det han kaller normale menneskelige reaksjoner.

- Det skolen kan gjøre er å lære elevene hva en depresjon er, hva en spisevegring er, hva psykisk lidelse er. Alt vil ikke stå i læreplanen i detalj, men å samle kunnskap og verktøy for å håndtere dette, det kan skolen gjøre, sier skolestatsråden til Fædrelandsvennen.

For alle som er opptatt av temaet kan jeg anbefale boken Psykisk helse i skolen.

Affiliateannonse

#skole #psykiskhelse #psykisk #lærer #læring #barn #ungdom #angst #depresjon

Slik lærer ungdom å mestre depresjon

Depresjon er den vanligste psykiske plagen blant unge. Bare en liten andel får hjelpen de skulle hatt.

Dette skriver forskning.no. De forteller i artikkelen om et bestemt mestringskurs rettet imot ungdom som har til hensikt å hjelpe ungdom til å forebygge utvikling av depresjon og å mestre plagene dersom de først har oppstått. Artikkelen er basert på en doktorgrad av Margit Garvik som nettopp har undersøkt effekten av dette mestringskurset.

 

Sad teen girl.
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Positive virkninger av kurset

Forskning.no skriver:

- Å isolere seg er et symptom på depresjon. Ungdom føler seg mer sosialt inkludert på skolen etter at de har vært med på kurset.

Forskeren sier selv:

- Det er veldig bra at kurset hjelper ungdommene å fungere sosialt. Å trekke seg tilbake fra samfunnet og isolere seg er ikke bra for noen. Det å komme seg ut og å føle seg mer inkludert på skolen kan hjelpe unge å bli bedre av depresjonen

Mestringskurset som det er snakk om heter Mestringskurs for ungdom (tidligere kalt: depresjonsmestring for ungdom, DU), og tilbys per idag på mange skoler rundt omkring i Norge. 

 

Å snu negative tankemønstre

En sentral del av kurset er å snu på negative tankemønstre, og kurset er basert på kognitiv terapi. Forskning.no skriver:

- En viktig del av kurset består i at deltakerne skal lære å identifisere negative tanker, som har sammenheng med følelsene deres. Elevene lærer å regulere tankene og på denne måten snu et negativt tankemønster.

- Tankene styrer nemlig hva du føler, og det lærer deltakerne å bli bevisst på.

 

Å søke hyggelige aktiviteter

I tillegg er det en viktig ingrediens i kurset at man søker å stimulere at ungdommene deltar i flere positive aktiviteter. Depresjon innebærer nemlig ofte både tiltaksløshet, energifattigdom, og en følelse av at alt er håpløst.

Da unngår man å gjøre det som tidligere har gitt energi, og depresjonen blir da en negativ sirkel: Man føler seg dårlig - man trekker seg unna hyggelige aktiviteter - og man fortsetter å føle seg dårlig. 

- Det er viktig å gi hjelp tidlig. Jeg ønsker at dette skal bli et fast tilbud til all ungdom som sliter med depresjon, sier Garvik.

Forskning.no avslutter:

- Her finner du en oversikt over hvor kurslederne holder Mestringskurs for ungdom ? DU.

Vil du lære mer om depresjon? Les om Kristian Hall sitt selvhjelpskurs: Exit Depression.

En nyttig bok om kognitiv atferdsterapi for barn og unge, som inkluderer behandling for depresjon, er boken "Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge."

#depresjon #kurs #mestringskurs #ungdom #terapi #psykisk #psykiskhelse #skole #psykisklidelse

Selvmedfølelse - et redskap for å redusere stress

God håndtering av stress forutsetter at vi er i forkant. Vi kan redusere stresset ved aktiv bruk av selvmedfølelse, skriver Johanne Teigar Jacobsen.

Dette forteller Psykologisk.no i en artikkel om betydningen av å ha medfølelse med seg selv, også kalt selvmedfølelse. Jacobsen som er psykolog skriver videre.

 

heart
Licensed from: anelina / yayimages.com

 

- De fleste av oss ønsker mindre stress i livet sitt. Det beste vi kan håpe på, er imidlertid en pause av og til. For det vil sannsynligvis alltid være mye å gjøre. Det vil ikke være nok tid. Og de aller fleste har med seg en indre kritiker som skaper uro.

Et viktig poeng er derfor at vi trenger å øve oss på å håndtere stress gjennom å være i forkant. - Når det stormer som verst, er det for sent å lære seg nye strategier, mener psykologen. 

I artikkelen beskriver hun hva stress er for noe. Det kan du lese mer om her.

 

Å behandle seg selv som en god venn

Jacobsen forteller også om hvordan det å jobbe med selvmedfølelsen kan være en slik stressmestringsteknikk som vi kan øve på. Hun forteller:

- Selvmedfølelse går helt enkelt ut på å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn.

Hun skisserer følgende tre komponenter som inngår i en slik selvmedfølelse:

  1. Vennlighet: Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.

  2. Fellesmenneskelighet: Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.

  3. Mindfulness: Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.

 

Begynn med å observere din indre dialog

Hun skriver at det kan være vanskelig å bli mer vennlig innstilt imot seg selv - men at det er viktig, og at det hjelper.

- Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen.

- Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?

I artikkelen gir hun også flere råd omkring hvordan du kan redusere stress.  Hun nevner spesielt:

- På sin nettside har Kristin Neff presentert flere øvelser som kan hjelpe deg med å øve opp selvmedfølelsen din. Sett av tid til å vurdere om noen av øvelsene kan være noe for deg. 

En nyttig bok som kan anbefales er Å bygge selvtillit gjennom selvmedfølelse.

Affiliateannonse

#selvmedfølelse #selvhjelp #stress #psykisk #angst #depresjon #terapi

Den mest sviktede gruppen

Jeg begynte å sniffe som liten gutt. Jeg prøvde det meste av rusmidler, og jeg har prøvd alle tenkelige måter for å slutte med rusmidler. Jeg fikk barn og familie, og skulle ikke mangle motivasjon for å slutte.

Dette skriver Øyvind Arntzen i en kronikk på Fredrikstad Blad sine nettsider.

- Men ingen ting hjalp før jeg traff noen som stilte krav til meg. Den hjelpen jeg fikk var at jeg ble tvunget til å finne ut at jeg måtte ta tak i livet mitt og jeg måtte gjøre det for mitt eget beste, forteller han videre.

Nå jobber han selv i rusapparatet og er leder for foreningen "Alle kan bli rusfri." 

 

Young drug addict shooting up heroin in abandoned house
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

Bjørnetjenester i kø

Jeg synes det er en tankevekkende kronikk, og at han får satt fokus på viktige poenger. Blant annet skriver Arntzen:

- Slik jeg ser det, er ruspolitikken en ansvarsfraskrivelse uten sidestykke. Hjelpeapparatet har kommet i fokus i stedet for dem de skal hjelpe. Jeg sier gjerne at norsk ruspolitikk er området der bjørnetjenestene står i kø. Fokuset er i dag mest på skadereduserende tiltak.

I denne forbindelse viser til han til LAR-behandlingen, som opprinnelig var ment å være rettet imot de som etter gjentatte behandlingsforsøk likevel ikke klarte å bli kvitt heroin-avhengigheten. Nå gis behanlingen over en lav sko, forteller Arntzen.

 

Rehabilitering blir glemt

- I LAR står den siste bokstaven for «rehabilitering», men denne delen av programmet er aldri satt i verk. De gir medisiner til mennesker som aldri har vært hektet på opiater. Mennesker helt ned i 16 års alder kan få LAR-behandling. 

Han setter det litt på spissen:

- Vi sylter dem ned, nesten som i Russland der vodka brukes for å holde folket nede. Heroin hjelper ikke til annet enn å vedlikeholde et problem. Jeg må si ifra om dette fordi disse menneskene er den mest sviktede gruppen i norsk helsevesen.

 

Still krav og gi muligheter

En av konklusjonene hans er følgende:

- En narkotikapolitikk jeg tror på er å finne de kanskje 25 prosentene som vil endre tilværelsen og gi disse god oppfølging. Det betyr å stille krav og gi muligheter, ha tro på at de kan, se på dem som medmennesker og slutte å stakkarsliggjøre. Man inkluderer mennesker ved å stille krav til dem. I dag brukes for mye av midlene til å springe etter dem som ikke vil.

Hva mener du om narkotikapolikken og om rushjelpen i Norge?

#rus #heroin #avhengighet #rushjelp #rusbehandling #lar

 

Fire tips mot depresjon

Exit depression er et selvhjelpsprogram som er under utvikling av Kristian Hall, og som har til målsetning å hjelpe mennesker til å overvinne depresjon. I denne introduksjonsvideoen får du høre om fire prinsipper som er viktige på veien ut av depresjonen.

Kristian Hall alle forutsetninger for å vite hva han snakker om. Over en tiårsperiode led han av dyp depresjon, og det var alt annet enn en enkel vei ut av denne. Basert på de dyrkjøpte erfaringene som han gjorde seg, har han skrevet boken Opp av avgrunnen

 

People in the rain
Licensed from: silent47 / yayimages.com


 

1. Del opp prosjektet i små deler

Dette er den første videoen av i alt 14 videoer som han planlegger å lage i tiden framover. Han forteller om det første prinsippet.

- Det er kjempeviktig at du deler opp dette store prosjektet i små deler, sier Kristian Hall. 

En metafor han bruker er å spise et fly. Er det i hele tatt mulig? Vel, det er kanskje ikke det mest meningsfulle å holde på med, men skulle du få lyst til å gjøre det, så er det kun én måte å gjøre det på: Å spise det i veldig små deler. 

På samme måten (og heldigvis mye mer meningsfullt) består veien ut av depresjon av mange små steg. 

 

2. Start med (latterlig) lave ambisjoner

Neste prinsipp som Kristian Hall trekker fram er å starte prosjektet med å komme ut av depresjonen med svært lave ambisjoner.

Å bli fysisk aktiv kan være et godt eksempel. Fordi depresjonen kan gjøre dette nesten umulig, så anbefaler Kristian Hall at man deler målet om å bli fysisk aktiv opp i svært små trinn, at man tar ett trinn om gangen, og at ambisjonsnivået settes veldig lavt.

Selv om målet kanskje er å være fysisk aktiv i 1 time, så vil det når depresjonen står på for fullt kanskje være mer enn nok med å gå en tur på 5 minutter om dagen.

Han understreker at innimellom vil også 5 minutters gange være umulig å få til. Da er det bare å hoppe over, og å heller begynne på nytt neste dag.

 

Introduksjonsvideo til "Exit Depression" av Kristian Hall

 

3. Aldri kjeft på deg selv

Mange vil oppleve at selv med svært små steg og med lave ambisjoner så vil man slett ikke alltid få det til. Kristian Hall forteller om dette:

- Du må aldri, aldri, aldri kjefte på deg selv når du ikke orker å følge programmet.

- Inne i hodet til de fleste som lider av depresjon har det svært mange selvkritiske tanker av typen - "Jeg lykkes aldri med noen ting," "- Jeg er stygg," - "Jeg er helt udugelig", - "Jeg er feit," og så videre. De tankene - den indre stemmen - opprettholder og forsterker depresjonen. 

Derfor skal man ikke kjefte på seg selv fordi man ikke orker å gjøre noe, det er ikke bra, og vil forhindre deg i å komme ut av depresjonen, forteller Kristian Hall.

 

4. Veien ut av depresjon er en berg- og-del-bane

Fjerde prinsipp som han avslutter introduksjonsvideoen med er følgende:

- Det å bli frisk av en depresjon, det er en berg-og-dal-bane; det er ikke en rett prosess som bare peker oppover. Det vil være tilbakeslag. Det kan tenkes at du vil ramle ned i en depresjon som er dyp og vond, men da skal du tenke at "her har jeg vært før, jeg vet at det blir bedre, jeg skal fortsette å fighte og bli friskere framover."

Kristian Hall forteller at han vil snakke om alle disse prinsippene og flere til i videoene framover, og at denne første videoen kun er en kort introduksjon. 

Vil du følge med på programmet framover? Da kan du besøke Kristian Hall sin nettside her

Jeg vil også anbefale deg boken Opp fra avgrunnen, som er en kjempefin bok for alle som strever eller har strevd med depresjon, eller som bare vil vite mer om hva som kan være til hjelp. 

Affiliateannonse

#depresjon #kristianhall #selvhjelp #video

hits