hits

Det er som regel en grunn til at du ruser deg

Mange mener at en rusmisbruker har valgt dette livet selv, men det ikke så enkelt. Det er som regel en grunn til du ruser deg. Det er behov for å sette fokus på rus, og å nå ut til barn og unge i risikosonen på et tidligere tidspunkt. 

Dette er noe av det Kjell Torstein Hagen forteller i en veldig fin video som er lagt ut på Facebooksiden Innenfra. I videoen forteller Kjell sin historie, om bakgrunnen for at han fikk rusproblemer - og om veien ut av problemene. 

 

Closing eyes
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Det er en historie bak envher rusmisbruker

Vi får høre i videoen at Kjell, ilag med to søstre, vokste opp med en voldelig stefar. Dette førte for ham til veldig turbulente forhold hjemme, og til at han falt utenfor på skolen. Det førte også til et liv på gata i Oslo som rusmisbruker. 

Men alt dette hører fortiden til. I 2010 kom Kjell seg ut av rusmisbruket og inn i det ordinære arbeidslivet. Kjell forteller:

- Jeg håper at folk kan få øynene opp, og at det er en historie bak enhver rusmisbruker. Mange mener at en rusmisbruker har valgt det selv. Det er forsåvidt en sannhet i det, men samtidig er det ikke så enkelt. Det er som regel en grunn til du ruser deg.

Han legger til:

- Man ruser seg på grunn av psykiske problemer. Det er ikke sånn at man har psykiske problemer på grunn av rusen. 

 

Behov for individuelt tilpasset hjelp

Videre forteller Kjell at ettervern burde være mer på brukerens premisser, og at det er behov for en mer individuell behandling.

- For mange er det vanskelig å slutte å ruse seg. Mange har ruset seg siden 13-14 års alder og kjenner ikke til noe annet liv. Mange sliter med dårlig selvtillit, lav selvrespekt, og har mistet troen på det meste. 

Han forteller at han selv ikke hadde troen på at han skulle komme ut i det ordinære arbeidslivet noen gang. Likevel var det akkurat det som skjedde. 

- Jeg fikk den rette oppbackinga, forteller Kjell. 

 

Her kan du se videoen

NB! Du skrur på lyden ved å trykke på dette symbolet  nede til høyre i videoen. Da slår lyden seg på.

 

Å bygge selvfølelse

Blant annet framheves den positive betydningen det fikk for rusmisbrukere å kunne få bli selgere av gatemagasinet =Oslo. Han var en av de første som tok del i nettopp dette. Kjell forteller: 

- Det ble en ny hverdag for rusmisbrukerne i Oslo. I stedenfor å sitte med tiggerkoppen, så ble det en bedre selvfølelse å stå og ha en jobb, å selge blader. 

Han forteller også at dette gjorde det enklere å komme i kontakt med andre mennesker, og at de oftere ble stående og slå av en prat. 

- Om en ikke alltid kjøpte bladet, så handler det likevel om å bli sett.

 

- Foreldre, våkn opp!

Kjell har et viktig budskap til foreldre, og han forteller at han håper at de kan våkne opp og å følge med på barnet sitt. Ikke minst framhever han betydningen av å følge med i ungdomstiden. 

- Og at foreldre ikke skal synes at alkohol er greit, i hvert fall ikke før man er 18. Alkohol har ingenting med 15-16-åringer å gjøre. Alkohol er dessuten inngangsporten til de aller fleste rusmidler.

 

Behov for å komme tidligere inn

Han etterlyser et større fokus på forebygging av rusproblemer.

- Jeg skulle ønske at at det ble gitt informasjon til barn og unge allerede i tidlig alder. Man må gjerne starte i 6.-7.klasse. I åttende klasse kan det allerede være for sent. 

Han viser her også til nytteverdien av å bruke mennesker med brukererfaring inn i dette arbeidet, og at det må bli enklere å si ifra når man ser at barn lever under veldig vanskelige forhold. 

- Det er bedre at du sier ifra en gang for mye enn at barn skal lide i alle år.

 

Et viktig budskap

Jeg synes at Kjell Torstein Hagen har et veldig viktig budskap. Rusproblemer oppstår sjelden over natten, men har som regel en lang forhistorie. Og det er behov for en langt tydeligere forebyggende innsats mot barn og unge i risikosonen, samtidig som hjelpen for de som allerede har utviklet rusproblemer må prioriteres. 

Se gjerne mine egne foredrag om temaet slik jeg nylig presenterte det under Forsker Grand Prix, som i disse dager sendes på NRK 2 / Kunnskapskanalen. 

Jeg vil også anbefale boken Et bedre liv, som gir gode perspektiver på hvilken hjelp som kan være nyttig i møte med omfattende rus- og psykiske vansker.

Affiliateannonse: Haugen Bok

#rus #rusproblemer #traumer #psykisk #forebygging #behandling

Slik kommer du ut av depresjon

Kjemper du med depresjon, eller kjenner du noen som gjør det? Det kan være lettere sagt enn gjort å komme ut av denne ekstremt tunge tilstanden.

Kristian Hall har selv opplevd over en årrekke hvordan det er å ha en tung depresjon. Men etter at han kom ut av mørket, har han brukt mye tid på å dele egne erfaringer fra kampen imot depresjon. Nå har han til og med laget et komplett program for å bli friskere fra depresjon.

Jeg har vært i kontakt med Kristian Hall, og vil her dele en tekst som han har oversendt om boken, og som jeg videreformidler her med tillatelse.

 

All alone
Licensed from: kwest / yayimages.com

 

Kristian Hall forteller:

Da jeg ble deprimert for mer enn 25 år siden, var det ingen som kunne fortelle meg hva jeg kunne gjøre for å bli frisk. Jeg måtte prøve og feile meg ut av sykdommen, i en prosess som tok mange år, og som innebar mye unødvendig lidelse.

Etter to år med intens samtaleterapi var jeg fremdeles tidvis dypt deprimert, og sterkt plaget av irrasjonelle og usunne tanker. Jeg tenkte jeg var en skadet person som aldri ville kunne finne mening i livet eller kjærligheten. Selvmordstankene var der fremdeles.

Jeg ville finne ut hvordan jeg kunne bli helt frisk, og begynte å lese meg opp. Jeg leste selvhjelpsbøker og psykologiske fagbøker. Jeg leste om kognitiv adferdsterapi og positiv psykologi. Jeg leste om trening og meditasjon. Etter hvert begynte jeg å bruke meg selv om en forsøkskanin, jeg testet mange forskjellige teknikker fra forskjellige retninger.

 

Opp fra avgrunnen

Mens jeg praktiserte disse teknikkene skrev jeg notater om hva som fungerte og hva som ikke gjorde det. Disse notatene ble etter hvert til min første bok; Opp fra avgrunnen, som ble gitt ut i 2015.

Opp fra avgrunnen har blitt lest av tusener, og flere hundre lesere har kontaktet meg for å fortelle at de fant nytte og håp i boken. Dette er noe av det mest meningsfylte jeg har gjort i livet mitt. Men jeg var ikke helt i mål.

Lenge har jeg stilt meg selv spørsmålet: Hva er den aller mest effektive behandlingen av depresjon? Mange får hjelp av samtaleterapi og medisinering, men vi vet at majoriteten av de deprimerte ikke får noen behandling.

Det er et behov for et program de som er syke kan følge selv, og bli bedre over tid. Et program som behandler hele mennesket, ikke bare biokjemien som medisinene kan ha en positiv effekt på.

 

Glad igjen!

Glad igjen! er mitt aller beste svar på dette spørsmålet, som jeg har grublet på i mer enn et tiår. Et viktig prinsipp i boken er at ferden ut av depresjon som regel bør starte med små skritt, for den som er syk har ofte lav selvtillit, lite energi og håp.

 

Glad igjen! inneholder 14 steg, og det er meningen at man skal ta et steg av gangen, og bruke én uke på hvert av dem. Dette er de 14 stegene:

  1. Steg 1: Bestem deg for å bli bedre
  2. Steg 2: Spis deg gladere
  3. Steg 3: Tren deg til gode følelser
  4. Steg 4: Finn kilder til glede
  5. Steg 5: Sov bedre
  6. Steg 6: Bruk terapi effektivt
  7. Steg 7: Bli radikalt takknemlig
  8. Steg 8: Dyrk de gode menneskene
  9. Steg 9: Kartlegg utløsere og dominoeffekter
  10. Steg 10: Bli rå på kognitive teknikker
  11. Steg 11: Skap mer mening i livet
  12. Steg 12: Øk mestringsfølelsen
  13. Steg 13: Lær deg meditasjon, mindfulness og selvhypnose
  14. Steg 14: Lær å elske deg selv

Boken inneholder mange forskjellige teknikker som vil føre til at den syke gradvis får det bedre i livet. Leseren vil lære ferdigheter som reduserer og forebygger depresjon. Alle stegene er basert på nyere tids forskning på hva som hjelper mot depresjon.

Jeg er stolt av denne boken, for jeg mener den har blitt veldig god. Jeg er overbevist om at den vil hjelpe mange. Dersom jeg selv hadde fått denne boken i hånden når jeg var syk, ville jeg kunne kortet ned tiden jeg trengte til å bli frisk. Den ville spart meg for mange år med lidelse.

Målgruppen for boken er de som lider av depresjon. Samtidig vil den være nyttig også for de pårørende. Den vil gi deg håp ? om du sliter selv, eller om du er glad i noen som gjør det.

Affiliateannonse: Haugen Bok

#depresjon #bok #bokanbefaling #selvhjelp #psykiskhelse #psykisk

Disse 5 grepene fikk ungdom på Island bort fra alkohol og narkotika

For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som ruset seg mest i Europa. Idag ligger de helt på bunn. Hva er det egentlig Island har gjort for å få til denne utrolige forandringen? Her leser du fem av grepene de har tatt. 

I innslaget på BBC forteller de om fem grep som Island gjorde som fikk stor innvirkning på ungdoms rusvaner, og som gjorde at islandsk ungdom gikk fra å være de som ruset seg omtrent mest i Europa til nå å ligge helt på bunn. 

 

Kid playing football and soccer game in park
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

BBC forteller:

- Tenåringene på Island var i 1980- og 90-årene helt ute av kontroll. Det var et stort problem for 20 år siden!

I 1998 rapporterte hele 42% av 15-16-åringene at de hadde drukket seg fulle. Idag er tallet helt nede i 5%! 

- På 20 år gikk Reykjavik fra å være verst i Europa i forhold til røyking, drikking og narkotikabruk blant ungdom, til å bli best. 

 

Her er de fem grepene

1. De innførte et portforbud

Barn under 16 år måtte være hjemme innen klokken ti om kvelden. Noen steder gikk foreldre vakt i gatene, og de sendte barn hjem dersom de ikke forholdt seg til forbudet.

 

2. Foreldre signerte en erklæring

Foreldre gikk sammen om å bestemme regler som skulle gjelde for deres barn, for eksempel: ikke la barna drikke alkohol, og at det skal være mer tid til at familien er sammen når de er hjemme.

- Vi er mer beskyttende overfor barna idag enn det vi har vært tidligere, forteller en av foreldrene.

- Tidligere var det større frihet og folk var ikke så oppmerksomme på risikoene og farene, som det vi er nå. 

 

Affiliateannonse: Haugen bok

 

3. Holdt barna i aktivitet

Hvert år får alle barn en "sjekk" på ca 4000 kroner for å bruke på aktiviteter etter skoletid. 

- Vi trener gjerne 5-6 ganger i uken etter skolen, i halv seks-tiden, forteller en av ungdommene.

Foruten fotball forteller ungdommene at de går på svømming, volleyball, ridning, og mye mer.

 

4. Basert på forskning

Tenåringene fyller ut et spørreskjema hvert år, kalt "Youth of Iceland". 

- Vi måler ulike aspekter av deres liv, forteller en av forskerne, Inga Dora Sigfusdottir.

- Det inkluderer deres relasjoner til foreldre og venner, bruk av rusmidler, og hvordan de har det.

Dette spørreskjemaet har vært en nøkkel til å redusere bruken av rusmidler blant ungdommene. De får ut resultatene fra undersøkelsen til lokalsamfunnet, som dermed får gode holdepunkter for hva det er behov for å gjøre av tiltak. 

 

5. Har fått politikerne på banen 

Det hele kunne aldri ha gått uten en storstilt satsning også fra politisk hold. Hvert år bruker Reykjavik over 800 millioner kroner på ungdomsaktiviteter (!).

- Det første man må gjøre er å bestemme seg for å basere det du gjør på evidens og forskning, sier ordfører i Reykjavik, Dagur Eggertson.

- Dernest så må man finansiere det, og å få mennesker til å snakke med foreldre, snakke med skolene, snakke på ungdomsklubbene, og med alle som er nødt til å være involvert.

Forsker Inga Dora Sigfusdottir poengterer:

- La oss huske på at barn ikke ønsker å bruke rusmidler. De ønsker å være i stand til å leve glade, sunne liv. 

 

Modellen har begynt å spre seg

Basert på de gode erfaringene på Island, så har en rekke europeiske land begynt å fått opp øynene - og idag kjører "Youth in Iceland"-modellen i 35 europeiske byer. Hjemme på Island trekkes gjerne modellen fram som en viktig grunn til at mange musikkband på Island har hatt suksess - og ikke minst det islandske landslaget.

 

Her kan du se innslaget fra BBC

 

Innlegget er først publisert på Hjelptilhjelp.no.

#rus #alkohol #narkotika #ungdom #island #forebygging #psykiskhelse

Livet til St. Thomas er blitt film. Det er en sterk historie om psykisk lidelse

Det verste spørsmålet jeg kan få er: "Hvordan går det?" Folk forventer å høre: "Det går bra." Går det ikke bra, vil de ikke høre om det. Vi tar på oss en maske og smiler. Folk vil smile.

Dette fortalte artisten St. Thomas, eller Thomas Hansen, i et av lydklippene som er tatt med i en britisk dokumentarfilm (2016) ved navn "Burn the place you hide."

Den har fått strålende anmeldelser, og har en skåre på 8.6 på IMDB. Du kan nå se filmen fritt på NRK nett-tv.

 



Bilde: Fra filmen "Burn the place you hide"

 

La ikke skjul på sine psykiske problemer

St. Thomas har aldri lagt skjul på sine psykiske problemer, noe vi får et nært innblikk i gjennom denne filmen.

Det er en reise inn i et mørk sinn vi får bli med på i filen "Burn the place you hide". Det er en historie om et eksalerende rusmisbruk og et vanskelig sinn som stadig får det vanskeligere.

Filmen gir et unikt portrett av en av Norges mest talentfulle låtskrivere. Men hans karriere var alt annet en strømlinjeformet. Den gikk fra topp til bunn, til topp til bunn - og uansett hvordan karrieren svinget hadde artisten det vanskelig i forhold til oppmerksomheten som han fikk.

 

Trailer til filmen "Burn the place you hide"

 

Dønn ærlig

På mange måter var han i en ganske umulig situasjon: Han var full av sosial angst, og samtidig stadig i folks kritiske søkelys. Han fikk mer sosial angst, og han fikk mer kritisk søkelys.

Og dønn ærlig som han var av natur, så fortalte han åpent om sitt turbulente liv gjennom tekstene sine.

Med tekstene sine nådde han mange mennesker som selv kunne oppleve å ha det vanskelig, å være ensomme, og å bære på smerte som ingen andre kunne forstå.

Ikke minst var St. Thomas ærlig med sin opplevelse av norsk presse. Til tross for at alle kunne se at han slet voldsomt psykisk, ble sakene i mediene ofte dypt ydmykende og hjerteløse - og dette gav artisten selv uttrykk for at han tok svært tungt.

- Man burde være greiere med hverandre, fortalte St. Thomas selv i et av sine åpenhjertige intervjuer.

 

Innerst inne som en liten gutt

I filmen får vi en dyster påminning om at når noen virkelig sliter psykisk, så er det ingen som virkelig kan forstå, ingen som virkelig vil forstå. Smerten er utrolig ensom.

St. Thomas var et varmt menneske, men samtidig en som det jevnlig klikket for. Da kunne det bli mye aggresjon og sterke følelser, og både venner og familie måtte tåle mye fra artistens lunefulle humør.

En av vennene til St. Thomas forteller om ham:

- Innerst inne var han bare en en redd gutt. Vi måtte dele rom med ham fordi han var mørkredd. Han sa han hørte lyder. Han vekket meg og sa han trodde han så noen utenfor, selv om vinduet var tre meter oppe på veggen.

 

- Han forsvant inn i mørket

Til tross for at St. Thomas var omgitt av gode venner og støttende foreldre, så ble vanskene hans for store. Han drakk seg ofte sanseløs på alkohol, og drev en omfattende selvmedisinering på ulovlige piller.

En av hans nære venner forteller:

- Han var på en måte den mest positive og morsomste vennen jeg har hatt. Jeg tenkte aldri på ham som syk, ikke før det siste året. Og jeg bare... jeg trakk meg unna. Jeg klarte ikke å forholde meg til problemene hans.

- Jeg mistet ham. Han forsvant inn i mørket, forteller en annen venn.

31 år gammel ble St. Thomas funnet død i hjemmet sitt, og dødsårsaken var en uheldig overdose med medisiner - i en tid hvor artisten slet med stadig verre psykiske problemer.

 

"Into the forrest", St. Thomas

 

En viktig historie

Med sine nakne tekster og nydelige melodier får vi i St. Thomas sin musikk stadig gjenoppleve livet til artisten - og vi blir stadig påminnet om hvordan livet hans endte på mest tragiske vis.

Jeg mener at filmen forteller en svært viktig historie. Selv om få av oss er artister, så er det mange som har det slik som St. Thomas hadde det. Det er mange som strever så mye med livet sitt at rusen blir eneste løsning, og mange strir også med spørsmålet om de orker livet.

Dokumentaren om St. Thomas gir oss få svar, men mange spørsmål: Om hvordan vi møter mennesker som strever med livene sine, og om hvor det blir av hjelpen når den trengs som mest.

Vil du se dokumentaren? Du kan se den fritt på NRK nett-tv.

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

#sttomas #artist #psykisklidelse #musikk #film

Her har de nesten løst problemet med rusmisbruk blant ungdom

Island har funnet ut hvordan man kan stoppe rusmisbruk blant ungdom, men resten av verden vil ikke lytte.

Dette kommer fram i en artikkel på Mosaic Science. Poengene i artikkelen er veldig interessante, og her får du en oppsummering av dem.

 

Reykjavik, Iceland
Licensed from: U. Gernhoefer / yayimages.com

 

En storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge

En av dem som de intervjuer er Gudberg Jónsson som er en islandsk psykolog, og Harvey Milkman som er en amerikansk professor som foreleser på deltid i Reykjavik. Jónsson forteller:

- For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som drakk mest og heftigst i Europa.

- Du kunne ikke gå i gatene av Reykjavik en fredags kveld uten at det føltes utrygt, legger Milkman til. Horder av tenåringer var svært beruset.

Men det har skjedd mye siden den gang, og i artikkelen framheves en omfattende satsning som har pågått på den lille øystaten; som blant annet har inkludert en storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge. 

 

Formidabel nedgang i rusbruk blant ungdom

Og dette har hatt sin effekt. I artikkelen skriver de:

- Idag ligger islandsk ungdom helt på topp når det gjelder rusfrihet sammenlignet med ungdommer i andre europeiske land. Prosenten av 15- og 16-åringer som har vært beruset i løpet av siste måned har gått ned fra 42% i 1998 til 5% i 2016. Prosenten av de som har brukt cannabis har falt fra 17 til 7%, og antall som røyker sigaretter daglig har falt fra 23 til kun 3%.

Dette er en formidabel forbedring. Professor Harvey Milkman mener at dersom "den islandske modellen" hadde blitt tatt i bruk i andre land, ville det kommet til nytte for millioner av barn, med både psykiske og fysiske gevinster.

 

Et atferdsmessig perspektiv på avhengighet

Harvey Milkman forteller om egen forskning på rusmisbruk. Han sier at det å starte med rusmidler blant annet handler om tilgjengelighet, risikosøking, fremmedgjøring, og depresjon - men at det store spørsmålet er hvorfor noen fortsetter med å ruse seg.

Et viktig poeng er at mennesker kan bli avhengige av endringer i hjernens kjemi, noe som kan oppnås på utallige måter. Dermed er rusmidler bare noe av det som mennesker kan bli avhengige av.

- Mennesker kan bli avhengige av drikke, biler, penger, sex, kalorier, kokain - hva som helst! Idéen om et atferdsmessig perspektiv på avhengighet ble vårt varemerke, forteller Milkman.

 Med utgangspunkt i en slik forståelse av rusmisbruk, kom idéen:

- Hvorfor ikke lage en sosial bevegelse omkring naturlige følelsesmessige "topper"; omkring å få mennesker til å bli "høye" på sin egen hjernekjemi ... uten den ødeleggende effekter av rusmidler?

 

Gav alternativer til rus og kriminalitet

Allerede på 1990-tallet hadde Milkman prøvd ut slikt arbeid i USA, knyttet til å tilby ungdom naturlige opplevelse av å bli "høy" uten å måtte ty til narkotika eller kriminalitet. Her ble ungdommer fra 14 årsalderen henvist fra lærere og andre bekymrede voksne, selv om de ikke selv mente å ha noen problemer. Milkman forteller:

- Vi sa ikke til dem at du kommer her for å få behandling. Vi sa: Vi vil lære deg hva som helst som du ønsker å lære: musikk, dans, hip hop, kunst, kampsport.

Idéen var at disse kursene skulle fremme endringer i hjernekjemien til ungdommene, og å gi dem det de trengte for å mestre livet: Noen av ungdommene trengte aktiviteter som hjalp dem å dempe angsten, mens andre trengte aktiviteter som gav dem et kick.

Samtidig fikk ungdommene hjelp til livsmestring, med fokus på hvordan de tenkte om seg selv og livet, og hvordan de samhandlet med andre mennesker.

 

Fra behandling til forebygging

Disse prinsippene ble brukt på Island på 1990-tallet i forbindelse med opprettingen av et behandlingssenter for ungdom med rusproblemer, hvor Harvey Milkman var konsulent, og hvor også psykolog Gudberg Jónsson tidlig fikk en sentral rolle.

Men en ung islandsk forsker, Inga Dóra Sigfúsdóttir, ønsket å teste ut om de samme prinsippene kunne brukes også i et forebyggende program.

Idéen var å lage et program som gav barn og unge sunne alternativer til rusmidler - ikke som behandling for barn med etablerte problemer - men for å hindre barna i å begynne å drikke eller bruke narkotika.

 

Alarmerende funn og programmet som ikke fungerte

Deres undersøkelser på 1990-tallet viste alarmerende funn: En høy andel av ungdom som drakk og brukte narkotika.

Men undersøkelsen gav etter hvert også andre nyanser: De fant at det var noen veldig tydelige forskjeller mellom ungdom som ruset seg og de som ikke gjorde det. Viktige beskyttende faktorer var deltaking på organiserte aktiviteter tre ganger eller mer i uken (primært sport), total tid brukt med foreldre i løpet av uken, å føle seg ivaretatt på skolen, og å ikke være ute sent på kveld.

På dette tidspunktet var mange rusforebyggingsprogrammer prøvd ut i USA, hovedsaklig programmer som informerte om negative virkninger ved rusbruk - men disse fungerte dårlig.

 

En svært ambisiøs og helhetlig innsats

Derfor ble det nå besluttet at de måtte gjøre noe nytt - og en storstilt innsats var i gang. Her er noen viktige elementer i hva som ble gjort:

  1. Nye lover

    Lovene ble endret. Det ble gjort ulovlig å kjøpe sigaretter under 18 år, og å kjøpe alkohol under 20 år. Alkohol og tobakksreklame ble ulovlig. Det ble til og med vedtatt en lov som forbød barn i alderen 13 til 16 å være utendørs etter klokka 22 på vinteren og etter midnatt på sommeren.

  2. Involvering av foreldre

    Det ble gjort et omfattende arbeid rettet imot foreldre, blant annet med mulighet for å signere en avtale som foreldrene skulle følge, som blant annet inkluderte å ikke la barna ha lov til å ha fester uten tilsyn, og å ikke kjøpe alkohol til mindreårige. Slike avtaler var viktige i forhold til å ta livet av et vanlig argument fra unge som vil ruse seg: "Jammen, alle andre får jo lov."

  3. Enorm satsning på organisert idrett og kultur

    Ikke minst ble det også gitt økte bevilgninger til organisert idrett, musikk, kunst, dans, og andre klubber for å gi barn alternative måter å bli del av en gruppe, og å føle seg vel, enn ved å bruke alkohol og narkotika. Det gis blant annet et "Fritidskort" til familier med barn - ett kort per barn - som inkluderer en stor sum penger årlig som kun kan brukes på fritidsaktiviteter.

  4. Årlige undersøkelser

    Og til sist: undersøkelsene har fortsatt. Årlig svarer nesten alle barn i Island på disse, noe som gjør at man stadig har oppdatert informasjon om situasjonen.

 

Mange positive virkninger 

Foruten å ha redusert rusbruken blant ungdom betraktelig, har det også vært andre positive virkninger av denne innsatsen. 

Dobbelt så mange ungdommer rapporterer at de ofte eller daglig bruker tid med foreldre på ukedager. Og andelen unge som deltar på organisert aktivitet tre eller fire ganger i uken har økt fra 24 til 42 prosent. 

Álfgeir Kristjánsson forteller:

- Beskyttende faktorer har økt, risikofaktorer har redusert, og rusbruken har gått ned - og dette har vært mer konsistent på Island enn i noe annet europeisk land.

Selv om det kan være vanskelig å bevise at disse virkningene kommer av programmet, er det likevel mye som tyder på dette.

Og selv om det kan være vanskelig for andre land å gjøre akkurat det samme som på Island, så spør likevel artikkelforfatteren:

- Vil ingen andre land komme fram til at fordelene (ved å gjøre som Island) er verdt kostnadene?

 

Vil du lese mer?

Her er mer informasjon:

Kan også anbefale boken "Craving for Ecstacy and natural highs" av Harvey Milkman

Affiliateannonse

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

Innlegget bygger på følgende artikkel:

 

#rus #alkohol #rusfeltet #cannabis #marijuana #narkotika #ungdom #psykisk #psykologi #avhengighet #rusavhengighet #island

Slik tenker en narsissist

Du har helt sikkert møtt noen som er litt i overkant begeistret over seg selv; personer med narsissistiske trekk. Men hva er egentlig narsissisme?

I en video fra TED Ed som er skrevet at W. Keith Campbell får du en enkel men likevel presis beskrivelse av narsissisme. Her kan du se videoen og lese en oppsummering av hvilke poenger den løfter fram.

 

Handsome guy with beautiful face
Licensed from: Sergejs Rahunoks / yayimages.com

 

Tror de er penere, smartere, viktigere enn andre

Narsissus var forelsket i seg selv, og han har gitt navn til et viktig psykologisk fenomen: Narsissisme. Dette kan ses på som en oppsvulmet, og av til ødeleggende, opptatthet av seg selv. 

Men narsissisme er også et sett av personlighetstrekk som er undersøkt av psykologer.

En psykologisk definisjon av narsissisme er et oppblåst, grandiost selvbilde.

- I en viss forstand så tror en narsissist at han eller hun har et bedre utseende, er smartere, og erviktigere enn andre mennesker - og at man derfor har rett på spesialbehandling.

 

To former for narsissisme

Psykologien beskriver to former for narsissisme: 1) den grandiose, og 2) den sårbare.

- Den grandiose narsissismen er kjennetegnet av utadvendhet, dominans, og søken etter oppmerksomhet. Den grandiose narsissisten søker etter oppmerksomhet og makt, av og til som politikere, artister eller kulturelle ledere.

Det betyr selvsagt ikke at alle i slike stillinger har narsissistiske trekk; mange søker slike posisjoner av gode grunner som f.eks å utnytte sitt fulle potensiale, eller å hjelpe andre. En med narsissisme gjør det imidlertid på grunn av den status og oppmerksomhet som følger med det.

- Den på den andre siden kan den sårbare narsissisten være stille og reservert, men han eller hun har en selvfølelse som svært lett blir krenket.

I begge tilfeller er narsissistiske trekk noe som viser seg i det lange løp, og narsissisten har en tendens til å velge egoistisk. Narsissistiske ledere vil derfor ha lett for å ta risikofylte og uetiske beslutninger. Narsissistiske partnere kan være uærlige og utro. Når deres rosenrøde syn på seg selv blir utfordret, kan de bli sinte og aggressive. 

  

Her kan du se videoen om narsissisme

 

En ekstremvariant

I sin ekstreme variant kommer disse trekkene til syne som en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Sentrale symptomer er et oppblåst selvbilde, problemer med empati, en følelse av å ha rett på særbehandling, og et stort behov for beundring. Kun 1-2% av befolkningen har dette, og diagnosen gis kun til voksne.

Det kalles bare en personlighetsforstyrrelse dersom disse symptomene så og si har "tatt over livet", og at de skaper betydelige problemer i hverdagen. 

- Tenk deg at du i stedenfor å være genuint opptatt av dine barn og ektefelle, bare bruker dem til å få oppmerksomhet og beundring.

- Eller tenk deg at du i steden for å tåle konstruktiv kritikk alltid svarer med å overbevise de andre om at de tar feil. 

 

Hva forårsaker narsissisme?

Tvillingstudier tyder på at det er en sterk genetisk komponent, samtidig som miljøbetingelser også har betydning.

- Foreldre som i overdreven grad opphøyer barna sine kan fostre grandios narsissisme, mens kalde og kontrollerende foreldre kan bidra til sårbar narsissisme.

Kulturen har også betydning. Narsissisme ser ut til å være vanligere i individualistiske kulturer med idealer knyttet til å promotere seg selv. F.eks har narsissistiske trekk vært i en gradvis økning i USA siden 1970-tallet. 

 

Mulig å bli frisk?

Avslutningsvis blir det spurt om det er mulig å bli kvitt narsissistiske trekk?

- Svaret som gis er at ja, alt som bidrar til ærlig refleksjon over egen oppførsel og omsorg for andre kan være til hjelp. Psykoterapi eller det å øve på å ha medfølelse kan med andre ord derfor være nyttig.

Men slik selvforbedring kan være svært tungt for en narsissist fordi man tvinges til å se seg selv ifra en ikke-sjarmerende synsvinkel.

Nært beslektet med narsissisme er psykopati. En psykopat har mange narsissistiske trekk. For deg som vil lære mer om temaet kan jeg anbefale boken "Psykopati."

Affiliateannonse

#narsissisme #narsissist #personlighet #personlighetsforstyrrelse #psykisk #psykiatri #psykologi #psykiskhelse

Hva er selvskading?

I en ny video forteller psykolog og PhD Erlend Mork om fenomenet selvskading - og om aktuell hjelp å få for de som strever med dette. Dette kommer fram i en artikkel på psykologforeningen.no. Her får du et sammendrag av hva psykologen forteller.

 

portrait of a girl crying
Licensed from: itsajoop / yayimages.com

 

Hva er selvskading?

Erlend Mork forteller der at den mest utbredte formen for selvskading er kutting, mens andre eksempler er å brenne seg eller forgiftning. Felles er at selvskadingen handler om å skade seg selv, men uten at man ønsker å dø.

Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år ? men både ned til 10 år og opp til 20 år er ikke uvanlig, ifølge Mork. Han utdyper:

- For noen kan selvskading vedvare over flere år hvis de ikke får god hjelp. Varigheten av selvskading er ikke veldig godt studert, men når selvskadingen vedvarer, beskriver mange et syklisk mønster: De selvskader i en periode, gjerne utløst av en vanskelig livssituasjon, for så å ha perioder med sjelden eller ingen selvskading, for så å begynne igjen ved økt stressbelastning. 

I artikkelen på psykologforeningen.no skriver de:

- Undersøkelser av forekomsten blant ungdom viser at mellom 13 og 23 prosent mellom 12-18 år har hatt en eller flere episoder med selvskading. De fleste studier finner at forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men det er ingen tvil om at gutter og menn også skader seg. 

 

Se video om selvskading

Hvorfor driver noen med selvskading?

Bakgrunnen for selvskading varierer fra person til person, en må derfor utrede hva som ligger til grunn i hvert enkelt tilfelle, forteller Erlend Mork. Han forteller at det likevel er noen ting som ofte går igjen.

  • Mange rapporterer at selvskading gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte ? ved intense negative følelser som tristhet eller angst. 
  • Mange forteller at selvskading demper slike følelser, og får dem til å føle seg bedre.
  • Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet.
  • Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser.
  • Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan en har det. 

 

Sårbarhet

Ifølge psykolog Erlend Mork ligger det ofte en særlig sårbarhet hos de som selvskader seg. Han forteller at mange som sliter med selvskading har opplevd traumatiske opplevelser, så som overgrep og vold, i barndom og oppvekst, samt at selvskading henger nært sammen med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, rusproblemer, med mer. 

- Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si at all selvskading er knyttet til en underliggende psykisk lidelse, eller at alle med selvskading har hatt traumatiske opplevelser i oppveksten, understreker Erlend Mork.

Et viktig poeng er også at man kan ha en medfødt sårbarhet for selvskading.

- Noen er sannsynligvis fra naturens side mer sårbare for å reagere med sterk følelsesmessig intensitet på hendelser og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de først er følelsesmessig sterkt aktivert. Dermed er de kanskje også mer sårbare for å starte med selvskading.

 

- Det finnes god hjelp

Psykologisk behandling er anbefalt  for personer med gjentatt selvskading og vansker med å regulere følelsene, forklarer Erlend Mork.

- Psykologisk behandling som har vist seg effektiv, kjennetegnes ved at man hjelper pasientene til å kjenne igjen, beskrive og presist uttrykke følelser. Behandlingen innebærer at man arbeider med å forstå forbindelsen mellom følelser og impulsive/selvskadende handlinger og lærer pasientene nye strategier eller ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. 

Men hvor skal man henvende seg? Til dette forteller psykologen:

- Helsesøster, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt.

- Det er viktig å presisere at det i dag fins god hjelp å få for dem som skader seg selv. 

Vil du vite mer? Her kan du kjøpe boken "Ut av selvskading."

Affiliateannonse

#selvskading #psykiskhelse #psykisk

- Du er ikke ødelagt

Den japanske kunstformen Kintsukuroi går ut på å reparere ødelagt keramikk med gull, slik at gjenstanden blir sterkere og vakrere nettopp fordi den har blitt knust. Kan det samme gjelde for oss mennesker?

Dette reflekterer psykolog Tommy Sotkajærvi om i dette flotte innlegget, som er blitt vist svært mange ganger på Facebook.

 

- Psykiske lidelser har en lei tendens til å få oss til å føle at det er noe galt med oss. Men du er ikke ødelagt, selv om du er knust, sier Sotkajærvi i videoen.

Jeg synes denne videoen har et viktig budskap. Stigmatiseringen knyttet til å ha en psykisk lidelse kan være like vanskelig å håndtere som selve lidelsen. 

- Psykiatriske pasienter kjemper ikke bare en daglig kamp mot sykdommen, de slåss også mot omfattende fordommer og stigmatisering. Det viser en ny, norsk studie.

 

Put a sad pessimisic face on, sadness and depressive emotions co
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Psykologisk.no skriver om dette:

- De intervjuede beskriver konkrete situasjoner hvor tidligere nære venner ikke lenger henvender seg til dem i samtaler, at de ikke lenger kan slappe av i det offentlige rom, og kolleger som stivner når de psykiske problemene kommer opp som emne i samtale.

- De setter ofte sin psykiske lidelse i kontrast til en somatisk lidelse: Ingen kvier seg for å snakke om influensa, ingen venner setter et tilfelle av lungebetennelse i voksen alder i sammenheng med en lungebetennelse tidlig i tyveårene. Dette er derimot tilfelle når de intervjuede beskriver sitt liv med psykiske lidelser.

Da er slike bidrag som denne videoen viktige for å få korrigert noen av disse fordommene.

Å ha en psykisk lidelse er ikke et tegn på svakhet, men det krever stor styrke å leve med psykiske problemer.

 

Hva mener du? Er det et problem med fordommer og stigmatisering mot psykiske lidelser?

#psykisk #psykiskhelse #psykolog #video

En anorektiker og en overspiser har mer til felles enn du tror

Den vanligste spiseforstyrrelsen er overspisingslidelse og flertallet av dem som lider av en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige.

Dette skriver Anette Stulen fra Spiseforstyrrelsesforeningen i et veldig fint innlegg på BT.no.

 

Throat pain concept.
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Et ensidig fokus på undervekt

Hun forteller videre:

- Det er viktig at folk vet at anoreksi, sammenlignet med andre psykiske lidelser, er den lidelsen med høyest dødelighet. Men vi må ta på alvor at spiseforstyrrelser er så mye mer enn dette, og at det er minst like viktig at også denne informasjonen når ut til folk.

Innlegget tar utgangspunkt i at mye av journalistikken om spiseforstyrrelser har fokus på anoreksi og det å være sykelig tynn. Anette Stulen tar et oppgjør med et ensidig fokus på denne formen for spiseforstyrrelse. Hun skriver:

- Spesielt uheldig er det at de undervektige veldig ofte omtales som de aller sykeste. Dette gjenspeiler på ingen måte virkeligheten, man kan være veldig syk uten å være veldig tynn.

- Mange anorektikere forteller dessuten at de gangene de har vært sykest er når de har vært normalvektige, men at hjelpen da uteblir fordi de fysisk sett ser «sunnere og friskere» ut.

 

Nødvendig med et mer mangfold bilde av spiseforstyrrelser

Stulen angir flere grunner for hvorfor et ensidig fokus på anoreksi er uheldig, hvor alle de andre formene for spiseforstyrrelse kommer i bakgrunnen. Hun forteller blant annet at mange som har lidd av anoreksi erfarer at behandlingen blir avsluttet så snart de har nådd normalvekt, til tross for at normalvekt ikke er synonymt med frisk.

I tillegg forteller hun:

- Mange føler seg misforstått og oversett. Overspisingslidelse er som nevnt den aller vanligste spiseforstyrrelsen, men den vi hører aller minst om.

Hun poengterer i denne sammenheng:

- Et mer presist og mangfoldig bilde på mennesker med spiseforstyrrelser er nødvendig. Det er viktig med historier fra og om folk som ligner på seg selv, på den måten er det lettere å kjenne seg igjen og føle seg forstått. Denne gjenkjennelsen kan i neste rekke være avgjørende for å ta seg selv og sin situasjon på alvor.

 

Tar opp viktige temaer

sterk svak spiseforstyrrelseForuten å etterspørre et mer helhetlig perspektiv på spiseforstyrrelser, synes jeg Anette Stulen tar opp en rekke andre viktige temaer. Hun skriver:

- Vi må snakke om den psykiske lidelsen spiseforstyrrelse og ikke de kroppslige, fysiske utslagene den gir. Om livskvaliteten og livslysten sykdommen stjeler. Om hvor ødeleggende det er for alle berørte. Og om isolasjon og ensomhet.

- Vi må snakke om behandlingstilbud, eller mangelen på disse. Om at mennesker som søker og ønsker hjelp ikke får det.

- Vi må snakke om symptombehandling uten årsaksbehandling. Om alle dem som ikke blir tatt på alvor, som får hverdag og livskvalitet ødelagt, men «ikke er syke nok». Og om de som er «for syke» for behandling.

Vil du lese mer om spiseforstyrrelser? Da anbefaler vi boken Sterk/svak. Håndboken om spiseforstyrrelser.

Affiliateannonse

13 reasons why NOT

Livet kan være skikkelig dritt til tider, og spesielt i ungdomstiden. Slik innledes et innslag på NRK Newton hvor de tar opp 13 ting de ønsker at unge skal vite om depresjon, i et innslag kalt "13 reasons why not."

Tittelen på innslaget er en henvisning til serien "13 reasons why", en populær tv-serie som går på Netflix.

Teenager with Tablet under Blanket
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

13 reasons why

VG.no skriver om denne serien:

- 13 Reasons Why» handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt eget liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt. Jenta etterlater seg 13 kassettopptak, hvert av dem ment for ungdommer hun mener må ta sin del av skylden for at hun nå er død.

Her er traileren til tv-serien:

 

Bekymring om smitteeffekt

Flere eksperter på psykisk helse og selvmord blant barn og ungdom har vært ute med sin bekymring knyttet til serien "13 reasons why".

Blant bekyringen som har vært fremmet omkring serien har det blitt nevnt at den har selvmord som tema, men uten at serien viser til "alternative løsninger" til selvmord.

Frykten har vært at serien skulle kunne føre til en smitteeffekt, altså at flere unge vil bli inspirert til å ta selvmord. 

Mobbeekspert Kristin Oudmayer fortalte om dette til TV2: 

- Jeg har snakket med mange ungdommer om denne serien. Og særlig de ungdommene som strever selv, sier at de blir trigga. Flere jeg har snakket med får trang til å skade seg selv og kjenner på de negative følelsene som de vender innover, forteller Kristin Oudmayer.

Denne bekymringen har i det siste blitt aktualisert av flere rapporterte opphopninger av selvmord blant unge i Norge

 

13 reasons why not

Et viktig bidrag inn i denne konteksten er et innslag laget at tv-programmet Newton på nrk. I et innslag som de kaller "13 reasons why not" tar de opp temaet depresjon blant unge, og angir 13 viktige innsikter som de ønsker at alle unge skal kjenne til. 

Her kan du se innslaget. 

 

Innholdet i videoen

Kort fortalt er de tretten poengene som belyses av Newton følgende:

  1. Du er ikke alene
  2. Det blir bedre
  3. Forskjellen på trist og deprimert
  4. Følelser er ikke farlige
  5. Første skritt er å snakke
  6. Ting som hjelper
  7. Du kan hjelpe andre
  8. Slik ser du at andre har det vondt
  9. Du kan skade andre
  10. Alle kan få depresjon
  11. Ikke la det gå for langt
  12. Ett skritt om gangen
  13. Del denne videoen

#depresjon #selvmord #ungdom #13reasonswhy #netflix #psykisk #psykiskhelse

Posttraumatisk vekst: Å komme styrket ut av en krise

Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.

Dette skriver Gjertrud Sofie Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Johan Siqveland fra Akershus universitetssykehus i en artikkel på Psykologforeningen.no. De skriver videre:

- Tanken om at traumatiske opplevelser kan gi grobunn for vekst og personlig utvikling, er ikke ny, og mange vil kjenne igjen tankegangen fra eksistensiell litteratur eller fra krisepsykologi. Feltet har imidlertid blitt mer systematisk utforsket først i løpet av de siste 10-15 årene.

 

Hike on the beach
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

I sin artikkel viser de til at det er mye som er uklart knyttet til dette begrepet. Blant annet er det slett ingen selvfølge at mennesker vokser gjennom smerte. For mange blir traumatiske opplevelser veien inn i store psykiske vanskeligheter - snarere enn å være en kilde til vekst. 

Samtidig kan det lett underkommuniseres at svært vanskelige hendelser i livet også gjør noen sterkere.

Psykologene oppsummerer:

- Åpenhet for at traumatiske hendelser kan gi grobunn for personlig vekst, kan være nyttig i klinisk arbeid. Innenfor positiv psykologi har man vært opptatt av at å fremme personens styrker i tillegg til å jobbe med symptomreduksjon, gir personen et bedre utgangspunkt for å tilpasse seg etter negative livshendelser.

 

Å endres gjennom smerte

Nylig er det kommet ut en helt ny fagbok om temaet posttraumatisk vekst, nemlig boken Å endres gjennom smerte. Forlaget skriver om denne

- Vi møter alle på vanskeligheter og smertelige erfaringer som på ulikt vis fører til modning eller stagnasjon. Hvis det fantes en Richters skala for eksistensielle utfordringer, ville hver og én av oss merke seismiske rystelser nå og da, som en dirring i jordskorpen. Men noen opplever brått og uventet et så kraftfullt skjelv at hverdagen legges i grus.  

De forteller videre at det å  sette sammen et liv og en fremtid etter en vond og livsomveltende opplevelse kan være krevende og  tidvis virke håpløst. De legger til:

- Men i arbeidet med å gjenvinne fotfestet og gjenerobre et fremtidshåp, kan man også avdekke nye ressurser i seg selv. Mange opplever at relasjonene til andre mennesker blir nærere og mer givende. Bevisstheten om at livet er skjørt kan øke evnen til tilstedeværelse i eget liv. Å ha gjennomlevd smerte og vært skaket av livets urettferdighet og paradokser kan også åpne en kilde til dypere glede og takknemlighet.

- Dette kalles posttraumatisk vekst.  

 

Syv personer forteller sin historie

I den nye boken forteller syv personer om sitt eksistensielle jordskjelv og gjenoppbyggingen etterpå. I tillegg beskriver psykologene Gertrud Sofie Hafstad og Johan Siqveland hvordan posttraumatisk vekst kan arte seg.  

Forlaget skriver:

- Å endres gjennom smerte - historier om posttraumatisk vekst er en bok som gir ny innsikt i muligheter for endring, modning og vekst etter livsomveltende hendelser. Den henvender seg til mennesker i krise og deres sosiale nettverk i tillegg til frivillige hjelpere og helse- og annet fagpersonell som møter denne gruppen i kraft av sitt arbeid.  

Håpet er at boken kan gi mennesker inspirasjon til å orientere seg på nytt i livet etter å ha opplevd betydningsfulle tap.

Vil du lese boken? Du finner den her.

Affilateannonse

#traumer #kriser #livskrise #psykisk #psykiskhelse #bok

Våg å bry deg

Mennesker kan ha det vondt på mange måter. Det viktigste vi som er rundt kan gjøre, er å vise at vi bryr oss. Kom igjen, vær en superhelt!

Dette skriver Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) i en sak tilknyttet til en video de har laget.

 

 

NKVTS skriver om bakgrunnen for at de har laget videoen:

- I Norge blir en betydelig andel mennesker utsatt for vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. Det å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen, øker sjansene for å bli utsatt på nytt senere i livet. Mange føler skam knyttet til det de har opplevd. Og vi vet at det å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep, kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer og dårlig livskvalitet.

 

Våg å bry deg

Et viktig budskap i videoen er at vi må våge å bry oss. NKVTS skriver om dette:

- Det er større sannsynlighet for at en person som er trygg på at andre vil støtte og hjelpe, kommer til å be om hjelp og støtte når han eller hun trenger det.

- Mange skammer seg over å ha blitt utsatt for krenkende opplevelser som vold og seksuelle overgrep, eller de er redde for ikke å bli trodd, eller for til å med å bli avvist om de forteller om opplevelsene til venner og familie. De tør derfor ikke vise hva de har vært utsatt for og at de trenger hjelp.

- Men sosial støtte er en av de viktigste enkeltfaktorene som fremmer god helse etter store belastninger.

 

Her kan du se filmen

 

Vær en superhelt!

Det å spørre er derfor viktig dersom du mistenker at andre har vært utsatt for vold og overgrep, eller har det vondt av andre årsaker.

- «Sånn sett kan alle være superhelter ? ved å bry seg. Ved å vise at man er til å stole på. Det er ikke så vanskelig heller. Kom igjen. Vær en superhelt!», sier NKVTS i denne filmen.

#vold #traumer #omsorg #brydeg

Slik oppleves autisme

Utrolige ting kan skje er en nydelig liten informasjonsfilm om autisme. Den viser på en fin måte hva det innebærer å ha autisme, og at utrolige ting kan skje når mennesker med autisme blir møtt med forståelse og på en inkluderende måte.

Formålet er at filmen skal kunne sees, deles og bli diskutert av alle, men spesielt lærere og foreldre

Videoen ble lansert i april i år i forbindelse med FN's verdensdag for autisme. Filmen sin hovedmålgruppe er barn i alderen 7 til 11 år. Nå i mai ble den også oversatt til norsk.

 

Blurry image of a Woman
Licensed from: Emmm2015 / yayimages.com

 

Det er Alex Amelines som står bak filmen, og han har brukt de siste to årene på å lage den på fritiden sin. Han forteller at han ble oppmerksom på at det fantes lite visuelt engasjerende informasjon om autisme, noe han bestemte seg for å gjøre noe med.

 

Se filmen her

Her kan du se filmen:

 

- Bruk den på skolen og hjemme

Av bidragsytere til filmen finner vi også blant andre Tony Attwood, som er en anerkjent ekspert på autisme.

På nettsiden til videoen forteller de:

- Formålet er at filmen skal kunne sees, deles og bli diskutert av alle, men spesielt lærere og foreldre. Bruk den gjerne i klasserommet ditt, eller få læreren til ditt barn til å vise den i klassen!

Jeg synes selv at filmen er veldig god, og at den får fram hvordan vi alle er forskjellige - men på ulike måter. Barn og unge med autisme er med andre ord ikke alene om å være forskjellige fra alle andre, men de har noen områder som de særlig skiller seg ut på. Og dette på godt og vondt. 

Filmen gir dessuten en veldig fin oppsummering av vanskene som er vanlige hos personer med autisme. Den er med andre ord tydelig på at det å ha autisme byr på mange utfordringer, samtidig som den ikke er stigmatiserende av den grunn.

Jeg håper at mange vil ta i bruk filmen både i skole og hjem.

Kan også anbefale denne boken som gir en mer grundig forklaring omkring autisme.

#autisme #asperger #skole #video #film

Hjelper personer med autisme, ADHD og Tourette ut i arbeid

TV 2 og Teddy TV skal lage den norske versjonen av BBCs dokumentarserie Employable Me. Serien handler om mennesker med nevrobiologiske diagnoser som Tourettes syndrom, Autisme,  Asperger syndrom eller andre syndromer som søker etter arbeid. Nå har du muligheten til å melde deg på.

Dette forteller Mona Wold i Teddy TV til hjelptilhjelp.no. Hun forteller videre:

- Målet er å bli kjent med mennesker som har et annet utgangspunkt enn folk flest, samtidig som vi vil sette fokus på et inkluderende arbeidsliv.

 

Sales businessman pushing chalk jigsaw puzzle piece into place on blackboard background
Licensed from: alistaircotton / yayimages.com

 

Ikke bare funksjonshemming - også en styrke

Her på hjelptilhjelp.no har vi skrevet mye om Asperger, ADHD og i noen grad Tourette. 

Dette er tilstanden som fører til mange utfordringer i hverdagen for de som er rammet. Men det er samtidig mye mer enn bare funksjonshemminger. Når arbeidsmiljøet og oppgavene passer kan tilstandene i mange tilfeller vise seg å være en styrke. 

Dette er bakgrunnen for at noen bedrifter kun ansatter mennesker med Asperger. Det er også noe av undertonen i programmet "Employable Me", hvor vi får møte mennesker med nevrobiologiske diagnoser som Tourettes syndrom, Autisme og Asperger syndrom som søker etter arbeid

 

Deltakere søkes. Jenter er spesielt ønsket 

Mona Wold forteller at de er på jakt etter de siste deltakerne til dokumentarserien.

Kort om konseptet:

De som blir valgt ut til å være deltakere i programmet følges av et tv-team i to til tre måneder. Alle opptaksdager avtales på forhånd og vil variere fra 1-3 dager i uka. Enkelte uker vil også være helt uten filming.

- Underveis får hovedpersonene møte fagspesialister, både innenfor sitt diagnosefelt og innenfor arbeidsrekruttering.

- Fagspesialistene vil kartlegge den enkeltes styrke og gi veiledende råd for hvilken jobb eller utdannelse som kan passe, utdyper Mona Wold.

 


Bilde: TV2

 

En god og lærerik opplevelse

Hoedpersonene må ha et reelt ønske om å søke arbeid, og være villig til å prøve ut forskjellige yrker.
 Men alle i serien vil ha egen bestemmelsesrett over hva slags arbeid de skal søke.


For noen vil det ende i en fulltidsstilling, mens for andre vil kanskje en deltidsjobb eller lignende være mer riktig.

- Å være med i Employable Me skal være en god og forhåpentligvis lærerik opplevelse.


For å sikre dette vil alle hovedpersoner få en prat med produksjonsselskapets psykolog. Både for å kartlegge at deltakelsen ikke vil ha en skadelig effekt, og for å gi en trygghet i hva man faktisk skal være med på.

- Ønsker du å delta?

Meld deg på via dette skjemaet, eller ta kontakt med Mona Wold på mail mona@teddytv.no eller telefon 936 40 959.

#autisme #asperger #tourette #adhd #tv2 #teddy #jobb #arbeid

Å hjelpe andre

Å hjelpe andre er noe av det enkleste og mest effektive man kan gjøre for å oppnå positiv humørforbedring. Dette er bevist gang på gang i ulike forskningsprogrammer.

Dette skriver Kristian Hall i et fint innlegg, som jeg har fått tillatelse til å dele her på bloggen. Han skriver videre:

Dette er en av grunnene til at jeg skriver bøker og blogginnlegg, kanskje den viktigste grunnen. Det gir meg en enorm følelse av mening, mye fordi jeg ofte får tilbakemelding fra lesere om at det jeg skriver faktisk er betydningsfullt for dem. Jeg vet at det jeg skriver gjør en forskjell.

 

Pretty hipster holding heart pillow
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

- Det som er genialt med å hjelpe andre er at det fins tusenvis av måter å gjøre det på. Å skrive er ikke for alle, men man kan finne mange forskjellige måter som passer deg og din livssituasjon. 

Jeg har tidligere referert til et forsøk jeg gjorde for egen del. Jeg tok ut 200 kr i 20-kroninger, og ga disse til tiggere langs Karl-Johans gate i Oslo. Man kan si mye om å gi til tiggere, men jeg kan love deg dette - jeg har aldri fått så mye godfølelse fra 200 kr noen gang! 

En annen ting som er bra med å gjøre noe for andre, er at du kan gjøre dette selv om du selv føler deg for jævlig. Selv om du er angstfylt og deprimert kan du finne ting å gjøre for andre. 

- Du kan for eksempel besøke ensomme eldre, ta en kaffe og slå av en prat. Dette er vinn-vinn, fordi det i seg selv er en hyggelig aktivitet. Du finner ikke et mer takknemlig publikum enn et eldre menneske som ikke har mange nok å snakke med.

Et annet alternativ er å finne en småbarnsmor eller -far, og tilby deg å sitte barnevakt noen timer. Dette er også vinn-vinn, fordi det er vanskelig(ere) å være deprimert rundt unger, og fordi foreldrene vil være deg evig takknemlig. Alternativt, kan du tilby å gjøre noen ærend for dem, eller komme på besøk og lage middag.

- Det fins så mange ideelle saker der ute som formelig skriker etter flere frivillige.

Alt fra lokalt arbeid i idrettsorganisasjoner til internasjonale saker som fredsarbeid eller miljøsaken. Ta med deg en søppelsekk og gå ned i fjæra og plukk opp plastavfall. Moder Gaia og det lokale fugle- og dyrelivet vil takke deg.

Det fins folk som har gjort det til en vane å spørre alle de møter om de kan hjelpe dem med noe. De gjør det fordi de har blitt hekta på den godfølelsen som følger. Du trenger naturligvis ikke ta dette prinsippet så langt, men poenget er klart - å gjøre noe for andre løfter humøret, og oppleves meningsfylt. Og du kan gjøre det til tross for depresjonen eller angsten, med mindre du er så syk at du er sengeliggende.

- Når jeg skriver dette til deg, og til dere, ser jeg for meg en hær av gode gjerningsmenn og -kvinner. Tenk så mye godt vi kunne gjøre sammen hvis vi alle gjorde litt mer! 

Merk at noen har det motsatte problemet, de gjør så mye for andre at de blir nærmest selvutslettende. De tar på seg alle andres problemer, og dytter vekk sine egne, til det ikke går lenger, og de opplever et sammenbrudd. Det fins en balanse her, og det er viktig å finne den.

Hvis du har lyst til å prøve dette, se om det kan føre til en forbedring av humøret, kan frivilig.no være et godt sted å starte. Alternativt kan du kontakte din lokale Røde-kors-avdeling, eller Frankiskushjelpen

- Hvis livet ditt er virkelig grusomt, kan du tenke at det får så være, men at du likevel kan hjelpe andre. Og hvem vet - kanskje livet ditt endres til det positive som et resultat.

Les mer på kristianhall.no.

Han har også skrevet boken Opp fra avgrunnen - som kan anbefales.

#depresjon #kristianhall #hjelp #frivillig #vennlighet #selvhjelp #psykisk #psykishelse

Tenåringer med kjipe foreldre drikker mindre

I familier hvor de har klare regler om alkohol, drikker tenåringen mindre og mer forsiktig. Et godt råd er derfor å snakke med tenåringen om alkohol og ha klare regler.

Dette skriver kjipeforeldre.no, en nettside driftet av Av og til - hvor du som forelder får tips til hvordan du kan gjøre mer av det som funker. De skriver:

- I flere undersøkelser har barn og unge blitt spurt om hva som veier tyngst når det kommer til spørsmål rundt alkoholbruk. Hvorfor velger for eksempel noen unge å debutere når de er 14 år, mens andre venter med å drikke alkohol til de er 18? Det kan være nærliggende å tro at det er det vennene gjør som er mest viktig. Eller er det kanskje media som påvirker?

 



 

- Undersøkelser viser imidlertid at det er foreldrene som er den viktigste påvirkningsfaktoren når det kommer til alkohol.

- Så heldige er vi foreldre altså! Vi har en unik posisjon til å påvirke våre barn og dytte dem i riktig retning. Men det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

 

Slik snakker du med tenåringen om alkohol

For å hjelpe foreldre til å støtte tenåringene til bedre rusvaner har kjipeforeldre.no lagt ut mange fine videoer og mange gode råd på sine nettsider.

Her er noen av videoene:

 

Råd til foreldre

På kjipeforeldre får du også råd om

 

På nettsiden får du også lære om hva som er vanlig av rusatferd blant ungdom, og om hvorfor det er så viktig å være en "kjip forelder" på dette området - samt hvordan det kan gjøres.

Vil du lese mer? Besøk kjipeforeldre.no her.

#alkohol #rus #ungdom #tenåringer #russ

Hvorfor en med autisme så ofte ser sliten ut...

Du ser så sliten ut er en frase jeg ofte hører. Før pleide jeg å bli fornærmet av dette. Nå responderer jeg bare med et enkelt svar: Jeg er sliten.

Slik innledes denne fine videosnutten om autisme. 

 



 

Poenget med videoen som er lagt ut av the Mighty er å få fram hvordan det kan oppleves å ha autisme, på godt og vondt.

- Du skjønner, jeg ser ikke bare sliten ut - jeg er sliten. 

Grunnene til denne slitenheten er mange. Mangel på filter som gjør at alt for mange sanseinntrykk trenger gjennom. Det umulige i å gjemme seg bak en maske slik folk flest kan gjøre. Vanskene med å forstå de mange sosiale kodene som forteller hva som er "riktig" atferd til enhver tid. Den sosiale angsten. 

Du får lære mer om dette ved å se filmen - men ikke bare om det negative ved å ha autisme; på den andre siden av medaljen ligger det også en spesielle begavelse, som gjør at mennesker med autisme har noe å tilby verden som ikke andre har.

 

Her kan du se filmen

 

 

#autisme #asperger #nevrotypisk #asd #autismespekter #hjernen #annerledes #unik #sosialangst

Barn må få vite. En infofilm om overgrep

Seksuelle overgrep er et av våre største samfunnsproblemer og mange barn og unge er utsatt. Mange barn bærer på slike vonde hemmeligheter uten å tørre å si det til noen.

Dette skriver RVTS Vest på sine nettsider, hvor de legger til:

- Når barnet ikke forstår hva som skjer og ikke har ord til å fortelle om det til noen, kan overgrepene fortsette over lang tid. Det blir den eneste virkeligheten barnet kjenner til og konsekvensene er store for mange.

 

class="cascade-box">

 

I denne forbindelse har psykologstudenene Silje Segadal Fluge og Trine Skeistrand Kjoberg som har vært i praksis hos RVTS Vest, laget en informasjonsfilm om seksuelle overgrep mot barn, hvor målgruppen er barna selv.

 

Her kan du se filmen

 

Nødvendig med kunnskap

Psykologstudentene forteller:

- Alt for mange barn bærer hemmeligheten alene. For at barn skal kunne fortelle om et overgrep må de vite hva det er. For å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for barn, har vi laget en animasjonsvideo som barn skal kunne finne selv på nettet.

- Denne animasjonsfilmen forteller barn hva et overgrep er, hvordan det er vanlig å reagere dersom man blir utsatt for overgrep og hvor viktig det er at de forteller om den vonde hemmeligheten.

- Vårt håp er at så mange barn som mulig ser denne videoen; at den blir delt på nettet, brukt i barnehager og skoler og andre arenaer hvor barn er. Vi oppfordrer de som arbeider med barn å bruke denne videoen som utgangspunkt for å snakke om kropp, grenser og vonde hemmeligheter.

Kort sagt:

- Barn må få vite! 

For alle som jobber med barn som har opplevd slike overgrep, kan boken "Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming" anbefales.

Affiliateannonse

#traumer #overgrep #incest #rvts #barn #unge #ungdom #seksuelleovergrep

3 kommentarer

Skolen må gi kunnskap om psykisk helse

Endelig snakker kunnskapsministeren om at skolen også må gi elevene verktøy for å håndtere livets utfordringer ? ikke bare kunnskap. Vi håper det vil vise seg i praksis!

Slik kommenterer Voksne for barn denne saken på sin Facebook-side. Bakgrunnen er at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i Fædrelandsvennen uttrykker bekymring over at så mange unge mennesker sliter psykisk. Nå vil han at skolen skal gi elevene bedre forutsetninger for livsmestring.

Jeg er helt enig med at tiden er moden for at psykisk helse blir tatt inn i skolens timeplan, og at barn og unge kan få kunnskap som vil være nyttig for bedre mestring av livene sine.

 

Pupils working together at desk in library
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Psykisk helse på timeplanen

Psykologforeningen skriver:

- «Skolen kan på systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse». Slik signaliserer kunnskapsministeren hva han vil med det nye livsmestringsfaget.

Kunnskapsministeren understreker at skolen ikke er psykolog eller helsepersonell, og at skolen ikke skal behandle psykiske lidelser.

- Men skolen kan på en systematisk måte gi ungdom kunnskap, verktøy og innsikt i hva som påvirker psykisk helse, sier han til Fædrelandsvennen

Psykologforeningen poengterer at de selv har jobbet for å få inn psykisk helse på skolens timeplan, og dermed at de støtter opp under initiativet fra kunnskapsministeren.

 

Inn som tema i flere fag

I Fædrelandsvennen uttaler Røe Isaksen at «livsmestring» ikke er tenkt som et enkeltstående fag, men skal inn som et tema i flere fag.

- Å få livsmestring på plass i undervisningen er et viktig løft for skolen, mener han.

Statsråden sier han ikke vil bidra til å sykeliggjøre det han kaller normale menneskelige reaksjoner.

- Det skolen kan gjøre er å lære elevene hva en depresjon er, hva en spisevegring er, hva psykisk lidelse er. Alt vil ikke stå i læreplanen i detalj, men å samle kunnskap og verktøy for å håndtere dette, det kan skolen gjøre, sier skolestatsråden til Fædrelandsvennen.

For alle som er opptatt av temaet kan jeg anbefale boken Psykisk helse i skolen.

Affiliateannonse

#skole #psykiskhelse #psykisk #lærer #læring #barn #ungdom #angst #depresjon

Slik lærer ungdom å mestre depresjon

Depresjon er den vanligste psykiske plagen blant unge. Bare en liten andel får hjelpen de skulle hatt.

Dette skriver forskning.no. De forteller i artikkelen om et bestemt mestringskurs rettet imot ungdom som har til hensikt å hjelpe ungdom til å forebygge utvikling av depresjon og å mestre plagene dersom de først har oppstått. Artikkelen er basert på en doktorgrad av Margit Garvik som nettopp har undersøkt effekten av dette mestringskurset.

 

Sad teen girl.
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Positive virkninger av kurset

Forskning.no skriver:

- Å isolere seg er et symptom på depresjon. Ungdom føler seg mer sosialt inkludert på skolen etter at de har vært med på kurset.

Forskeren sier selv:

- Det er veldig bra at kurset hjelper ungdommene å fungere sosialt. Å trekke seg tilbake fra samfunnet og isolere seg er ikke bra for noen. Det å komme seg ut og å føle seg mer inkludert på skolen kan hjelpe unge å bli bedre av depresjonen

Mestringskurset som det er snakk om heter Mestringskurs for ungdom (tidligere kalt: depresjonsmestring for ungdom, DU), og tilbys per idag på mange skoler rundt omkring i Norge. 

 

Å snu negative tankemønstre

En sentral del av kurset er å snu på negative tankemønstre, og kurset er basert på kognitiv terapi. Forskning.no skriver:

- En viktig del av kurset består i at deltakerne skal lære å identifisere negative tanker, som har sammenheng med følelsene deres. Elevene lærer å regulere tankene og på denne måten snu et negativt tankemønster.

- Tankene styrer nemlig hva du føler, og det lærer deltakerne å bli bevisst på.

 

Å søke hyggelige aktiviteter

I tillegg er det en viktig ingrediens i kurset at man søker å stimulere at ungdommene deltar i flere positive aktiviteter. Depresjon innebærer nemlig ofte både tiltaksløshet, energifattigdom, og en følelse av at alt er håpløst.

Da unngår man å gjøre det som tidligere har gitt energi, og depresjonen blir da en negativ sirkel: Man føler seg dårlig - man trekker seg unna hyggelige aktiviteter - og man fortsetter å føle seg dårlig. 

- Det er viktig å gi hjelp tidlig. Jeg ønsker at dette skal bli et fast tilbud til all ungdom som sliter med depresjon, sier Garvik.

Forskning.no avslutter:

- Her finner du en oversikt over hvor kurslederne holder Mestringskurs for ungdom ? DU.

Vil du lære mer om depresjon? Les om Kristian Hall sitt selvhjelpskurs: Exit Depression.

En nyttig bok om kognitiv atferdsterapi for barn og unge, som inkluderer behandling for depresjon, er boken "Håndbok i kognitiv atferdsterapi i behandling av barn og unge."

#depresjon #kurs #mestringskurs #ungdom #terapi #psykisk #psykiskhelse #skole #psykisklidelse

Selvmedfølelse - et redskap for å redusere stress

God håndtering av stress forutsetter at vi er i forkant. Vi kan redusere stresset ved aktiv bruk av selvmedfølelse, skriver Johanne Teigar Jacobsen.

Dette forteller Psykologisk.no i en artikkel om betydningen av å ha medfølelse med seg selv, også kalt selvmedfølelse. Jacobsen som er psykolog skriver videre.

 

heart
Licensed from: anelina / yayimages.com

 

- De fleste av oss ønsker mindre stress i livet sitt. Det beste vi kan håpe på, er imidlertid en pause av og til. For det vil sannsynligvis alltid være mye å gjøre. Det vil ikke være nok tid. Og de aller fleste har med seg en indre kritiker som skaper uro.

Et viktig poeng er derfor at vi trenger å øve oss på å håndtere stress gjennom å være i forkant. - Når det stormer som verst, er det for sent å lære seg nye strategier, mener psykologen. 

I artikkelen beskriver hun hva stress er for noe. Det kan du lese mer om her.

 

Å behandle seg selv som en god venn

Jacobsen forteller også om hvordan det å jobbe med selvmedfølelsen kan være en slik stressmestringsteknikk som vi kan øve på. Hun forteller:

- Selvmedfølelse går helt enkelt ut på å behandle seg selv på samme måte som en ville behandlet en god venn.

Hun skisserer følgende tre komponenter som inngår i en slik selvmedfølelse:

  1. Vennlighet: Å ha den samme vennligheten, tålmodigheten og varmen overfor seg selv som for andre, fremfor å la den indre kritikeren få fritt spillerom når noe går galt.

  2. Fellesmenneskelighet: Å erkjenne at lidelse og nederlag er en del av livet, et eksistensielt grunnvilkår, som berører alle. Selvmedfølelse er derfor noe annet enn selvtillit, som handler om å sammenligne seg med andre og samtidig vektlegge det som skiller mennesker fra hverandre. Ofte er selvtillit knyttet til en streben etter å være unik og bedre, fremfor å være del av et fellesskap.

  3. Mindfulness: Å være oppmerksomt nærværende med tanker og følelser, fra øyeblikk til øyeblikk, uten å innta en vurderende posisjon.

 

Begynn med å observere din indre dialog

Hun skriver at det kan være vanskelig å bli mer vennlig innstilt imot seg selv - men at det er viktig, og at det hjelper.

- Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen.

- Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?

I artikkelen gir hun også flere råd omkring hvordan du kan redusere stress.  Hun nevner spesielt:

- På sin nettside har Kristin Neff presentert flere øvelser som kan hjelpe deg med å øve opp selvmedfølelsen din. Sett av tid til å vurdere om noen av øvelsene kan være noe for deg. 

En nyttig bok som kan anbefales er Å bygge selvtillit gjennom selvmedfølelse.

Affiliateannonse

#selvmedfølelse #selvhjelp #stress #psykisk #angst #depresjon #terapi

Den mest sviktede gruppen

Jeg begynte å sniffe som liten gutt. Jeg prøvde det meste av rusmidler, og jeg har prøvd alle tenkelige måter for å slutte med rusmidler. Jeg fikk barn og familie, og skulle ikke mangle motivasjon for å slutte.

Dette skriver Øyvind Arntzen i en kronikk på Fredrikstad Blad sine nettsider.

- Men ingen ting hjalp før jeg traff noen som stilte krav til meg. Den hjelpen jeg fikk var at jeg ble tvunget til å finne ut at jeg måtte ta tak i livet mitt og jeg måtte gjøre det for mitt eget beste, forteller han videre.

Nå jobber han selv i rusapparatet og er leder for foreningen "Alle kan bli rusfri." 

 

Young drug addict shooting up heroin in abandoned house
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

Bjørnetjenester i kø

Jeg synes det er en tankevekkende kronikk, og at han får satt fokus på viktige poenger. Blant annet skriver Arntzen:

- Slik jeg ser det, er ruspolitikken en ansvarsfraskrivelse uten sidestykke. Hjelpeapparatet har kommet i fokus i stedet for dem de skal hjelpe. Jeg sier gjerne at norsk ruspolitikk er området der bjørnetjenestene står i kø. Fokuset er i dag mest på skadereduserende tiltak.

I denne forbindelse viser til han til LAR-behandlingen, som opprinnelig var ment å være rettet imot de som etter gjentatte behandlingsforsøk likevel ikke klarte å bli kvitt heroin-avhengigheten. Nå gis behanlingen over en lav sko, forteller Arntzen.

 

Rehabilitering blir glemt

- I LAR står den siste bokstaven for «rehabilitering», men denne delen av programmet er aldri satt i verk. De gir medisiner til mennesker som aldri har vært hektet på opiater. Mennesker helt ned i 16 års alder kan få LAR-behandling. 

Han setter det litt på spissen:

- Vi sylter dem ned, nesten som i Russland der vodka brukes for å holde folket nede. Heroin hjelper ikke til annet enn å vedlikeholde et problem. Jeg må si ifra om dette fordi disse menneskene er den mest sviktede gruppen i norsk helsevesen.

 

Still krav og gi muligheter

En av konklusjonene hans er følgende:

- En narkotikapolitikk jeg tror på er å finne de kanskje 25 prosentene som vil endre tilværelsen og gi disse god oppfølging. Det betyr å stille krav og gi muligheter, ha tro på at de kan, se på dem som medmennesker og slutte å stakkarsliggjøre. Man inkluderer mennesker ved å stille krav til dem. I dag brukes for mye av midlene til å springe etter dem som ikke vil.

Hva mener du om narkotikapolikken og om rushjelpen i Norge?

#rus #heroin #avhengighet #rushjelp #rusbehandling #lar

 

Fire tips mot depresjon

Exit depression er et selvhjelpsprogram som er under utvikling av Kristian Hall, og som har til målsetning å hjelpe mennesker til å overvinne depresjon. I denne introduksjonsvideoen får du høre om fire prinsipper som er viktige på veien ut av depresjonen.

Kristian Hall alle forutsetninger for å vite hva han snakker om. Over en tiårsperiode led han av dyp depresjon, og det var alt annet enn en enkel vei ut av denne. Basert på de dyrkjøpte erfaringene som han gjorde seg, har han skrevet boken Opp av avgrunnen

 

People in the rain
Licensed from: silent47 / yayimages.com


 

1. Del opp prosjektet i små deler

Dette er den første videoen av i alt 14 videoer som han planlegger å lage i tiden framover. Han forteller om det første prinsippet.

- Det er kjempeviktig at du deler opp dette store prosjektet i små deler, sier Kristian Hall. 

En metafor han bruker er å spise et fly. Er det i hele tatt mulig? Vel, det er kanskje ikke det mest meningsfulle å holde på med, men skulle du få lyst til å gjøre det, så er det kun én måte å gjøre det på: Å spise det i veldig små deler. 

På samme måten (og heldigvis mye mer meningsfullt) består veien ut av depresjon av mange små steg. 

 

2. Start med (latterlig) lave ambisjoner

Neste prinsipp som Kristian Hall trekker fram er å starte prosjektet med å komme ut av depresjonen med svært lave ambisjoner.

Å bli fysisk aktiv kan være et godt eksempel. Fordi depresjonen kan gjøre dette nesten umulig, så anbefaler Kristian Hall at man deler målet om å bli fysisk aktiv opp i svært små trinn, at man tar ett trinn om gangen, og at ambisjonsnivået settes veldig lavt.

Selv om målet kanskje er å være fysisk aktiv i 1 time, så vil det når depresjonen står på for fullt kanskje være mer enn nok med å gå en tur på 5 minutter om dagen.

Han understreker at innimellom vil også 5 minutters gange være umulig å få til. Da er det bare å hoppe over, og å heller begynne på nytt neste dag.

 

Introduksjonsvideo til "Exit Depression" av Kristian Hall

 

3. Aldri kjeft på deg selv

Mange vil oppleve at selv med svært små steg og med lave ambisjoner så vil man slett ikke alltid få det til. Kristian Hall forteller om dette:

- Du må aldri, aldri, aldri kjefte på deg selv når du ikke orker å følge programmet.

- Inne i hodet til de fleste som lider av depresjon har det svært mange selvkritiske tanker av typen - "Jeg lykkes aldri med noen ting," "- Jeg er stygg," - "Jeg er helt udugelig", - "Jeg er feit," og så videre. De tankene - den indre stemmen - opprettholder og forsterker depresjonen. 

Derfor skal man ikke kjefte på seg selv fordi man ikke orker å gjøre noe, det er ikke bra, og vil forhindre deg i å komme ut av depresjonen, forteller Kristian Hall.

 

4. Veien ut av depresjon er en berg- og-del-bane

Fjerde prinsipp som han avslutter introduksjonsvideoen med er følgende:

- Det å bli frisk av en depresjon, det er en berg-og-dal-bane; det er ikke en rett prosess som bare peker oppover. Det vil være tilbakeslag. Det kan tenkes at du vil ramle ned i en depresjon som er dyp og vond, men da skal du tenke at "her har jeg vært før, jeg vet at det blir bedre, jeg skal fortsette å fighte og bli friskere framover."

Kristian Hall forteller at han vil snakke om alle disse prinsippene og flere til i videoene framover, og at denne første videoen kun er en kort introduksjon. 

Vil du følge med på programmet framover? Da kan du besøke Kristian Hall sin nettside her

Jeg vil også anbefale deg boken Opp fra avgrunnen, som er en kjempefin bok for alle som strever eller har strevd med depresjon, eller som bare vil vite mer om hva som kan være til hjelp. 

Affiliateannonse

#depresjon #kristianhall #selvhjelp #video

90.000 barn vokser opp med foreldre som ruser seg

Hvordan er det for barn å ha rusmisbrukende foreldre? Bare i Norge er det 90.000 barn som har minst en forelder som misbruker alkohol. Historiene er mange og sterke. Her kan du bli litt kjent med en av dem.

Les den sterke fortellingen og se videoen litt lenger nede.

 

The Sad Boy With Tears in Their Eyes on a Black Background
Licensed from: Victority / yayimages.com

 

Visste aldri hva som ventet meg når jeg kom hjem

I en video som er laget av Blå Kors Kompasset får vi møte en person som har vært i kontakt med Kompasset.

Han forteller om hvordan foreldrenes rusmisbruk preget barndommen. En morgen han skulle på skolen oppdaget han at begge foreldrene var svært beruset. Han forteller om dette:

- Resten av den dagen var en svart dag. For når de allerede var så fulle når jeg dro, og jeg måtte dra og være borte hele dagen, så ble dette det eneste jeg klarte å tenke på.

- Jeg klarte ikke å fokusere på skolen, og jeg ville ikke snakke med vennene mine hele den dagen. For jeg visste ikke hva som ventet meg når jeg kom hjem.

 

Vanlige reaksjoner

Når barn lever i en situasjon med alvorlig rusmisbruk hos foreldre vil man gjerne se tegn på mistrivsel hos barnet. Noen reagerer med konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer, andre med nedstemthet og engstelse. 

Noen forsøker å skjule problemene for omverdenen, og en del av barna blir såkalt "flinke barn" som prøver alt for hardt å ikke være til belastning for andre mennesker.

Du kan lese mer om barn av rusmisbrukere i denne opplysende artikkelen.

 

Se videoen her

Video: Blå Kors Kompasset

 

 

En barndom preget av utrygghet

En barndom preget av rusmisbruket hos foreldrene gjorde hverdagen tung for personen som vi blir kjent med i videoen. Han forteller videre:

- Jeg følte vel ikke at min familie var annerledes da jeg vokste opp. For da var det så altoppslukende. Da levde jeg i en verden og var jo klar over at foreldrene mine drakk.

- Men det var akkurat som om jeg ikke registrerte det som et problem.

I voksen alder har han i større grad erkjent hvordan utrygghet har dominert livet, men da var først etter at han fikk kontakt med Kompasset at han knyttet denne utryggheten til det som skjedde i barndommen.

 

En tøff men velkommen opplevelse

Han forteller at det hadde stor betydning å få kontakt med fagpersonene i Kompasset:

- Jeg har merket at små ting jeg har fått muligheten til å snakke om med en person som forstår hva du sier og som forstår hvor du kommer fra, det har vært en veldig ny opplevelse. En tøff opplevelse, men en velkommen opplevelse.

- Det å se at andre sliter med det samme har gitt meg en slags selvtillit, og en slags vilje til å verne om meg selv, og at det nå skal handle om meg. Nå kan ikke jeg ta vare på mine foreldre lenger.

 

Vil du vite mer om Kompasset?

I videoen opplyses det om at det er minst 90.000 barn i Norge som vokser opp i en familie med alkoholproblemer.

De sier også:

- Blå Kors Kompasset hjelper deg videre. Tilbudet vi gir er gratis og uten henvisning

Jeg synes det er flott at vi har lavterskeltilbud som Kompasset, og tror at mange vil kunne ha nytte av nettopp et slikt tilbud. Det er ikke alltid det skal så veldig mye til for at nettopp du kan få det bedre.

#rus #foreldre #rusmisbruk #rusavhengighet #kompasset #alkohol

Ny, viktig bok om psykopati

Finnes det psykopater eller er dette bare et begrep vi bruker om folk vi misliker? Nei, det finnes mennesker med psykopati, og det er ingen spøk å havne i psykopatens vold.

I en ny fagbok om psykopati som er skrevet av eksperter på feltet, kommer det fram:

- Psykopati er i dagligtalen blitt synonymt med mennesker som begår kaldblodige og grusomme handlinger, for eksempel seriemord, terror og underslag i millionklassen.

- Denne boken går bakenfor de sensasjonelle fremstillingene og gir en faglig, men allment tilgjengelig introduksjon til psykopati hva er det, og hva kan vi gjøre med det?

 

Scary Blonde Woman Looking at the Camera
Licensed from: aetb / yayimages.com


 

Hva er psykopati

- En med sterke psykopatiske trekk vil ikke nøle med å prøve å ødelegge relasjonen din til venner og familie, fortalte en av forfatterne av boken, psykolog Helge Andreas Hoff, nylig i en veldig opplysende kronikk om temaet i BT.

Han fortalte også:

- Psykopatiske personers motiv for å skape et positivt inntrykk... (er) en måte å få deg til å tro på dem, gi dem informasjon og knytte bånd til dem så de kan dominere, kontrollere og utnytte deg for å oppnå økonomisk, sosial, seksuell eller annen egoistisk gevinst.

Han fortalte også at noen med psykopati manipulerer andre mennesker fordi de nyter følelsen som det gir dem, og at en person med psykopati i liten grad er styrt av følelser som omsorg, empati, skyld og frykt. 

 

En stor utfording for samfunnet

I en nylig bokanmeldelse i Tidsskrift for Norsk Psykologforening av boken Psykopati, skriver de:

- Personlighetsforstyrrelser psykopati antas å være til stede hos 0,5-1 prosent av befolkningen og hos 15-25 prosent i en fengselspopulasjon, mens personer med psykopati antas å være ansvarlige for over 50 prosent av all alvorlig kriminalitet.

Det er cirka 5 millioner mennesker i Norge, herav 80% over 18 år, eller rundt 4 millioner. Dersom vi regner om tallene nevnt over (altså 0,5-1%) er det antakelig en plass mellom  20.000 og 40.000 mennesker i Norge med psykopati!

Da er det ingen overdrivelse å si at psykopati utgjør en enorm utfordring for samfunnet. 

 

En god og nøktern bok

Psykopati er med andre ord et reelt fenomen, og det finnes personer som vi kan kalle for psykopater. Imidlertid er det viktig å påpeke at det du tror er psykopati slett ikke trenger å være det. Det finnes mange andre diagnoser som gjør at man tidvis kan ha en væremåte som ligner psykopati

Misforståelser eller feilaktige antakelser om hvem som er psykopater er én av grunnene til at denne boken er aktuell.

I bokanmeldelsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening konkluderte de med at Psykopati er en nøktern og oppdatert fagbok for de som ønsker å forstå mer av et viktig tema.

Blant annet ser de på hvordan psykopatiske personlighetstrekk kommer til uttrykk, eller sagt på enklere måte: Hvordan er psykopaten. Boken går også gjennom hva vi vet om utvikling av psykopatiske trekk, og ikke minst: Hvordan kan vi behandle og håndere mennesker med psykopati?

Vil du kjøpe boken Psykopati? Det kan du gjøre her

Affiliateannonse

#psykopat #psykopati #psykopatisk #personlighetsforstyrrelse #bok #litteratur #psykologi #psykisk #psykiskhelse

Noen barn har et vanskelig temperament

Jeg skrev nylig om at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Dette mener jeg er en god holdning å ha. Men den er også litt utilstrekkelig. Barn har også forskjellige personligheter - og noen av barna er "enklere" enn andre.

Dette er muligens politisk ukorrekt å si, så jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

 

Angry boy
Licensed from: shalamov / yayimages.com

 

Som ulike blomster

I 1950-årene utarbeidet forskerne Thomas og Chess en modell for å forstå barns medfødte personlighet, eller temperament som de kalte det - og de fant at det fantes tre hovedtyper av personligheter hos barn. Noen barn hadde et enkelt temperament, andre et vanskelig, mens en tredje gruppe var "slow-to-warm-up".

Ja vel. Det er da ingen stor nyhetssak for alle som er foreldre til mer enn et barn. Da vil de tidsnok ha oppdaget av barna har ulike medfødte trekk. Selv om de samme foreldrene har oppdratt begge barna, så utvikler de seg likevel så forskjellig.

Det blir som når man vanner en hel rekke forskjellige potter med jord. Oppi pottene ligger ulike frø. Noen av frøene vokser opp til løvetann, noen til orkidéer, andre til roser. Vi kan ikke selv ta på oss æren for resultatet. Selvsagt var vanningen viktig, ja faktisk helt livsnødvendig - men det var egenskapene inne i frøet (les: genene) som stod for den store variasjonen av hvordan de ulike blomstene ble. 

Jeg synes dette er en god metafor å ta med seg inn i barneoppdragelsen for å understreke at de har ulike medfødte personligheter som blomstrer ganske så tidlig - og som fortsetter å utfolde seg gjennom barndommen. Og selv om alle blomstene trenger vann, så har løvetannen behov for en ganske annen oppfølging enn det orkidéen trenger.

En liten digresjon her er at barn med såkalt vanskelige temperament antakelig trenger en mer optimal omsorg for å ha en god utvikling enn mange andre barn, akkurat slik orkidéen trenger mer optimal omsorg enn løvetannen. Dette er noe av undertonen i begrepene løvetannbarn og orkidébarn. Orkidébarna er "lette å skade", men har også potensiale til å utvikle seg i uvanlig positiv retning. 

 

Passer på flertallet av barn - men ikke alle

Tilbake til studien fra forskerne Thomas og Chess:  

Forskerne oppdaget at de fleste barn som var med i studien deres kunne plasseres i én av de tre kategoriene: vanskelig temperament, enkelt temperament, eller "slow-to-warm-up." De fant også at temperamentene var bemerkelsesverdig stabile gjennom hele barndommen.

Imidlertid var det ikke alle barn som var mulig å plassere innenfor disse tre kategoriene (og så finnes det også flere blomster enn løvetann, orkidéer og roser). Man faktisk var det hele 65% av barna som passet godt med én av kategoriene, ifølge forskerene. Nærmere bestemt: Ca 40% av barna hadde et enkelt temperament, 10% hadde et vanskelig temperament, og 15% av barna var "slow-to-warm-up."

Så hva mente forskerne at kjennetegner barna med hver av disse temperamentstypene?

 

Det enkle temperamentet

Vi ser først på det enkle temperamentet, og bare for å presisere: Med det enkle temperamentet menes det ikke at disse barna alltid er enkle å ha med å gjøre. Ingen barn (eller voksne for den saks skyld) er alltid "enkle."

Poenget er snarere at barn med denne temperamentstypen - sammenlignet med andre barn - lett tilpasser seg nye situasjoner, har generelt et godt humør preget av positive følelser, de fungerer fint og regelmessig i forhold til spising og søvn, og er i hele tatt enkle å ha med å gjøre for menneskene som omgås dem (altså i starten: foreldrene). 

Barn med såkalt enkle temperament har på mange måter en fordel i livet. Tilpasningsdyktighet og fleksibilitet er gode egenskaper å ha, og om man har fått dette utlevert fra naturens side, så skal man glede seg over det. Samtidig kan det også ha en slagside: Når disse barna lever i en skadelig omsorg, kan det ta lengre tid å oppdage omsorgssvikten - fordi barna jo ikke "viser" så tydelig at de lever i en uholdbar situasjon.

 

Det vanskelige temperamentet

Den rake motsetningen til det enkle temperamentet er barna med et vanskelig temperament. Og igjen for å presisere: Barna er ikke vanskelige hele tiden, men sammenlignet med andre barn, viser de veldig sterke følelser, er irritable, masete, gråter og protesterer mye.

De var også ifølge forskerne veldig uregelmessige for eksempel når det kom til søvn og spising. De var kort sagt atskillig mer krevende å regulere enn barn med et såkalt enkelt temperament. 

Det er sårt for foreldre til barn med et "vanskelig" temperament å få velmente råd fra andre foreldre om hvordan man skal oppdra barnet. Hvor mange foreldre til barn som strever med søvnen har vel ikke hørt fra andre foreldre, at det er jo bare å... Men selvfølgelig er det ikke bare å gjøre det samme som foreldrene til et helt annet barn gjør når de skal legge barnet. Barna er forskjellige, og noen strever mer i forhold til søvnen. Og søvn er her selvsagt bare ett av mange eksempler som kunne trekkes fram.

Her kan man få en motsatt slagside av den som er nevnt over: Disse barna kan vekke bekymring for at de lever i en skadelig omsorgssituasjon selv om de slett ikke gjør det. At barnet har en krevende atferd - er alltid et tegn på at "barnet har det vanskelig" - men ikke alltid på at det er noe galt med omsorgen. 

 

Slow-to-warm-up temperamentet

Den tredje gruppen som forskerne skildret er også interessant. Dette var ifølge Thomas og Chess barn med et lavt aktivitetsnivå, som gjerne var tilbaketrukne og engstelige i nye situasjoner. De brukte lang tid på å tilpasse seg nye situasjoner, men det gikk seg til etter hvert: Det vil si, de "varmet opp", men det tok lang tid. Derav begrepet "slow-to-warm-up."

En typisk observasjon i forhold til disse barna kan være når familien er på besøk til noen som barnet ikke kjenner så godt. I starten er da barnet sjenert, tilbaketrukket, klengete mot de voksne - men etter hvert som tiden går (og kanskje akkurat i det man skal gå hjem), ja så er barnet gått seg varm - og da er det lite igjen å spore av sjenansen. 

En slagside for disse barna er at de kan ha lett for å få forsterket sine unngåelsesstrategier, noe som kan være en sårbarhetsfaktor for å utvikle angst. Det krever nemlig litt stå-på-vilje å få disse barna over den første kneiken. Det er derfor viktig å gi barna mye støtte når de er usikre, slik at de får muligheten til å "gå seg varme", og dermed kan utfolde seg slik de egentlig ønsker.

Igjen blir det viktig å anerkjenne at disse barna trenger en annen tilnærming enn barn med "enkelt" temperament - og kanskje viktigst: de trenger mer støtte for å bli trygge i nye situasjoner.

 

Vi må ha rom for forskjellighet

Nå er det mye som kan sies for å nyansere studien til Thomas og Chess, og det er også blitt gjort innenfor utviklingspsykologien. Ikke minst er det blitt framhevet at det blir for enkelt å se på temperament som en statisk egenskap hos barnet; det har også betydning hvordan vi samspiller med barnet (slik jeg også har nevnt i avsnittene over). Et transaksjonelt perspektiv er blitt mer vanlig; hvor man ser på samspillet mellom barnet (med dens genetikk) og de opplevelser som barnet får i livet sitt.

"Goodness of fit" er også et viktig begrep. Hvor vanskelige eller enkle vi oppfatter at barna er, handler ikke kun om egenskaper ved barnet - men om den "matchen" det er mellom barnet og foreldrene og andre omsorgspersoner. I dette innlegget vil jeg imidlertid ikke prøve å få fram alle disse nyansene (det er du velkommen til å gjøre i kommentarfeltet).

Kort sagt: Et sentralt budskap fra studier som den til Thomas og Chess er at barn er forskjellige - og jeg synes til tider at dette er underkommunisert. Siden barn er forskjellige, trenger de også å bli møtt på en forskjellig måte. 

Vi må ikke glemme at det finnes både løvetann, orkidéer og roser. Så kan man spørre: Hvem av disse er best? Selvsagt alle! Og slik er det også med barn - uansett hvilken temperamentstype de har.

Hva mener du? Kjenner du deg igjen i at barn er forskjellige fra naturens side? Eller handler alt om hvor flinke vi er som foreldre?

#barn #oppdragelse #temperament #personlighet #utvikling #psykologi #foreldre

Har du alt for høye krav til deg selv?

Jaget etter å stadig å være flinkest, best, og penest er slitsom i lengen. Stiller du alt for høye krav til deg selv, fører det du til at du aldri føler deg "god nok." Ved å bli bevisst på grunnene bak perfeksjonismen kan det være lettere å myke opp de strenge kravene man har til seg selv. 

Skam er en viktig følelse som gjerne ligger under perfeksjonismen, noe som er godt belyst i boken Uro av Finn Skårderud. Han sier mye klokt om jaget etter å stadig skulle prestere, og hvordan skammen kan være grunnen til behovet for å være så utrolig "flink".

 

Tall casual man in jeans posing
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com


 

Å leve av andres bekreftelse

I boken Uro gir Skårderud en fin beskrivelse av det han kaller "de flinke barna." Dette er personer som han beskriver som overtilpassede, de strekker seg lenger enn det som godt er, framstår som flinke, dyktige, nesten perfekte - men på veien mister de seg selv, og under overflaten skjuler det seg et psykologisk drama.

Han forklarer at de flinke barnas stadige higen etter å prestere er en kompensajon for en mangelfull opplevelse av å være elsket, verdsatt og anerkjent. På en måte er de fastlåst i skammen over hvem de er, noe de hele tiden dekker over ved å stadig framstå som flinke.

- De flinke barna klarer alt. Og det er alt de klarer, skriver Skårderud om dette.

Å leve slik er strevsomt, men om man ikke føler man har noe alternativ, så er det ikke annet å gjøre enn å bare fortsette å prestere. Finn Skårderud trekker her opp linjene til personene i Franz Kafka sitt dystre univers. Flere av disse er slike overytere, som dekker over skammen ved å være flinke:

- De er besatt av perfeksjon, skriver Skårderud.

- Men hva er det perfekte verdt om det ikke kan bekreftes av de andre? Det kafkaske individ er altså ikke sikker på om det er til og er derfor henvist til en narsissistisk streben etter applaus. 

Med andre ord: jaget etter å være noe stort i andres øyne springer ofte ut av en opplevelse av å være veldig liten i egne øyne, og man blir avhengig av andres bekreftelse for å føle at man er noe.

 

Flukten fra følelsene

I boken Uro trekker Finn Skårderud fram to noveller som han ser på som høydepunktet i Kafka sitt samlede forfatterskap, nemlig "Den første sorgen" og "En sultekunstner."  I begge disse bøkene er det slike overytere som har hovedrollen. Begge vier livet sitt totalt til en bestemt form for prestasjon, og på denne måten lykkes de med å flykte fra det øvrige.

- De dreier seg begge om hvordan eksistensen henger i en tynn tråd. "En sultekunstner" kan også leses som et intenst konsentrat av anorektikerens psykologiske dramaer, mener Skårderud.

Kakfa sine fortellinger er dyster lesning, og det er ikke akkurat mestringshistorier vi får lese. Snarere tvert imot: personene bukker bokstavelig talt under; livet tar knekken på dem. Finn Skårderud uttrykker likevel at nettopp disse historie har noe å gi til mennesker med vanskelige liv. Han skriver:

- Forfatterens skikkelser tar på seg en skam og bærer den for oss. Kanskje han har reddet liv på den måten.

 

Å forholde seg til skammen

Strever du med noe av det samme som disse personene? Er livet ditt også en stadig kamp for å prestere bra i andres øyne? Er du perfeksjonistisk til alt du foretar deg, og føler at verden raser sammen når du ikke får ting til?

Da kan det være nyttig for deg å kjenne til skam. Skam er strengt tatt ikke noe mer enn en følelse. For noen er skammen en så integrert del av personligheten at det er vanskelig å betrakte den som dette; som en følelse. Skammen oppleves heller som et bevis på at "det er noe galt med meg."

Og så strever man videre, med iherdige bestrebelser for å prestere og være flink - men likevel: man skammer seg. 

Heldigvis finnes det muligheter til å forholde seg til denne skamfølelsen på en ny og sunnere måte - og dermed også å roe ned jaget etter det perfekte. Første steg er å bli bevisst skammen, og å begynne å forholde seg til det den egentlig er: en følelse. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Så er det også mye man kan gjøre for å dempe skamfølelsene, og for å framelske andre følelser. En viktig lekse å lære seg er å se når noe er "godt nok". Perfekt blir det aldri uansett, uansett hvor hardt du prøver. Les mer om hvordan du kan tenke mer hjelpsomme tanker her.

Vil du lære mer om skam og om "det flinke barnet"? Da anbefaler jeg boken "Uro."

Affiliateannonse

#spiseforstyrrelser #skam #psykisk #psykisklidelse #finnskårderud #uro

Løvetannbarn. Å klare seg i livet tross alle odds

Slik en løvetann trenger seg gjennom asfalten, kan noen barn klare seg i livet tross alle odds. Det kan være at de har opplevd å miste begge foreldrene, å ha levd i en skadelig omsorgssituasjon, å ha en far som har drept mor - og likevel går det bra med dem.

Hvordan er det mulig å mestre slike voldsomme belastninger og å finne ny mening i livet?

Dette er den livsverden vi stiger inn i med den kinoaktuelle animasjonsfilmen "Løvetannbarn", noe som også gjør filmen svært aktuell for alle som arbeider med sårbare barn og unge.

 

Se trailer for filmen her

Trailer til filmen Løvetannbarn

 

 

Handlingen i filmen kan kort beskrives slik: Når Isak (eller Løken som han helst vil kalles) brått mister moren sin, følges han av den snille politimannen Raymond til det som skal bli hans nye hjem, fosterhjemmet Fontenen.

I lag med andre foreldreløse barn må han lære seg å finne ny mening i tilværelsen. Filmweb omtaler dette slik:

- Raymond hjelper til, og han finner tillit, kjærlighet og venner. Og han lærer å stole på andre, men det er ikke lett! 

 

Viktige tema blir belyst

Jeg har fått anledning til å se en førpremiere på filmen, og må si at filmen innfridde enhver forventning. Til tross for at det er tunge og dystre temaer som blir løftet fram, er det en mild, usentimental og svært håpefull film.

"Løvetannbarn" kunne vært filmen om hvor håpløs situasjonen er når barn har vært sviktet på det groveste, om ødelagte liv, og tapte muligheter.

En slik film er dette slett ikke!

Løken hadde egentlig mistet sin mor allerede før hun døde, og hans eneste minne fra henne er en av de mange ølboksene som huset fløt over av. Hans far er for lengst ute av livet hans.

Likevel er det en gutt med håp vi blir kjent med. Og vi får se betydningen av voksne som bryr seg - om betydningen av vennskap med andre barn i samme situasjon

Filmen "Løvetannbarn" har mange små helter, og disse er viktige forbilder for barn og unge som har opplevd det de ikke skulle måtte oppleve.

 

Kan brukes til undervisning i skolen

Jeg har vært i kontakt med Storytelling Media som er de som har ansvaret for distribusjonen av filmen "Løvetannbarn" i Norge.

I denne forbindelse har jeg også fått opplyst at Norsk Filminstitutt har utviklet et eget undervisningsopplegg med filmen, som er beregnet for 5. til 10. klasse, og som gjør at filmen kan brukes både innenfor fagene norsk, samfunnsfag og KRLE. Filmen har 6 års aldersgrense, men anbefales i skolesammenheng primært for aldersgruppa 10 til 16 år.

Temaer som filmen belyser spenner ifra barns rettigheter, filosofi og etikk, helse og rus, individ/gruppe, mobbing/vennskap, og oppvekst/familie.

Det anbefales at opplegget benyttes både før og etter visning av filmen.

 

Oscarnominert - kommer på kino 7. april

Filmen har fått strålende anmeldelser og er både Oscarnominert og prisbelønnet. Filmweb skriver:

- Løvetannbarn er filmen som har alt og som alle bør se - liten som stor! En herlig film med et stort hjerte, raushet og varme - glede og humor. En filmopplevelse av de sjeldne!

Jeg er helt enig med denne vurderingen. Om få dager, den 7. april og framover, kan du se filmen på kino. 

Skal du se filmen?

#film #video #kino #filmanbefaling #løvetannbarn #psykiskhelse #psykisk

Depresjon er en versting

Visste du at Verdens Helseorganisasjon akkurat har kåret depresjon til den ledende årsaken til dårlig helse og uførhet på verdensbasis. Depresjon er blant annet den fremste risikofaktoren for selvmord, som årlig tar flere hundre tusen liv.

Dette kommer fram på helseorganisasjonens egne nettsider.

 

Composite image of sad pretty brunette leaning against wall
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Dramatiske konsekvenser av depresjon

I uttalelsen fra Verdens Helseorganisasjon kommer det fram noen viktige poenger:

  • Selv i høyinntektsland får omtrent halvparten av alle med depresjon ikke behandling for problemene.
  • Depresjon gir økt risiko for rusproblemer.
  • Og ikke minst: Depresjon er en ledende risikofaktor for selvmord, som tar hundretusener av liv hvert år (!)

Det er derfor ikke rart at Verdens Helseorganisasjon understreker at de ser alvorlig på situasjonen

 

Behov for storstilt satsning på psykisk helse

De skriver i uttalelsen:

- Ifølge de siste anslagene fra Verdens Helseorganisasjon, lever nå mer enn 300 millioner mennesker med depresjon, en økning på mer enn 18% fra 2005 til 2015.

Dette gir en dramatisk påminnelse om hvor viktig det er å ta psykisk helse på alvor. Vi må her huske på at ALLE sykdommer er vurdert, og av alle så er det altså depresjon som er den ledende årsaken til dårlig helse.

Generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Margareth Chan, forteller (fritt oversatt):

- Disse nye tallene er en vekker for alle land om å tenke gjennom hvordan de forholder seg til psykisk helse og å ta dette arbeidet på største alvor.

 

Fremdeles mange stigmaer

Dessverre er det fremdeles mange barrierer i samfunnet for mennesker med psykiske lidelser

- Mangel på støtte til mennesker med psykiske lidelser kombinert med en frykt for stigmatisering hindrer mange fra å få tilgang til behandlingen som de trenger for å leve sunne og virksomme liv, skriver Verdens Helseorganisasjon.

De understreker at første steg til å overvinne de helseutfordringene som skapes av psykiske lidelser er å ta opp spørsmål omkring fordommer og diskriminering, da mennesker med psykiske lidelser fremdeles er utsatt for stigmatisering.  

- For de som lider av depresjon er det å snakke med en person de stoler på ofte det første skrittet mot behandling og for å bli bedre, understreker de.

 

Lær mer om depresjon

Vet du egentlig hva en depresjon er? Det er mer enn å ha en dårlig dag. Ta en kikk på denne filmen for å lære mer:

Jeg anbefaler deg også å lese mer om depresjon på denne siden og denne.

Visste du forresten at det finnes kurs i mestring av depresjon? Dette er gode lavterskeltilbud for deg som strever med depresjonssymptomer.

#depresjon #who #psykisklidelse #sykdom #psykiskhelse

Idag er verdens autismedag

Idag er FN-dagen for bevissthet rundt autisme, eller World Autism Awareness Day; en dag for å sette fokus på hvilke utfordringer autisme innebærer, og hvordan situasjonen kan bedres for mennesker med autisme og deres familier. Etter en snarkikk gjennom de største norske nettavisene idag er det imidlertid sørgelig lite fokus å spore på nettopp autisme.

Men først: Hva er verdens autismedag og hva er poenget med denne dagen? 

 

Lonely
Licensed from: velkol / yayimages.com

 

Autismeforeningen skriver:

- FN-dagen for bevissthet rundt autisme ble markert for første gang i 2008. På denne dagen vil medlemslandene i FN arbeide for å øke forståelsen i samfunnet for autisme.

- Personer med autisme sliter med stigmatisering og diskriminering, samt mangel på tilgang til rett behandling. Dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Det er derfor viktig å informere og gjøre folk bevisst på syndromet slik at de som har denne lidelsen får hjelp og unngår å bli diskriminert.

Rundt omkring i verden markeres dagen med en lang rekke aktiviteter - også i Norge

 

Mange barrierer for et godt liv

Autism Europe er blant de som kjører en storslått kampanje for å øke bevisstheten omkring autisme. De skriver: 

- Personer med autisme og deres familier står overfor mange barrierer for å kunne utnytte sine fulle rettigheter. Målet med kampanjen er ikke bare å forstå hvilke barrierer for inkludering mennesker med autisme møter, men også å sette søkelys på hvordan vi alle - som et samfunn - i lag kan jobbe for å overvinne og fjerne disse barrierene.

Blant barrierene som mennesker med autisme og deres pårørende står overfor er som nevnt både stigmatisering, å ikke få utløst sine rettigheter på tilstrekkelig og riktig hjelp og støtte, og ikke minst at det fremdeles er en stor kunnskapsmangel om autisme i samfunnet. 

Et av stedene hvor en bedre forståelse av autisme virkelig kan gjøre en forskjell er i barnehagen og skolen. Ved å tidlig oppdage og gi god hjelp til barna med autisme, kan grunnlaget for en langt bedre fungering og livskvalitet legges. Og motsatt: Når barna ikke forstås, kan grunnlaget for en alvorlig skeivutvikling legges. 

 

- Likegyldig om han er astronaut eller autist

Innimellom får vi høre både gladnyheter om autisme og nyheter som viser svikt og mangler i systemet. Vil du lese et helt spekter av slike saker, så anbefaler jeg denne siden og denne

En av gladnyhetene var om 6 år gamle July, som har barneautisme - og som gjennomgående har fått god hjelp og oppfølging. 

En av sakene som viste det stikk motsatte var saken om autistiske Andreas som har fått mye av livet sitt ødelagt av et sviktende hjelpeapparat.

- Vi fikk diagnosen autist på Andreas høsten 2008. Da fant vi ut at vi skulle informere skolen om dette. Svaret vi fikk da vi kontaktet læreren var at for han var det likegyldig om Andreas var autist eller astronaut, fortalte hans far til TV2. 

Han fortalte videre:

- Hvilke hjelpemidler har vi hatt krav på, hvilket støtteapparat. Det er det som er det viktigste å få svar på og det er der det har stoppet opp. Du får rett og slett ikke vite om rettigheten dine.

 

Behov for et kompetanseløft

Det er viktig at de som jobber tett med barn og unge forstår hva barnet med autisme strever med. Det er viktig at foreldre til barn med autisme får god hjelp og støtte, og det er viktig at mennesker med autisme får reelle muligheter for å komme inn i arbeidslivet.

Jeg mener derfor at det er behov for et reelt løft i kompetansen omkring autisme både i norsk barnehage og skole, i arbeidslivet, og ikke minst i hjelpeapparatet.

Det er flott at vi har FN-dagen for bevissthet om autisme - men for de som lever tett på autisme så er det 365 autismedager i året, og mitt håp er at kunnskapen om disse vanskene vil øke i samfunnet, og at rettighetene som tilstanden skal utløse, faktisk blir utløst.

Vil du lære mer om autisme? Hvorfor ikke lese denne boken: Den klossete gutten. Det er fin og lettlest roman om en gutt med autisme, med alt hva dette innebærer på godt og vondt i hverdagen.

Affiliateannonse

#autisme #asperger #skole #barnehage #stigmatisering #fordommer #rettigheter #fn

En utrolig viktig dokumentar

Hvor mye er et menneskeliv verdt? spør regissør Anniken Hoel i filmen "Dødsårsak: ukjent" som gir et sjokkerende innblikk i hvordan legemiddelindustrien trår over lik for å tjene penger.

Slik skildres dokumentaren på filmens facebookside. Den er nå kinoaktuell, og har allerede fått svært gode anmeldelser.

  • Les mer på filmens Facebookside. Der finner du også informasjon om når den går på kino. NB: Vær raskt ute om du vil se dokumentaren på kino, da den spilles rundt omkring i landet akkurat i disse dager (!)

 

Trailer fra filmen Dødsårsak: ukjent

 

Et mystisk dødsfall

Utgangspunktet for dokumentaren var at regissørens søster, Renate, ble overraskende funnet død. iTromsø skriver om dette:

- Renate var schizofren, gikk på sterke antidepressiver og ofte tvangsinnlagt i Tromsø. Når en vernepleier fant henne på gulvet hadde hun ligget der i to døgn.

- Dødsårsaken var ukjent, og det er dette som var Annikens utgangspunkt da hun selv reiste ut i verden for å finne ut hvor farlige antidepressiver faktisk er for folk og hvor mye verdt et liv faktisk er for legemiddelindustrien.

Filmweb har også omtalt filmen, og de legger til:

- Når Anniken begynner å nøste opp i omstendighetene rundt søsterens mystiske dødsfall, oppdager hun at Renate er en av mange som har mistet livet under behandling med antipsykotika.

- Bare i Norge kan det være snakk om hele 2500 dødsfall.

 

Avdekket mange lignende historier

Det kommer fram at omsetningen av antipsykotika er på milliarder av kroner, og et bærende spørsmål i dokumentaren er: Hvor mye er et liv verdt for legemiddelindustrien? iTromsø skriver videre:

- Anniken avdekker sjokkerende mange dødsrapporter og er samtidig i kontakt med familier som har lignende historier, som hennes egen.

- Anniken prøver å finne ut hvordan dette kan ha gått til uten at noen har snakket om det, eller forsøkt å forhindre dødsfallene.

- Sporene hun finner leder henne fra Norge og institusjonene til legemiddelfirmaene og de politiske maktsentrene i EU og USA - hvor hun avdekker et svært komplekst system.

 

Utrolig viktig dokumentar

"Dødsårsak: Ukjent" er med andre ord en film utenom det vanlige, og det er ikke uten grunn at den beskrives som en utrolig viktig dokumentar av iTromsø. De konkluderer:

- «Dødsårsak: Ukjent» kan anbefales på det aller varmeste, spesielt siden vi introduseres til en av de aller beste stemmene innenfor norsk dokumentarisme på flere år.

Har du sett dokumentaren? Hva synes du om den?

#dokumentar #psykiatri #legemiddelindustri #medisiner #antipsykotika #psykose #schizofreni #dødsfall #psykisk #psykiskhelse

Å reparere en skadet hjerne

Barn med gjentatte, alvorlige traumeerfaringer kan ha en atferd som ofte kan virke uforståelig, og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal hjelpe barnet. Det er likevel håp om at barnet kan lære å forholde seg til verden og andre mennesker på en ny og trygg måte. Det er håp om å reparere en skadet hjerne.

Dette er noe av det som kommer fram i en videoserie som er laget av RVTS Øst. RVTS står for regionalt kompetansesenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. 

De lager mye fint informasjonsmateriell, og i dette innlegget vil jeg se nærmere på tre av deres videoer. De er ment for å gi en bedre forståelse av hvordan hjernen til traumatiserte barn fungerer, og om hvilken hjelp som kan gjøre en forskjell.

 

Den normale hjernen

Hjernefilm: Del01 - Normalhjernen from RVTS Øst on Vimeo.

 

I denne første vidoen fokuseres det på hvordan hjernen generelt fungerer i møte med farlige eller potensielt truende situasjoner. Da vekkes alarmreaksjonen, som gjør at vi kjenner oss engstelige, får økt puls, musklene spenner seg, og sansene blir hypersensitive. 

Basert på det vi ser, føler, lukter og hører, vurderer vi en skummel situasjon i lys av hvilke tidligere erfaringer vi har. Dermed kan vi vurdere om situasjonen faktisk gir grunn til å engste seg eller ikke, og når den farlige situasjonen er over blir alarmreaksjonen nullstilt. 

Til sammen fungerer hjernen som et reguleringssystem som gjør oss i stand til å forholde oss til fare på en konstruktiv måte.

 

Den traumatiserte hjernen

Hjernefilm: Del02 - Den traumatiserte hjernen from RVTS Øst on Vimeo.

I den andre videoen tas det derimot utgangspunkt i hjernen hos traumatiserte barn, hvor den naturlige reguleringen ikke fungerer like godt. 

De forteller at tidligere omsorgserfaringer har betydning på godt og vondt. God og sensitiv omsorg bygger en god forbindelse mellom de hjerneområdene som bygger reguleringssystemet som ble nevnt i første video. Gradvis lærer barnet selv å regulere seg ned når det blir stresset. 

Hos barn som har vært utsatt for gjentatte overgrep skjer det noe annet. Selv etter at barnet har kommet i trygge omgivelser, kan det fortsette å reagere som om det er utsatt for fare. Barnet fortsetter med å være på vakt og situasjoner kan feiltolkes. Alarmen kan trigges av for eksempel lukt, lyd, smak, følelser eller gjenstander som minner om tidligere vonde erfaringer.

Det traumatiserte barnet får ofte både et oversensitivt alarmsystem og et underutviklet reguleringssystem. Til sammen kan dette gi kompliserte symptomer med omfattende reguleringsvansker. 

 

Hjelp når alarmen tar styringen

Hjelp når alarmen tar styringen from RVTS Øst on Vimeo.

I denne siste videoen gis det råd omkring hva som kan være til hjelp i møte med traumatiserte barn - hvor alarmsystemet har tatt styringen. Hva er til hjelp for å gi barnet kontrollen? er det overordnede spørsmålet.

De viser til toleransevinduet som et viktig begrep i denne sammenheng. Det er først når barnet er innenfor sitt toleransevindu at det er mulig å få kontakt med barnet.

Når man er over toleransegrensen er man i en hyperaktivert tilstand. Da er hjerterytmen, pust og muskelspenning høyere enn vanlig. Dette kan vise seg som blant annet uro, hyperaktivitet, atferdsvansker, vold og utagering. Når man er under toleransevinduet, er man derimot i en underaktivert tilstand. Både hjerterytme, pust og muskelspenning er under det vanlige nivået. Dette kan vise seg ved at barnet virker føyelig, underkastende, trett, fjern og nummen.

Traumatiserende barn har ofte et smalt toleransevindu, og det skal lite til før de enten blir over- aller underaktivert. For å få til positive endringer må barnet være mest mulig innenfor sitt toleransevindu, for det er da læring og utvikling kan skje.

Når barnet er overaktivert trenger det hjelp fra voksne for å roe seg ned. For å hjelpe barnet med regulering må den voksne selv klare å beholde egen ro og tilstedeværelse, og å selv være innenfor sitt toleransevindu. Når barnet er underaktivert trenger det hjelp til stimulering. Det kan skje ved å vekke og stimulere sansene. Dette hjelper barnet med å forbli innenfor sitt toleransevindu. 

Så lenge barnet er innenfor sitt toleransevindu kan det kjenne på en gryende tillit til voksne. Det er viktig at voksne kan møte avvisning fra barnet uten selv å bli avvisende. For hver gang barnet klarer å komme tilbake til toleransevinduet styrkes reguleringsevnen. Da utvides tåleevnen hos barnet slik at det gradvis tåler mer stress. 

Barnet trenger også å finne mening i det som skjer, slik at det kan forstå sine egne reaksjoner. Hjelp til bearbeiding av vonde erfaringer vil ofte være nødvendig. En opplevelse av mening og sammenheng gjør det tydeligere at det vonde hører fortiden til. Ved gjentatte positivt samspill og med sensitive omsorgsgivere vil hjernen endre seg og gjøre barnet i stand til å forholde seg til verden og andre mennesker på en ny og trygg måte.

 

who are you
Licensed from: sette / yayimages.com

 

Kort sagt

Et viktig budskap i disse tre videoene er at barn som har blitt traumatiserte kan ha en atferd som ofte kan virke uforståelig, men som henger sammen med hvordan de traumatiske opplevelsene har formet hjernen - og at det er mulig å gi god hjelp til disse barna.

Ved å ha en større forståelse for årsakene bak atferden, vil man da også lettere kunne møte barnet på en konstruktiv måte. 

Dette er ikke minst viktig kunnskap i skolen, og mange lærere strever med å vite hvordan de skal forholde seg barn med utfordrende atferd. 

Vil du lese mer om traumebehandling? Da anbefaler jeg denne boken:

Traumebehandling. Komplekse traumelidelser og dissosiasjon

#ptsd #traumer #traumatisering #hjernen #psykologi #psykoterapi #utvikling