Livet til St. Thomas er blitt film. Det er en sterk historie om psykisk lidelse

Det verste spørsmålet jeg kan få er: "Hvordan går det?" Folk forventer å høre: "Det går bra." Går det ikke bra, vil de ikke høre om det. Vi tar på oss en maske og smiler. Folk vil smile.

Dette fortalte artisten St. Thomas, eller Thomas Hansen, i et av lydklippene som er tatt med i en britisk dokumentarfilm (2016) ved navn "Burn the place you hide."

Den har fått strålende anmeldelser, og har en skåre på 8.6 på IMDB. Du kan nå se filmen fritt på NRK nett-tv.

 



Bilde: Fra filmen "Burn the place you hide"

 

La ikke skjul på sine psykiske problemer

St. Thomas har aldri lagt skjul på sine psykiske problemer, noe vi får et nært innblikk i gjennom denne filmen.

Det er en reise inn i et mørk sinn vi får bli med på i filen "Burn the place you hide". Det er en historie om et eksalerende rusmisbruk og et vanskelig sinn som stadig får det vanskeligere.

Filmen gir et unikt portrett av en av Norges mest talentfulle låtskrivere. Men hans karriere var alt annet en strømlinjeformet. Den gikk fra topp til bunn, til topp til bunn - og uansett hvordan karrieren svinget hadde artisten det vanskelig i forhold til oppmerksomheten som han fikk.

 

Trailer til filmen "Burn the place you hide"

 

Dønn ærlig

På mange måter var han i en ganske umulig situasjon: Han var full av sosial angst, og samtidig stadig i folks kritiske søkelys. Han fikk mer sosial angst, og han fikk mer kritisk søkelys.

Og dønn ærlig som han var av natur, så fortalte han åpent om sitt turbulente liv gjennom tekstene sine.

Med tekstene sine nådde han mange mennesker som selv kunne oppleve å ha det vanskelig, å være ensomme, og å bære på smerte som ingen andre kunne forstå.

Ikke minst var St. Thomas ærlig med sin opplevelse av norsk presse. Til tross for at alle kunne se at han slet voldsomt psykisk, ble sakene i mediene ofte dypt ydmykende og hjerteløse - og dette gav artisten selv uttrykk for at han tok svært tungt.

- Man burde være greiere med hverandre, fortalte St. Thomas selv i et av sine åpenhjertige intervjuer.

 

Innerst inne som en liten gutt

I filmen får vi en dyster påminning om at når noen virkelig sliter psykisk, så er det ingen som virkelig kan forstå, ingen som virkelig vil forstå. Smerten er utrolig ensom.

St. Thomas var et varmt menneske, men samtidig en som det jevnlig klikket for. Da kunne det bli mye aggresjon og sterke følelser, og både venner og familie måtte tåle mye fra artistens lunefulle humør.

En av vennene til St. Thomas forteller om ham:

- Innerst inne var han bare en en redd gutt. Vi måtte dele rom med ham fordi han var mørkredd. Han sa han hørte lyder. Han vekket meg og sa han trodde han så noen utenfor, selv om vinduet var tre meter oppe på veggen.

 

- Han forsvant inn i mørket

Til tross for at St. Thomas var omgitt av gode venner og støttende foreldre, så ble vanskene hans for store. Han drakk seg ofte sanseløs på alkohol, og drev en omfattende selvmedisinering på ulovlige piller.

En av hans nære venner forteller:

- Han var på en måte den mest positive og morsomste vennen jeg har hatt. Jeg tenkte aldri på ham som syk, ikke før det siste året. Og jeg bare... jeg trakk meg unna. Jeg klarte ikke å forholde meg til problemene hans.

- Jeg mistet ham. Han forsvant inn i mørket, forteller en annen venn.

31 år gammel ble St. Thomas funnet død i hjemmet sitt, og dødsårsaken var en uheldig overdose med medisiner - i en tid hvor artisten slet med stadig verre psykiske problemer.

 

"Into the forrest", St. Thomas

 

En viktig historie

Med sine nakne tekster og nydelige melodier får vi i St. Thomas sin musikk stadig gjenoppleve livet til artisten - og vi blir stadig påminnet om hvordan livet hans endte på mest tragiske vis.

Jeg mener at filmen forteller en svært viktig historie. Selv om få av oss er artister, så er det mange som har det slik som St. Thomas hadde det. Det er mange som strever så mye med livet sitt at rusen blir eneste løsning, og mange strir også med spørsmålet om de orker livet.

Dokumentaren om St. Thomas gir oss få svar, men mange spørsmål: Om hvordan vi møter mennesker som strever med livene sine, og om hvor det blir av hjelpen når den trengs som mest.

Vil du se dokumentaren? Du kan se den fritt på NRK nett-tv.

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

#sttomas #artist #psykisklidelse #musikk #film

Her har de nesten løst problemet med rusmisbruk blant ungdom

Island har funnet ut hvordan man kan stoppe rusmisbruk blant ungdom, men resten av verden vil ikke lytte.

Dette kommer fram i en artikkel på Mosaic Science. Poengene i artikkelen er veldig interessante, og her får du en oppsummering av dem.

 

Reykjavik, Iceland
Licensed from: U. Gernhoefer / yayimages.com

 

En storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge

En av dem som de intervjuer er Gudberg Jónsson som er en islandsk psykolog, og Harvey Milkman som er en amerikansk professor som foreleser på deltid i Reykjavik. Jónsson forteller:

- For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som drakk mest og heftigst i Europa.

- Du kunne ikke gå i gatene av Reykjavik en fredags kveld uten at det føltes utrygt, legger Milkman til. Horder av tenåringer var svært beruset.

Men det har skjedd mye siden den gang, og i artikkelen framheves en omfattende satsning som har pågått på den lille øystaten; som blant annet har inkludert en storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge. 

 

Formidabel nedgang i rusbruk blant ungdom

Og dette har hatt sin effekt. I artikkelen skriver de:

- Idag ligger islandsk ungdom helt på topp når det gjelder rusfrihet sammenlignet med ungdommer i andre europeiske land. Prosenten av 15- og 16-åringer som har vært beruset i løpet av siste måned har gått ned fra 42% i 1998 til 5% i 2016. Prosenten av de som har brukt cannabis har falt fra 17 til 7%, og antall som røyker sigaretter daglig har falt fra 23 til kun 3%.

Dette er en formidabel forbedring. Professor Harvey Milkman mener at dersom "den islandske modellen" hadde blitt tatt i bruk i andre land, ville det kommet til nytte for millioner av barn, med både psykiske og fysiske gevinster.

 

Et atferdsmessig perspektiv på avhengighet

Harvey Milkman forteller om egen forskning på rusmisbruk. Han sier at det å starte med rusmidler blant annet handler om tilgjengelighet, risikosøking, fremmedgjøring, og depresjon - men at det store spørsmålet er hvorfor noen fortsetter med å ruse seg.

Et viktig poeng er at mennesker kan bli avhengige av endringer i hjernens kjemi, noe som kan oppnås på utallige måter. Dermed er rusmidler bare noe av det som mennesker kan bli avhengige av.

- Mennesker kan bli avhengige av drikke, biler, penger, sex, kalorier, kokain - hva som helst! Idéen om et atferdsmessig perspektiv på avhengighet ble vårt varemerke, forteller Milkman.

 Med utgangspunkt i en slik forståelse av rusmisbruk, kom idéen:

- Hvorfor ikke lage en sosial bevegelse omkring naturlige følelsesmessige "topper"; omkring å få mennesker til å bli "høye" på sin egen hjernekjemi ... uten den ødeleggende effekter av rusmidler?

 

Gav alternativer til rus og kriminalitet

Allerede på 1990-tallet hadde Milkman prøvd ut slikt arbeid i USA, knyttet til å tilby ungdom naturlige opplevelse av å bli "høy" uten å måtte ty til narkotika eller kriminalitet. Her ble ungdommer fra 14 årsalderen henvist fra lærere og andre bekymrede voksne, selv om de ikke selv mente å ha noen problemer. Milkman forteller:

- Vi sa ikke til dem at du kommer her for å få behandling. Vi sa: Vi vil lære deg hva som helst som du ønsker å lære: musikk, dans, hip hop, kunst, kampsport.

Idéen var at disse kursene skulle fremme endringer i hjernekjemien til ungdommene, og å gi dem det de trengte for å mestre livet: Noen av ungdommene trengte aktiviteter som hjalp dem å dempe angsten, mens andre trengte aktiviteter som gav dem et kick.

Samtidig fikk ungdommene hjelp til livsmestring, med fokus på hvordan de tenkte om seg selv og livet, og hvordan de samhandlet med andre mennesker.

 

Fra behandling til forebygging

Disse prinsippene ble brukt på Island på 1990-tallet i forbindelse med opprettingen av et behandlingssenter for ungdom med rusproblemer, hvor Harvey Milkman var konsulent, og hvor også psykolog Gudberg Jónsson tidlig fikk en sentral rolle.

Men en ung islandsk forsker, Inga Dóra Sigfúsdóttir, ønsket å teste ut om de samme prinsippene kunne brukes også i et forebyggende program.

Idéen var å lage et program som gav barn og unge sunne alternativer til rusmidler - ikke som behandling for barn med etablerte problemer - men for å hindre barna i å begynne å drikke eller bruke narkotika.

 

Alarmerende funn og programmet som ikke fungerte

Deres undersøkelser på 1990-tallet viste alarmerende funn: En høy andel av ungdom som drakk og brukte narkotika.

Men undersøkelsen gav etter hvert også andre nyanser: De fant at det var noen veldig tydelige forskjeller mellom ungdom som ruset seg og de som ikke gjorde det. Viktige beskyttende faktorer var deltaking på organiserte aktiviteter tre ganger eller mer i uken (primært sport), total tid brukt med foreldre i løpet av uken, å føle seg ivaretatt på skolen, og å ikke være ute sent på kveld.

På dette tidspunktet var mange rusforebyggingsprogrammer prøvd ut i USA, hovedsaklig programmer som informerte om negative virkninger ved rusbruk - men disse fungerte dårlig.

 

En svært ambisiøs og helhetlig innsats

Derfor ble det nå besluttet at de måtte gjøre noe nytt - og en storstilt innsats var i gang. Her er noen viktige elementer i hva som ble gjort:

  1. Nye lover

    Lovene ble endret. Det ble gjort ulovlig å kjøpe sigaretter under 18 år, og å kjøpe alkohol under 20 år. Alkohol og tobakksreklame ble ulovlig. Det ble til og med vedtatt en lov som forbød barn i alderen 13 til 16 å være utendørs etter klokka 22 på vinteren og etter midnatt på sommeren.

  2. Involvering av foreldre

    Det ble gjort et omfattende arbeid rettet imot foreldre, blant annet med mulighet for å signere en avtale som foreldrene skulle følge, som blant annet inkluderte å ikke la barna ha lov til å ha fester uten tilsyn, og å ikke kjøpe alkohol til mindreårige. Slike avtaler var viktige i forhold til å ta livet av et vanlig argument fra unge som vil ruse seg: "Jammen, alle andre får jo lov."

  3. Enorm satsning på organisert idrett og kultur

    Ikke minst ble det også gitt økte bevilgninger til organisert idrett, musikk, kunst, dans, og andre klubber for å gi barn alternative måter å bli del av en gruppe, og å føle seg vel, enn ved å bruke alkohol og narkotika. Det gis blant annet et "Fritidskort" til familier med barn - ett kort per barn - som inkluderer en stor sum penger årlig som kun kan brukes på fritidsaktiviteter.

  4. Årlige undersøkelser

    Og til sist: undersøkelsene har fortsatt. Årlig svarer nesten alle barn i Island på disse, noe som gjør at man stadig har oppdatert informasjon om situasjonen.

 

Mange positive virkninger 

Foruten å ha redusert rusbruken blant ungdom betraktelig, har det også vært andre positive virkninger av denne innsatsen. 

Dobbelt så mange ungdommer rapporterer at de ofte eller daglig bruker tid med foreldre på ukedager. Og andelen unge som deltar på organisert aktivitet tre eller fire ganger i uken har økt fra 24 til 42 prosent. 

Álfgeir Kristjánsson forteller:

- Beskyttende faktorer har økt, risikofaktorer har redusert, og rusbruken har gått ned - og dette har vært mer konsistent på Island enn i noe annet europeisk land.

Selv om det kan være vanskelig å bevise at disse virkningene kommer av programmet, er det likevel mye som tyder på dette.

Og selv om det kan være vanskelig for andre land å gjøre akkurat det samme som på Island, så spør likevel artikkelforfatteren:

- Vil ingen andre land komme fram til at fordelene (ved å gjøre som Island) er verdt kostnadene?

 

Vil du lese mer?

Her er mer informasjon:

Kan også anbefale boken "Craving for Ecstacy and natural highs" av Harvey Milkman

Affiliateannonse

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

Innlegget bygger på følgende artikkel:

 

#rus #alkohol #rusfeltet #cannabis #marijuana #narkotika #ungdom #psykisk #psykologi #avhengighet #rusavhengighet #island

Slik tenker en narsissist

Du har helt sikkert møtt noen som er litt i overkant begeistret over seg selv; personer med narsissistiske trekk. Men hva er egentlig narsissisme?

I en video fra TED Ed som er skrevet at W. Keith Campbell får du en enkel men likevel presis beskrivelse av narsissisme. Her kan du se videoen og lese en oppsummering av hvilke poenger den løfter fram.

 

Handsome guy with beautiful face
Licensed from: Sergejs Rahunoks / yayimages.com

 

Tror de er penere, smartere, viktigere enn andre

Narsissus var forelsket i seg selv, og han har gitt navn til et viktig psykologisk fenomen: Narsissisme. Dette kan ses på som en oppsvulmet, og av til ødeleggende, opptatthet av seg selv. 

Men narsissisme er også et sett av personlighetstrekk som er undersøkt av psykologer.

En psykologisk definisjon av narsissisme er et oppblåst, grandiost selvbilde.

- I en viss forstand så tror en narsissist at han eller hun har et bedre utseende, er smartere, og erviktigere enn andre mennesker - og at man derfor har rett på spesialbehandling.

 

To former for narsissisme

Psykologien beskriver to former for narsissisme: 1) den grandiose, og 2) den sårbare.

- Den grandiose narsissismen er kjennetegnet av utadvendhet, dominans, og søken etter oppmerksomhet. Den grandiose narsissisten søker etter oppmerksomhet og makt, av og til som politikere, artister eller kulturelle ledere.

Det betyr selvsagt ikke at alle i slike stillinger har narsissistiske trekk; mange søker slike posisjoner av gode grunner som f.eks å utnytte sitt fulle potensiale, eller å hjelpe andre. En med narsissisme gjør det imidlertid på grunn av den status og oppmerksomhet som følger med det.

- Den på den andre siden kan den sårbare narsissisten være stille og reservert, men han eller hun har en selvfølelse som svært lett blir krenket.

I begge tilfeller er narsissistiske trekk noe som viser seg i det lange løp, og narsissisten har en tendens til å velge egoistisk. Narsissistiske ledere vil derfor ha lett for å ta risikofylte og uetiske beslutninger. Narsissistiske partnere kan være uærlige og utro. Når deres rosenrøde syn på seg selv blir utfordret, kan de bli sinte og aggressive. 

  

Her kan du se videoen om narsissisme

 

En ekstremvariant

I sin ekstreme variant kommer disse trekkene til syne som en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Sentrale symptomer er et oppblåst selvbilde, problemer med empati, en følelse av å ha rett på særbehandling, og et stort behov for beundring. Kun 1-2% av befolkningen har dette, og diagnosen gis kun til voksne.

Det kalles bare en personlighetsforstyrrelse dersom disse symptomene så og si har "tatt over livet", og at de skaper betydelige problemer i hverdagen. 

- Tenk deg at du i stedenfor å være genuint opptatt av dine barn og ektefelle, bare bruker dem til å få oppmerksomhet og beundring.

- Eller tenk deg at du i steden for å tåle konstruktiv kritikk alltid svarer med å overbevise de andre om at de tar feil. 

 

Hva forårsaker narsissisme?

Tvillingstudier tyder på at det er en sterk genetisk komponent, samtidig som miljøbetingelser også har betydning.

- Foreldre som i overdreven grad opphøyer barna sine kan fostre grandios narsissisme, mens kalde og kontrollerende foreldre kan bidra til sårbar narsissisme.

Kulturen har også betydning. Narsissisme ser ut til å være vanligere i individualistiske kulturer med idealer knyttet til å promotere seg selv. F.eks har narsissistiske trekk vært i en gradvis økning i USA siden 1970-tallet. 

 

Mulig å bli frisk?

Avslutningsvis blir det spurt om det er mulig å bli kvitt narsissistiske trekk?

- Svaret som gis er at ja, alt som bidrar til ærlig refleksjon over egen oppførsel og omsorg for andre kan være til hjelp. Psykoterapi eller det å øve på å ha medfølelse kan med andre ord derfor være nyttig.

Men slik selvforbedring kan være svært tungt for en narsissist fordi man tvinges til å se seg selv ifra en ikke-sjarmerende synsvinkel.

Nært beslektet med narsissisme er psykopati. En psykopat har mange narsissistiske trekk. For deg som vil lære mer om temaet kan jeg anbefale boken "Psykopati."

Affiliateannonse

#narsissisme #narsissist #personlighet #personlighetsforstyrrelse #psykisk #psykiatri #psykologi #psykiskhelse

Hva er selvskading?

I en ny video forteller psykolog og PhD Erlend Mork om fenomenet selvskading - og om aktuell hjelp å få for de som strever med dette. Dette kommer fram i en artikkel på psykologforeningen.no. Her får du et sammendrag av hva psykologen forteller.

 

portrait of a girl crying
Licensed from: itsajoop / yayimages.com

 

Hva er selvskading?

Erlend Mork forteller der at den mest utbredte formen for selvskading er kutting, mens andre eksempler er å brenne seg eller forgiftning. Felles er at selvskadingen handler om å skade seg selv, men uten at man ønsker å dø.

Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år ? men både ned til 10 år og opp til 20 år er ikke uvanlig, ifølge Mork. Han utdyper:

- For noen kan selvskading vedvare over flere år hvis de ikke får god hjelp. Varigheten av selvskading er ikke veldig godt studert, men når selvskadingen vedvarer, beskriver mange et syklisk mønster: De selvskader i en periode, gjerne utløst av en vanskelig livssituasjon, for så å ha perioder med sjelden eller ingen selvskading, for så å begynne igjen ved økt stressbelastning. 

I artikkelen på psykologforeningen.no skriver de:

- Undersøkelser av forekomsten blant ungdom viser at mellom 13 og 23 prosent mellom 12-18 år har hatt en eller flere episoder med selvskading. De fleste studier finner at forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men det er ingen tvil om at gutter og menn også skader seg. 

 

Se video om selvskading

Hvorfor driver noen med selvskading?

Bakgrunnen for selvskading varierer fra person til person, en må derfor utrede hva som ligger til grunn i hvert enkelt tilfelle, forteller Erlend Mork. Han forteller at det likevel er noen ting som ofte går igjen.

  • Mange rapporterer at selvskading gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte ? ved intense negative følelser som tristhet eller angst. 
  • Mange forteller at selvskading demper slike følelser, og får dem til å føle seg bedre.
  • Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet.
  • Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser.
  • Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan en har det. 

 

Sårbarhet

Ifølge psykolog Erlend Mork ligger det ofte en særlig sårbarhet hos de som selvskader seg. Han forteller at mange som sliter med selvskading har opplevd traumatiske opplevelser, så som overgrep og vold, i barndom og oppvekst, samt at selvskading henger nært sammen med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, rusproblemer, med mer. 

- Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si at all selvskading er knyttet til en underliggende psykisk lidelse, eller at alle med selvskading har hatt traumatiske opplevelser i oppveksten, understreker Erlend Mork.

Et viktig poeng er også at man kan ha en medfødt sårbarhet for selvskading.

- Noen er sannsynligvis fra naturens side mer sårbare for å reagere med sterk følelsesmessig intensitet på hendelser og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de først er følelsesmessig sterkt aktivert. Dermed er de kanskje også mer sårbare for å starte med selvskading.

 

- Det finnes god hjelp

Psykologisk behandling er anbefalt  for personer med gjentatt selvskading og vansker med å regulere følelsene, forklarer Erlend Mork.

- Psykologisk behandling som har vist seg effektiv, kjennetegnes ved at man hjelper pasientene til å kjenne igjen, beskrive og presist uttrykke følelser. Behandlingen innebærer at man arbeider med å forstå forbindelsen mellom følelser og impulsive/selvskadende handlinger og lærer pasientene nye strategier eller ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. 

Men hvor skal man henvende seg? Til dette forteller psykologen:

- Helsesøster, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt.

- Det er viktig å presisere at det i dag fins god hjelp å få for dem som skader seg selv. 

Vil du vite mer? Her kan du kjøpe boken "Ut av selvskading."

Affiliateannonse

#selvskading #psykiskhelse #psykisk

- Du er ikke ødelagt

Den japanske kunstformen Kintsukuroi går ut på å reparere ødelagt keramikk med gull, slik at gjenstanden blir sterkere og vakrere nettopp fordi den har blitt knust. Kan det samme gjelde for oss mennesker?

Dette reflekterer psykolog Tommy Sotkajærvi om i dette flotte innlegget, som er blitt vist svært mange ganger på Facebook.

 

- Psykiske lidelser har en lei tendens til å få oss til å føle at det er noe galt med oss. Men du er ikke ødelagt, selv om du er knust, sier Sotkajærvi i videoen.

Jeg synes denne videoen har et viktig budskap. Stigmatiseringen knyttet til å ha en psykisk lidelse kan være like vanskelig å håndtere som selve lidelsen. 

- Psykiatriske pasienter kjemper ikke bare en daglig kamp mot sykdommen, de slåss også mot omfattende fordommer og stigmatisering. Det viser en ny, norsk studie.

 

Put a sad pessimisic face on, sadness and depressive emotions co
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com

 

Psykologisk.no skriver om dette:

- De intervjuede beskriver konkrete situasjoner hvor tidligere nære venner ikke lenger henvender seg til dem i samtaler, at de ikke lenger kan slappe av i det offentlige rom, og kolleger som stivner når de psykiske problemene kommer opp som emne i samtale.

- De setter ofte sin psykiske lidelse i kontrast til en somatisk lidelse: Ingen kvier seg for å snakke om influensa, ingen venner setter et tilfelle av lungebetennelse i voksen alder i sammenheng med en lungebetennelse tidlig i tyveårene. Dette er derimot tilfelle når de intervjuede beskriver sitt liv med psykiske lidelser.

Da er slike bidrag som denne videoen viktige for å få korrigert noen av disse fordommene.

Å ha en psykisk lidelse er ikke et tegn på svakhet, men det krever stor styrke å leve med psykiske problemer.

 

Hva mener du? Er det et problem med fordommer og stigmatisering mot psykiske lidelser?

#psykisk #psykiskhelse #psykolog #video

En anorektiker og en overspiser har mer til felles enn du tror

Den vanligste spiseforstyrrelsen er overspisingslidelse og flertallet av dem som lider av en spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige.

Dette skriver Anette Stulen fra Spiseforstyrrelsesforeningen i et veldig fint innlegg på BT.no.

 

Throat pain concept.
Licensed from: BDS / yayimages.com

 

Et ensidig fokus på undervekt

Hun forteller videre:

- Det er viktig at folk vet at anoreksi, sammenlignet med andre psykiske lidelser, er den lidelsen med høyest dødelighet. Men vi må ta på alvor at spiseforstyrrelser er så mye mer enn dette, og at det er minst like viktig at også denne informasjonen når ut til folk.

Innlegget tar utgangspunkt i at mye av journalistikken om spiseforstyrrelser har fokus på anoreksi og det å være sykelig tynn. Anette Stulen tar et oppgjør med et ensidig fokus på denne formen for spiseforstyrrelse. Hun skriver:

- Spesielt uheldig er det at de undervektige veldig ofte omtales som de aller sykeste. Dette gjenspeiler på ingen måte virkeligheten, man kan være veldig syk uten å være veldig tynn.

- Mange anorektikere forteller dessuten at de gangene de har vært sykest er når de har vært normalvektige, men at hjelpen da uteblir fordi de fysisk sett ser «sunnere og friskere» ut.

 

Nødvendig med et mer mangfold bilde av spiseforstyrrelser

Stulen angir flere grunner for hvorfor et ensidig fokus på anoreksi er uheldig, hvor alle de andre formene for spiseforstyrrelse kommer i bakgrunnen. Hun forteller blant annet at mange som har lidd av anoreksi erfarer at behandlingen blir avsluttet så snart de har nådd normalvekt, til tross for at normalvekt ikke er synonymt med frisk.

I tillegg forteller hun:

- Mange føler seg misforstått og oversett. Overspisingslidelse er som nevnt den aller vanligste spiseforstyrrelsen, men den vi hører aller minst om.

Hun poengterer i denne sammenheng:

- Et mer presist og mangfoldig bilde på mennesker med spiseforstyrrelser er nødvendig. Det er viktig med historier fra og om folk som ligner på seg selv, på den måten er det lettere å kjenne seg igjen og føle seg forstått. Denne gjenkjennelsen kan i neste rekke være avgjørende for å ta seg selv og sin situasjon på alvor.

 

Tar opp viktige temaer

sterk svak spiseforstyrrelseForuten å etterspørre et mer helhetlig perspektiv på spiseforstyrrelser, synes jeg Anette Stulen tar opp en rekke andre viktige temaer. Hun skriver:

- Vi må snakke om den psykiske lidelsen spiseforstyrrelse og ikke de kroppslige, fysiske utslagene den gir. Om livskvaliteten og livslysten sykdommen stjeler. Om hvor ødeleggende det er for alle berørte. Og om isolasjon og ensomhet.

- Vi må snakke om behandlingstilbud, eller mangelen på disse. Om at mennesker som søker og ønsker hjelp ikke får det.

- Vi må snakke om symptombehandling uten årsaksbehandling. Om alle dem som ikke blir tatt på alvor, som får hverdag og livskvalitet ødelagt, men «ikke er syke nok». Og om de som er «for syke» for behandling.

Vil du lese mer om spiseforstyrrelser? Da anbefaler vi boken Sterk/svak. Håndboken om spiseforstyrrelser.

Affiliateannonse

13 reasons why NOT

Livet kan være skikkelig dritt til tider, og spesielt i ungdomstiden. Slik innledes et innslag på NRK Newton hvor de tar opp 13 ting de ønsker at unge skal vite om depresjon, i et innslag kalt "13 reasons why not."

Tittelen på innslaget er en henvisning til serien "13 reasons why", en populær tv-serie som går på Netflix.

Teenager with Tablet under Blanket
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

13 reasons why

VG.no skriver om denne serien:

- 13 Reasons Why» handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt eget liv etter å ha følt seg mobbet og utestengt. Jenta etterlater seg 13 kassettopptak, hvert av dem ment for ungdommer hun mener må ta sin del av skylden for at hun nå er død.

Her er traileren til tv-serien:

 

Bekymring om smitteeffekt

Flere eksperter på psykisk helse og selvmord blant barn og ungdom har vært ute med sin bekymring knyttet til serien "13 reasons why".

Blant bekyringen som har vært fremmet omkring serien har det blitt nevnt at den har selvmord som tema, men uten at serien viser til "alternative løsninger" til selvmord.

Frykten har vært at serien skulle kunne føre til en smitteeffekt, altså at flere unge vil bli inspirert til å ta selvmord. 

Mobbeekspert Kristin Oudmayer fortalte om dette til TV2: 

- Jeg har snakket med mange ungdommer om denne serien. Og særlig de ungdommene som strever selv, sier at de blir trigga. Flere jeg har snakket med får trang til å skade seg selv og kjenner på de negative følelsene som de vender innover, forteller Kristin Oudmayer.

Denne bekymringen har i det siste blitt aktualisert av flere rapporterte opphopninger av selvmord blant unge i Norge

 

13 reasons why not

Et viktig bidrag inn i denne konteksten er et innslag laget at tv-programmet Newton på nrk. I et innslag som de kaller "13 reasons why not" tar de opp temaet depresjon blant unge, og angir 13 viktige innsikter som de ønsker at alle unge skal kjenne til. 

Her kan du se innslaget. 

 

Innholdet i videoen

Kort fortalt er de tretten poengene som belyses av Newton følgende:

  1. Du er ikke alene
  2. Det blir bedre
  3. Forskjellen på trist og deprimert
  4. Følelser er ikke farlige
  5. Første skritt er å snakke
  6. Ting som hjelper
  7. Du kan hjelpe andre
  8. Slik ser du at andre har det vondt
  9. Du kan skade andre
  10. Alle kan få depresjon
  11. Ikke la det gå for langt
  12. Ett skritt om gangen
  13. Del denne videoen

#depresjon #selvmord #ungdom #13reasonswhy #netflix #psykisk #psykiskhelse

Posttraumatisk vekst: Å komme styrket ut av en krise

Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.

Dette skriver Gjertrud Sofie Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Johan Siqveland fra Akershus universitetssykehus i en artikkel på Psykologforeningen.no. De skriver videre:

- Tanken om at traumatiske opplevelser kan gi grobunn for vekst og personlig utvikling, er ikke ny, og mange vil kjenne igjen tankegangen fra eksistensiell litteratur eller fra krisepsykologi. Feltet har imidlertid blitt mer systematisk utforsket først i løpet av de siste 10-15 årene.

 

Hike on the beach
Licensed from: kamchatka / yayimages.com

 

I sin artikkel viser de til at det er mye som er uklart knyttet til dette begrepet. Blant annet er det slett ingen selvfølge at mennesker vokser gjennom smerte. For mange blir traumatiske opplevelser veien inn i store psykiske vanskeligheter - snarere enn å være en kilde til vekst. 

Samtidig kan det lett underkommuniseres at svært vanskelige hendelser i livet også gjør noen sterkere.

Psykologene oppsummerer:

- Åpenhet for at traumatiske hendelser kan gi grobunn for personlig vekst, kan være nyttig i klinisk arbeid. Innenfor positiv psykologi har man vært opptatt av at å fremme personens styrker i tillegg til å jobbe med symptomreduksjon, gir personen et bedre utgangspunkt for å tilpasse seg etter negative livshendelser.

 

Å endres gjennom smerte

Nylig er det kommet ut en helt ny fagbok om temaet posttraumatisk vekst, nemlig boken Å endres gjennom smerte. Forlaget skriver om denne

- Vi møter alle på vanskeligheter og smertelige erfaringer som på ulikt vis fører til modning eller stagnasjon. Hvis det fantes en Richters skala for eksistensielle utfordringer, ville hver og én av oss merke seismiske rystelser nå og da, som en dirring i jordskorpen. Men noen opplever brått og uventet et så kraftfullt skjelv at hverdagen legges i grus.  

De forteller videre at det å  sette sammen et liv og en fremtid etter en vond og livsomveltende opplevelse kan være krevende og  tidvis virke håpløst. De legger til:

- Men i arbeidet med å gjenvinne fotfestet og gjenerobre et fremtidshåp, kan man også avdekke nye ressurser i seg selv. Mange opplever at relasjonene til andre mennesker blir nærere og mer givende. Bevisstheten om at livet er skjørt kan øke evnen til tilstedeværelse i eget liv. Å ha gjennomlevd smerte og vært skaket av livets urettferdighet og paradokser kan også åpne en kilde til dypere glede og takknemlighet.

- Dette kalles posttraumatisk vekst.  

 

Syv personer forteller sin historie

I den nye boken forteller syv personer om sitt eksistensielle jordskjelv og gjenoppbyggingen etterpå. I tillegg beskriver psykologene Gertrud Sofie Hafstad og Johan Siqveland hvordan posttraumatisk vekst kan arte seg.  

Forlaget skriver:

- Å endres gjennom smerte - historier om posttraumatisk vekst er en bok som gir ny innsikt i muligheter for endring, modning og vekst etter livsomveltende hendelser. Den henvender seg til mennesker i krise og deres sosiale nettverk i tillegg til frivillige hjelpere og helse- og annet fagpersonell som møter denne gruppen i kraft av sitt arbeid.  

Håpet er at boken kan gi mennesker inspirasjon til å orientere seg på nytt i livet etter å ha opplevd betydningsfulle tap.

Vil du lese boken? Du finner den her.

Affilateannonse

#traumer #kriser #livskrise #psykisk #psykiskhelse #bok

Våg å bry deg

Mennesker kan ha det vondt på mange måter. Det viktigste vi som er rundt kan gjøre, er å vise at vi bryr oss. Kom igjen, vær en superhelt!

Dette skriver Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) i en sak tilknyttet til en video de har laget.

 


 

NKVTS skriver om bakgrunnen for at de har laget videoen:

- I Norge blir en betydelig andel mennesker utsatt for vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner. Det å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen, øker sjansene for å bli utsatt på nytt senere i livet. Mange føler skam knyttet til det de har opplevd. Og vi vet at det å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep, kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer og dårlig livskvalitet.

 

Våg å bry deg

Et viktig budskap i videoen er at vi må våge å bry oss. NKVTS skriver om dette:

- Det er større sannsynlighet for at en person som er trygg på at andre vil støtte og hjelpe, kommer til å be om hjelp og støtte når han eller hun trenger det.

- Mange skammer seg over å ha blitt utsatt for krenkende opplevelser som vold og seksuelle overgrep, eller de er redde for ikke å bli trodd, eller for til å med å bli avvist om de forteller om opplevelsene til venner og familie. De tør derfor ikke vise hva de har vært utsatt for og at de trenger hjelp.

- Men sosial støtte er en av de viktigste enkeltfaktorene som fremmer god helse etter store belastninger.

 

Her kan du se filmen

 

Vær en superhelt!

Det å spørre er derfor viktig dersom du mistenker at andre har vært utsatt for vold og overgrep, eller har det vondt av andre årsaker.

- «Sånn sett kan alle være superhelter ? ved å bry seg. Ved å vise at man er til å stole på. Det er ikke så vanskelig heller. Kom igjen. Vær en superhelt!», sier NKVTS i denne filmen.

#vold #traumer #omsorg #brydeg

Slik oppleves autisme

Utrolige ting kan skje er en nydelig liten informasjonsfilm om autisme. Den viser på en fin måte hva det innebærer å ha autisme, og at utrolige ting kan skje når mennesker med autisme blir møtt med forståelse og på en inkluderende måte.

Formålet er at filmen skal kunne sees, deles og bli diskutert av alle, men spesielt lærere og foreldre

Videoen ble lansert i april i år i forbindelse med FN's verdensdag for autisme. Filmen sin hovedmålgruppe er barn i alderen 7 til 11 år. Nå i mai ble den også oversatt til norsk.

 

Blurry image of a Woman
Licensed from: Emmm2015 / yayimages.com

Det er Alex Amelines som står bak filmen, og han har brukt de siste to årene på å lage den på fritiden sin. Han forteller at han ble oppmerksom på at det fantes lite visuelt engasjerende informasjon om autisme, noe han bestemte seg for å gjøre noe med.

 

Se filmen her

Her kan du se filmen:

 

- Bruk den på skolen og hjemme

Av bidragsytere til filmen finner vi også blant andre Tony Attwood, som er en anerkjent ekspert på autisme.

På nettsiden til videoen forteller de:

- Formålet er at filmen skal kunne sees, deles og bli diskutert av alle, men spesielt lærere og foreldre. Bruk den gjerne i klasserommet ditt, eller få læreren til ditt barn til å vise den i klassen!

Jeg synes selv at filmen er veldig god, og at den får fram hvordan vi alle er forskjellige - men på ulike måter. Barn og unge med autisme er med andre ord ikke alene om å være forskjellige fra alle andre, men de har noen områder som de særlig skiller seg ut på. Og dette på godt og vondt. 

Filmen gir dessuten en veldig fin oppsummering av vanskene som er vanlige hos personer med autisme. Den er med andre ord tydelig på at det å ha autisme byr på mange utfordringer, samtidig som den ikke er stigmatiserende av den grunn.

Jeg håper at mange vil ta i bruk filmen både i skole og hjem.

Kan også anbefale denne boken som gir en mer grundig forklaring omkring autisme.

#autisme #asperger #skole #video #film

hits