Den mest sviktede gruppen

Jeg begynte å sniffe som liten gutt. Jeg prøvde det meste av rusmidler, og jeg har prøvd alle tenkelige måter for å slutte med rusmidler. Jeg fikk barn og familie, og skulle ikke mangle motivasjon for å slutte.

Dette skriver Øyvind Arntzen i en kronikk på Fredrikstad Blad sine nettsider.

- Men ingen ting hjalp før jeg traff noen som stilte krav til meg. Den hjelpen jeg fikk var at jeg ble tvunget til å finne ut at jeg måtte ta tak i livet mitt og jeg måtte gjøre det for mitt eget beste, forteller han videre.

Nå jobber han selv i rusapparatet og er leder for foreningen "Alle kan bli rusfri." 

 

Young drug addict shooting up heroin in abandoned house
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

Bjørnetjenester i kø

Jeg synes det er en tankevekkende kronikk, og at han får satt fokus på viktige poenger. Blant annet skriver Arntzen:

- Slik jeg ser det, er ruspolitikken en ansvarsfraskrivelse uten sidestykke. Hjelpeapparatet har kommet i fokus i stedet for dem de skal hjelpe. Jeg sier gjerne at norsk ruspolitikk er området der bjørnetjenestene står i kø. Fokuset er i dag mest på skadereduserende tiltak.

I denne forbindelse viser til han til LAR-behandlingen, som opprinnelig var ment å være rettet imot de som etter gjentatte behandlingsforsøk likevel ikke klarte å bli kvitt heroin-avhengigheten. Nå gis behanlingen over en lav sko, forteller Arntzen.

 

Rehabilitering blir glemt

- I LAR står den siste bokstaven for «rehabilitering», men denne delen av programmet er aldri satt i verk. De gir medisiner til mennesker som aldri har vært hektet på opiater. Mennesker helt ned i 16 års alder kan få LAR-behandling. 

Han setter det litt på spissen:

- Vi sylter dem ned, nesten som i Russland der vodka brukes for å holde folket nede. Heroin hjelper ikke til annet enn å vedlikeholde et problem. Jeg må si ifra om dette fordi disse menneskene er den mest sviktede gruppen i norsk helsevesen.

 

Still krav og gi muligheter

En av konklusjonene hans er følgende:

- En narkotikapolitikk jeg tror på er å finne de kanskje 25 prosentene som vil endre tilværelsen og gi disse god oppfølging. Det betyr å stille krav og gi muligheter, ha tro på at de kan, se på dem som medmennesker og slutte å stakkarsliggjøre. Man inkluderer mennesker ved å stille krav til dem. I dag brukes for mye av midlene til å springe etter dem som ikke vil.

Hva mener du om narkotikapolikken og om rushjelpen i Norge?

#rus #heroin #avhengighet #rushjelp #rusbehandling #lar

 

Fire tips mot depresjon

Exit depression er et selvhjelpsprogram som er under utvikling av Kristian Hall, og som har til målsetning å hjelpe mennesker til å overvinne depresjon. I denne introduksjonsvideoen får du høre om fire prinsipper som er viktige på veien ut av depresjonen.

Kristian Hall alle forutsetninger for å vite hva han snakker om. Over en tiårsperiode led han av dyp depresjon, og det var alt annet enn en enkel vei ut av denne. Basert på de dyrkjøpte erfaringene som han gjorde seg, har han skrevet boken Opp av avgrunnen

 

People in the rain
Licensed from: silent47 / yayimages.com


 

1. Del opp prosjektet i små deler

Dette er den første videoen av i alt 14 videoer som han planlegger å lage i tiden framover. Han forteller om det første prinsippet.

- Det er kjempeviktig at du deler opp dette store prosjektet i små deler, sier Kristian Hall. 

En metafor han bruker er å spise et fly. Er det i hele tatt mulig? Vel, det er kanskje ikke det mest meningsfulle å holde på med, men skulle du få lyst til å gjøre det, så er det kun én måte å gjøre det på: Å spise det i veldig små deler. 

På samme måten (og heldigvis mye mer meningsfullt) består veien ut av depresjon av mange små steg. 

 

2. Start med (latterlig) lave ambisjoner

Neste prinsipp som Kristian Hall trekker fram er å starte prosjektet med å komme ut av depresjonen med svært lave ambisjoner.

Å bli fysisk aktiv kan være et godt eksempel. Fordi depresjonen kan gjøre dette nesten umulig, så anbefaler Kristian Hall at man deler målet om å bli fysisk aktiv opp i svært små trinn, at man tar ett trinn om gangen, og at ambisjonsnivået settes veldig lavt.

Selv om målet kanskje er å være fysisk aktiv i 1 time, så vil det når depresjonen står på for fullt kanskje være mer enn nok med å gå en tur på 5 minutter om dagen.

Han understreker at innimellom vil også 5 minutters gange være umulig å få til. Da er det bare å hoppe over, og å heller begynne på nytt neste dag.

 

Introduksjonsvideo til "Exit Depression" av Kristian Hall

 

3. Aldri kjeft på deg selv

Mange vil oppleve at selv med svært små steg og med lave ambisjoner så vil man slett ikke alltid få det til. Kristian Hall forteller om dette:

- Du må aldri, aldri, aldri kjefte på deg selv når du ikke orker å følge programmet.

- Inne i hodet til de fleste som lider av depresjon har det svært mange selvkritiske tanker av typen - "Jeg lykkes aldri med noen ting," "- Jeg er stygg," - "Jeg er helt udugelig", - "Jeg er feit," og så videre. De tankene - den indre stemmen - opprettholder og forsterker depresjonen. 

Derfor skal man ikke kjefte på seg selv fordi man ikke orker å gjøre noe, det er ikke bra, og vil forhindre deg i å komme ut av depresjonen, forteller Kristian Hall.

 

4. Veien ut av depresjon er en berg- og-del-bane

Fjerde prinsipp som han avslutter introduksjonsvideoen med er følgende:

- Det å bli frisk av en depresjon, det er en berg-og-dal-bane; det er ikke en rett prosess som bare peker oppover. Det vil være tilbakeslag. Det kan tenkes at du vil ramle ned i en depresjon som er dyp og vond, men da skal du tenke at "her har jeg vært før, jeg vet at det blir bedre, jeg skal fortsette å fighte og bli friskere framover."

Kristian Hall forteller at han vil snakke om alle disse prinsippene og flere til i videoene framover, og at denne første videoen kun er en kort introduksjon. 

Vil du følge med på programmet framover? Da kan du besøke Kristian Hall sin nettside her

Jeg vil også anbefale deg boken Opp fra avgrunnen, som er en kjempefin bok for alle som strever eller har strevd med depresjon, eller som bare vil vite mer om hva som kan være til hjelp. 

Affiliateannonse

#depresjon #kristianhall #selvhjelp #video

90.000 barn vokser opp med foreldre som ruser seg

Hvordan er det for barn å ha rusmisbrukende foreldre? Bare i Norge er det 90.000 barn som har minst en forelder som misbruker alkohol. Historiene er mange og sterke. Her kan du bli litt kjent med en av dem.

Les den sterke fortellingen og se videoen litt lenger nede.

 

The Sad Boy With Tears in Their Eyes on a Black Background
Licensed from: Victority / yayimages.com

 

Visste aldri hva som ventet meg når jeg kom hjem

I en video som er laget av Blå Kors Kompasset får vi møte en person som har vært i kontakt med Kompasset.

Han forteller om hvordan foreldrenes rusmisbruk preget barndommen. En morgen han skulle på skolen oppdaget han at begge foreldrene var svært beruset. Han forteller om dette:

- Resten av den dagen var en svart dag. For når de allerede var så fulle når jeg dro, og jeg måtte dra og være borte hele dagen, så ble dette det eneste jeg klarte å tenke på.

- Jeg klarte ikke å fokusere på skolen, og jeg ville ikke snakke med vennene mine hele den dagen. For jeg visste ikke hva som ventet meg når jeg kom hjem.

 

Vanlige reaksjoner

Når barn lever i en situasjon med alvorlig rusmisbruk hos foreldre vil man gjerne se tegn på mistrivsel hos barnet. Noen reagerer med konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer, andre med nedstemthet og engstelse. 

Noen forsøker å skjule problemene for omverdenen, og en del av barna blir såkalt "flinke barn" som prøver alt for hardt å ikke være til belastning for andre mennesker.

Du kan lese mer om barn av rusmisbrukere i denne opplysende artikkelen.

 

Se videoen her

Video: Blå Kors Kompasset

 

 

En barndom preget av utrygghet

En barndom preget av rusmisbruket hos foreldrene gjorde hverdagen tung for personen som vi blir kjent med i videoen. Han forteller videre:

- Jeg følte vel ikke at min familie var annerledes da jeg vokste opp. For da var det så altoppslukende. Da levde jeg i en verden og var jo klar over at foreldrene mine drakk.

- Men det var akkurat som om jeg ikke registrerte det som et problem.

I voksen alder har han i større grad erkjent hvordan utrygghet har dominert livet, men da var først etter at han fikk kontakt med Kompasset at han knyttet denne utryggheten til det som skjedde i barndommen.

 

En tøff men velkommen opplevelse

Han forteller at det hadde stor betydning å få kontakt med fagpersonene i Kompasset:

- Jeg har merket at små ting jeg har fått muligheten til å snakke om med en person som forstår hva du sier og som forstår hvor du kommer fra, det har vært en veldig ny opplevelse. En tøff opplevelse, men en velkommen opplevelse.

- Det å se at andre sliter med det samme har gitt meg en slags selvtillit, og en slags vilje til å verne om meg selv, og at det nå skal handle om meg. Nå kan ikke jeg ta vare på mine foreldre lenger.

 

Vil du vite mer om Kompasset?

I videoen opplyses det om at det er minst 90.000 barn i Norge som vokser opp i en familie med alkoholproblemer.

De sier også:

- Blå Kors Kompasset hjelper deg videre. Tilbudet vi gir er gratis og uten henvisning

Jeg synes det er flott at vi har lavterskeltilbud som Kompasset, og tror at mange vil kunne ha nytte av nettopp et slikt tilbud. Det er ikke alltid det skal så veldig mye til for at nettopp du kan få det bedre.

#rus #foreldre #rusmisbruk #rusavhengighet #kompasset #alkohol

Ny, viktig bok om psykopati

Finnes det psykopater eller er dette bare et begrep vi bruker om folk vi misliker? Nei, det finnes mennesker med psykopati, og det er ingen spøk å havne i psykopatens vold.

I en ny fagbok om psykopati som er skrevet av eksperter på feltet, kommer det fram:

- Psykopati er i dagligtalen blitt synonymt med mennesker som begår kaldblodige og grusomme handlinger, for eksempel seriemord, terror og underslag i millionklassen.

- Denne boken går bakenfor de sensasjonelle fremstillingene og gir en faglig, men allment tilgjengelig introduksjon til psykopati hva er det, og hva kan vi gjøre med det?

 

Scary Blonde Woman Looking at the Camera
Licensed from: aetb / yayimages.com


 

Hva er psykopati

- En med sterke psykopatiske trekk vil ikke nøle med å prøve å ødelegge relasjonen din til venner og familie, fortalte en av forfatterne av boken, psykolog Helge Andreas Hoff, nylig i en veldig opplysende kronikk om temaet i BT.

Han fortalte også:

- Psykopatiske personers motiv for å skape et positivt inntrykk... (er) en måte å få deg til å tro på dem, gi dem informasjon og knytte bånd til dem så de kan dominere, kontrollere og utnytte deg for å oppnå økonomisk, sosial, seksuell eller annen egoistisk gevinst.

Han fortalte også at noen med psykopati manipulerer andre mennesker fordi de nyter følelsen som det gir dem, og at en person med psykopati i liten grad er styrt av følelser som omsorg, empati, skyld og frykt. 

 

En stor utfording for samfunnet

I en nylig bokanmeldelse i Tidsskrift for Norsk Psykologforening av boken Psykopati, skriver de:

- Personlighetsforstyrrelser psykopati antas å være til stede hos 0,5-1 prosent av befolkningen og hos 15-25 prosent i en fengselspopulasjon, mens personer med psykopati antas å være ansvarlige for over 50 prosent av all alvorlig kriminalitet.

Det er cirka 5 millioner mennesker i Norge, herav 80% over 18 år, eller rundt 4 millioner. Dersom vi regner om tallene nevnt over (altså 0,5-1%) er det antakelig en plass mellom  20.000 og 40.000 mennesker i Norge med psykopati!

Da er det ingen overdrivelse å si at psykopati utgjør en enorm utfordring for samfunnet. 

 

En god og nøktern bok

Psykopati er med andre ord et reelt fenomen, og det finnes personer som vi kan kalle for psykopater. Imidlertid er det viktig å påpeke at det du tror er psykopati slett ikke trenger å være det. Det finnes mange andre diagnoser som gjør at man tidvis kan ha en væremåte som ligner psykopati

Misforståelser eller feilaktige antakelser om hvem som er psykopater er én av grunnene til at denne boken er aktuell.

I bokanmeldelsen i Tidsskrift for Norsk Psykologforening konkluderte de med at Psykopati er en nøktern og oppdatert fagbok for de som ønsker å forstå mer av et viktig tema.

Blant annet ser de på hvordan psykopatiske personlighetstrekk kommer til uttrykk, eller sagt på enklere måte: Hvordan er psykopaten. Boken går også gjennom hva vi vet om utvikling av psykopatiske trekk, og ikke minst: Hvordan kan vi behandle og håndere mennesker med psykopati?

Vil du kjøpe boken Psykopati? Det kan du gjøre her

Affiliateannonse

#psykopat #psykopati #psykopatisk #personlighetsforstyrrelse #bok #litteratur #psykologi #psykisk #psykiskhelse

Noen barn har et vanskelig temperament

Jeg skrev nylig om at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Dette mener jeg er en god holdning å ha. Men den er også litt utilstrekkelig. Barn har også forskjellige personligheter - og noen av barna er "enklere" enn andre.

Dette er muligens politisk ukorrekt å si, så jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

 

Angry boy
Licensed from: shalamov / yayimages.com

 

Som ulike blomster

I 1950-årene utarbeidet forskerne Thomas og Chess en modell for å forstå barns medfødte personlighet, eller temperament som de kalte det - og de fant at det fantes tre hovedtyper av personligheter hos barn. Noen barn hadde et enkelt temperament, andre et vanskelig, mens en tredje gruppe var "slow-to-warm-up".

Ja vel. Det er da ingen stor nyhetssak for alle som er foreldre til mer enn et barn. Da vil de tidsnok ha oppdaget av barna har ulike medfødte trekk. Selv om de samme foreldrene har oppdratt begge barna, så utvikler de seg likevel så forskjellig.

Det blir som når man vanner en hel rekke forskjellige potter med jord. Oppi pottene ligger ulike frø. Noen av frøene vokser opp til løvetann, noen til orkidéer, andre til roser. Vi kan ikke selv ta på oss æren for resultatet. Selvsagt var vanningen viktig, ja faktisk helt livsnødvendig - men det var egenskapene inne i frøet (les: genene) som stod for den store variasjonen av hvordan de ulike blomstene ble. 

Jeg synes dette er en god metafor å ta med seg inn i barneoppdragelsen for å understreke at de har ulike medfødte personligheter som blomstrer ganske så tidlig - og som fortsetter å utfolde seg gjennom barndommen. Og selv om alle blomstene trenger vann, så har løvetannen behov for en ganske annen oppfølging enn det orkidéen trenger.

En liten digresjon her er at barn med såkalt vanskelige temperament antakelig trenger en mer optimal omsorg for å ha en god utvikling enn mange andre barn, akkurat slik orkidéen trenger mer optimal omsorg enn løvetannen. Dette er noe av undertonen i begrepene løvetannbarn og orkidébarn. Orkidébarna er "lette å skade", men har også potensiale til å utvikle seg i uvanlig positiv retning. 

 

Passer på flertallet av barn - men ikke alle

Tilbake til studien fra forskerne Thomas og Chess:  

Forskerne oppdaget at de fleste barn som var med i studien deres kunne plasseres i én av de tre kategoriene: vanskelig temperament, enkelt temperament, eller "slow-to-warm-up." De fant også at temperamentene var bemerkelsesverdig stabile gjennom hele barndommen.

Imidlertid var det ikke alle barn som var mulig å plassere innenfor disse tre kategoriene (og så finnes det også flere blomster enn løvetann, orkidéer og roser). Man faktisk var det hele 65% av barna som passet godt med én av kategoriene, ifølge forskerene. Nærmere bestemt: Ca 40% av barna hadde et enkelt temperament, 10% hadde et vanskelig temperament, og 15% av barna var "slow-to-warm-up."

Så hva mente forskerne at kjennetegner barna med hver av disse temperamentstypene?

 

Det enkle temperamentet

Vi ser først på det enkle temperamentet, og bare for å presisere: Med det enkle temperamentet menes det ikke at disse barna alltid er enkle å ha med å gjøre. Ingen barn (eller voksne for den saks skyld) er alltid "enkle."

Poenget er snarere at barn med denne temperamentstypen - sammenlignet med andre barn - lett tilpasser seg nye situasjoner, har generelt et godt humør preget av positive følelser, de fungerer fint og regelmessig i forhold til spising og søvn, og er i hele tatt enkle å ha med å gjøre for menneskene som omgås dem (altså i starten: foreldrene). 

Barn med såkalt enkle temperament har på mange måter en fordel i livet. Tilpasningsdyktighet og fleksibilitet er gode egenskaper å ha, og om man har fått dette utlevert fra naturens side, så skal man glede seg over det. Samtidig kan det også ha en slagside: Når disse barna lever i en skadelig omsorg, kan det ta lengre tid å oppdage omsorgssvikten - fordi barna jo ikke "viser" så tydelig at de lever i en uholdbar situasjon.

 

Det vanskelige temperamentet

Den rake motsetningen til det enkle temperamentet er barna med et vanskelig temperament. Og igjen for å presisere: Barna er ikke vanskelige hele tiden, men sammenlignet med andre barn, viser de veldig sterke følelser, er irritable, masete, gråter og protesterer mye.

De var også ifølge forskerne veldig uregelmessige for eksempel når det kom til søvn og spising. De var kort sagt atskillig mer krevende å regulere enn barn med et såkalt enkelt temperament. 

Det er sårt for foreldre til barn med et "vanskelig" temperament å få velmente råd fra andre foreldre om hvordan man skal oppdra barnet. Hvor mange foreldre til barn som strever med søvnen har vel ikke hørt fra andre foreldre, at det er jo bare å... Men selvfølgelig er det ikke bare å gjøre det samme som foreldrene til et helt annet barn gjør når de skal legge barnet. Barna er forskjellige, og noen strever mer i forhold til søvnen. Og søvn er her selvsagt bare ett av mange eksempler som kunne trekkes fram.

Her kan man få en motsatt slagside av den som er nevnt over: Disse barna kan vekke bekymring for at de lever i en skadelig omsorgssituasjon selv om de slett ikke gjør det. At barnet har en krevende atferd - er alltid et tegn på at "barnet har det vanskelig" - men ikke alltid på at det er noe galt med omsorgen. 

 

Slow-to-warm-up temperamentet

Den tredje gruppen som forskerne skildret er også interessant. Dette var ifølge Thomas og Chess barn med et lavt aktivitetsnivå, som gjerne var tilbaketrukne og engstelige i nye situasjoner. De brukte lang tid på å tilpasse seg nye situasjoner, men det gikk seg til etter hvert: Det vil si, de "varmet opp", men det tok lang tid. Derav begrepet "slow-to-warm-up."

En typisk observasjon i forhold til disse barna kan være når familien er på besøk til noen som barnet ikke kjenner så godt. I starten er da barnet sjenert, tilbaketrukket, klengete mot de voksne - men etter hvert som tiden går (og kanskje akkurat i det man skal gå hjem), ja så er barnet gått seg varm - og da er det lite igjen å spore av sjenansen. 

En slagside for disse barna er at de kan ha lett for å få forsterket sine unngåelsesstrategier, noe som kan være en sårbarhetsfaktor for å utvikle angst. Det krever nemlig litt stå-på-vilje å få disse barna over den første kneiken. Det er derfor viktig å gi barna mye støtte når de er usikre, slik at de får muligheten til å "gå seg varme", og dermed kan utfolde seg slik de egentlig ønsker.

Igjen blir det viktig å anerkjenne at disse barna trenger en annen tilnærming enn barn med "enkelt" temperament - og kanskje viktigst: de trenger mer støtte for å bli trygge i nye situasjoner.

 

Vi må ha rom for forskjellighet

Nå er det mye som kan sies for å nyansere studien til Thomas og Chess, og det er også blitt gjort innenfor utviklingspsykologien. Ikke minst er det blitt framhevet at det blir for enkelt å se på temperament som en statisk egenskap hos barnet; det har også betydning hvordan vi samspiller med barnet (slik jeg også har nevnt i avsnittene over). Et transaksjonelt perspektiv er blitt mer vanlig; hvor man ser på samspillet mellom barnet (med dens genetikk) og de opplevelser som barnet får i livet sitt.

"Goodness of fit" er også et viktig begrep. Hvor vanskelige eller enkle vi oppfatter at barna er, handler ikke kun om egenskaper ved barnet - men om den "matchen" det er mellom barnet og foreldrene og andre omsorgspersoner. I dette innlegget vil jeg imidlertid ikke prøve å få fram alle disse nyansene (det er du velkommen til å gjøre i kommentarfeltet).

Kort sagt: Et sentralt budskap fra studier som den til Thomas og Chess er at barn er forskjellige - og jeg synes til tider at dette er underkommunisert. Siden barn er forskjellige, trenger de også å bli møtt på en forskjellig måte. 

Vi må ikke glemme at det finnes både løvetann, orkidéer og roser. Så kan man spørre: Hvem av disse er best? Selvsagt alle! Og slik er det også med barn - uansett hvilken temperamentstype de har.

Hva mener du? Kjenner du deg igjen i at barn er forskjellige fra naturens side? Eller handler alt om hvor flinke vi er som foreldre?

#barn #oppdragelse #temperament #personlighet #utvikling #psykologi #foreldre

Har du alt for høye krav til deg selv?

Jaget etter å stadig å være flinkest, best, og penest er slitsom i lengen. Stiller du alt for høye krav til deg selv, fører det du til at du aldri føler deg "god nok." Ved å bli bevisst på grunnene bak perfeksjonismen kan det være lettere å myke opp de strenge kravene man har til seg selv. 

Skam er en viktig følelse som gjerne ligger under perfeksjonismen, noe som er godt belyst i boken Uro av Finn Skårderud. Han sier mye klokt om jaget etter å stadig skulle prestere, og hvordan skammen kan være grunnen til behovet for å være så utrolig "flink".

 

Tall casual man in jeans posing
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com


 

Å leve av andres bekreftelse

I boken Uro gir Skårderud en fin beskrivelse av det han kaller "de flinke barna." Dette er personer som han beskriver som overtilpassede, de strekker seg lenger enn det som godt er, framstår som flinke, dyktige, nesten perfekte - men på veien mister de seg selv, og under overflaten skjuler det seg et psykologisk drama.

Han forklarer at de flinke barnas stadige higen etter å prestere er en kompensajon for en mangelfull opplevelse av å være elsket, verdsatt og anerkjent. På en måte er de fastlåst i skammen over hvem de er, noe de hele tiden dekker over ved å stadig framstå som flinke.

- De flinke barna klarer alt. Og det er alt de klarer, skriver Skårderud om dette.

Å leve slik er strevsomt, men om man ikke føler man har noe alternativ, så er det ikke annet å gjøre enn å bare fortsette å prestere. Finn Skårderud trekker her opp linjene til personene i Franz Kafka sitt dystre univers. Flere av disse er slike overytere, som dekker over skammen ved å være flinke:

- De er besatt av perfeksjon, skriver Skårderud.

- Men hva er det perfekte verdt om det ikke kan bekreftes av de andre? Det kafkaske individ er altså ikke sikker på om det er til og er derfor henvist til en narsissistisk streben etter applaus. 

Med andre ord: jaget etter å være noe stort i andres øyne springer ofte ut av en opplevelse av å være veldig liten i egne øyne, og man blir avhengig av andres bekreftelse for å føle at man er noe.

 

Flukten fra følelsene

I boken Uro trekker Finn Skårderud fram to noveller som han ser på som høydepunktet i Kafka sitt samlede forfatterskap, nemlig "Den første sorgen" og "En sultekunstner."  I begge disse bøkene er det slike overytere som har hovedrollen. Begge vier livet sitt totalt til en bestemt form for prestasjon, og på denne måten lykkes de med å flykte fra det øvrige.

- De dreier seg begge om hvordan eksistensen henger i en tynn tråd. "En sultekunstner" kan også leses som et intenst konsentrat av anorektikerens psykologiske dramaer, mener Skårderud.

Kakfa sine fortellinger er dyster lesning, og det er ikke akkurat mestringshistorier vi får lese. Snarere tvert imot: personene bukker bokstavelig talt under; livet tar knekken på dem. Finn Skårderud uttrykker likevel at nettopp disse historie har noe å gi til mennesker med vanskelige liv. Han skriver:

- Forfatterens skikkelser tar på seg en skam og bærer den for oss. Kanskje han har reddet liv på den måten.

 

Å forholde seg til skammen

Strever du med noe av det samme som disse personene? Er livet ditt også en stadig kamp for å prestere bra i andres øyne? Er du perfeksjonistisk til alt du foretar deg, og føler at verden raser sammen når du ikke får ting til?

Da kan det være nyttig for deg å kjenne til skam. Skam er strengt tatt ikke noe mer enn en følelse. For noen er skammen en så integrert del av personligheten at det er vanskelig å betrakte den som dette; som en følelse. Skammen oppleves heller som et bevis på at "det er noe galt med meg."

Og så strever man videre, med iherdige bestrebelser for å prestere og være flink - men likevel: man skammer seg. 

Heldigvis finnes det muligheter til å forholde seg til denne skamfølelsen på en ny og sunnere måte - og dermed også å roe ned jaget etter det perfekte. Første steg er å bli bevisst skammen, og å begynne å forholde seg til det den egentlig er: en følelse. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Så er det også mye man kan gjøre for å dempe skamfølelsene, og for å framelske andre følelser. En viktig lekse å lære seg er å se når noe er "godt nok". Perfekt blir det aldri uansett, uansett hvor hardt du prøver. Les mer om hvordan du kan tenke mer hjelpsomme tanker her.

Vil du lære mer om skam og om "det flinke barnet"? Da anbefaler jeg boken "Uro."

Affiliateannonse

#spiseforstyrrelser #skam #psykisk #psykisklidelse #finnskårderud #uro

Løvetannbarn. Å klare seg i livet tross alle odds

Slik en løvetann trenger seg gjennom asfalten, kan noen barn klare seg i livet tross alle odds. Det kan være at de har opplevd å miste begge foreldrene, å ha levd i en skadelig omsorgssituasjon, å ha en far som har drept mor - og likevel går det bra med dem.

Hvordan er det mulig å mestre slike voldsomme belastninger og å finne ny mening i livet?

Dette er den livsverden vi stiger inn i med den kinoaktuelle animasjonsfilmen "Løvetannbarn", noe som også gjør filmen svært aktuell for alle som arbeider med sårbare barn og unge.

 

Se trailer for filmen her

Trailer til filmen Løvetannbarn

 

 

Handlingen i filmen kan kort beskrives slik: Når Isak (eller Løken som han helst vil kalles) brått mister moren sin, følges han av den snille politimannen Raymond til det som skal bli hans nye hjem, fosterhjemmet Fontenen.

I lag med andre foreldreløse barn må han lære seg å finne ny mening i tilværelsen. Filmweb omtaler dette slik:

- Raymond hjelper til, og han finner tillit, kjærlighet og venner. Og han lærer å stole på andre, men det er ikke lett! 

 

Viktige tema blir belyst

Jeg har fått anledning til å se en førpremiere på filmen, og må si at filmen innfridde enhver forventning. Til tross for at det er tunge og dystre temaer som blir løftet fram, er det en mild, usentimental og svært håpefull film.

"Løvetannbarn" kunne vært filmen om hvor håpløs situasjonen er når barn har vært sviktet på det groveste, om ødelagte liv, og tapte muligheter.

En slik film er dette slett ikke!

Løken hadde egentlig mistet sin mor allerede før hun døde, og hans eneste minne fra henne er en av de mange ølboksene som huset fløt over av. Hans far er for lengst ute av livet hans.

Likevel er det en gutt med håp vi blir kjent med. Og vi får se betydningen av voksne som bryr seg - om betydningen av vennskap med andre barn i samme situasjon

Filmen "Løvetannbarn" har mange små helter, og disse er viktige forbilder for barn og unge som har opplevd det de ikke skulle måtte oppleve.

 

Kan brukes til undervisning i skolen

Jeg har vært i kontakt med Storytelling Media som er de som har ansvaret for distribusjonen av filmen "Løvetannbarn" i Norge.

I denne forbindelse har jeg også fått opplyst at Norsk Filminstitutt har utviklet et eget undervisningsopplegg med filmen, som er beregnet for 5. til 10. klasse, og som gjør at filmen kan brukes både innenfor fagene norsk, samfunnsfag og KRLE. Filmen har 6 års aldersgrense, men anbefales i skolesammenheng primært for aldersgruppa 10 til 16 år.

Temaer som filmen belyser spenner ifra barns rettigheter, filosofi og etikk, helse og rus, individ/gruppe, mobbing/vennskap, og oppvekst/familie.

Det anbefales at opplegget benyttes både før og etter visning av filmen.

 

Oscarnominert - kommer på kino 7. april

Filmen har fått strålende anmeldelser og er både Oscarnominert og prisbelønnet. Filmweb skriver:

- Løvetannbarn er filmen som har alt og som alle bør se - liten som stor! En herlig film med et stort hjerte, raushet og varme - glede og humor. En filmopplevelse av de sjeldne!

Jeg er helt enig med denne vurderingen. Om få dager, den 7. april og framover, kan du se filmen på kino. 

Skal du se filmen?

#film #video #kino #filmanbefaling #løvetannbarn #psykiskhelse #psykisk

Depresjon er en versting

Visste du at Verdens Helseorganisasjon akkurat har kåret depresjon til den ledende årsaken til dårlig helse og uførhet på verdensbasis. Depresjon er blant annet den fremste risikofaktoren for selvmord, som årlig tar flere hundre tusen liv.

Dette kommer fram på helseorganisasjonens egne nettsider.

 

Composite image of sad pretty brunette leaning against wall
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Dramatiske konsekvenser av depresjon

I uttalelsen fra Verdens Helseorganisasjon kommer det fram noen viktige poenger:

  • Selv i høyinntektsland får omtrent halvparten av alle med depresjon ikke behandling for problemene.
  • Depresjon gir økt risiko for rusproblemer.
  • Og ikke minst: Depresjon er en ledende risikofaktor for selvmord, som tar hundretusener av liv hvert år (!)

Det er derfor ikke rart at Verdens Helseorganisasjon understreker at de ser alvorlig på situasjonen

 

Behov for storstilt satsning på psykisk helse

De skriver i uttalelsen:

- Ifølge de siste anslagene fra Verdens Helseorganisasjon, lever nå mer enn 300 millioner mennesker med depresjon, en økning på mer enn 18% fra 2005 til 2015.

Dette gir en dramatisk påminnelse om hvor viktig det er å ta psykisk helse på alvor. Vi må her huske på at ALLE sykdommer er vurdert, og av alle så er det altså depresjon som er den ledende årsaken til dårlig helse.

Generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Margareth Chan, forteller (fritt oversatt):

- Disse nye tallene er en vekker for alle land om å tenke gjennom hvordan de forholder seg til psykisk helse og å ta dette arbeidet på største alvor.

 

Fremdeles mange stigmaer

Dessverre er det fremdeles mange barrierer i samfunnet for mennesker med psykiske lidelser

- Mangel på støtte til mennesker med psykiske lidelser kombinert med en frykt for stigmatisering hindrer mange fra å få tilgang til behandlingen som de trenger for å leve sunne og virksomme liv, skriver Verdens Helseorganisasjon.

De understreker at første steg til å overvinne de helseutfordringene som skapes av psykiske lidelser er å ta opp spørsmål omkring fordommer og diskriminering, da mennesker med psykiske lidelser fremdeles er utsatt for stigmatisering.  

- For de som lider av depresjon er det å snakke med en person de stoler på ofte det første skrittet mot behandling og for å bli bedre, understreker de.

 

Lær mer om depresjon

Vet du egentlig hva en depresjon er? Det er mer enn å ha en dårlig dag. Ta en kikk på denne filmen for å lære mer:

Jeg anbefaler deg også å lese mer om depresjon på denne siden og denne.

Visste du forresten at det finnes kurs i mestring av depresjon? Dette er gode lavterskeltilbud for deg som strever med depresjonssymptomer.

#depresjon #who #psykisklidelse #sykdom #psykiskhelse

Idag er verdens autismedag

Idag er FN-dagen for bevissthet rundt autisme, eller World Autism Awareness Day; en dag for å sette fokus på hvilke utfordringer autisme innebærer, og hvordan situasjonen kan bedres for mennesker med autisme og deres familier. Etter en snarkikk gjennom de største norske nettavisene idag er det imidlertid sørgelig lite fokus å spore på nettopp autisme.

Men først: Hva er verdens autismedag og hva er poenget med denne dagen? 

 

Lonely
Licensed from: velkol / yayimages.com

 

Autismeforeningen skriver:

- FN-dagen for bevissthet rundt autisme ble markert for første gang i 2008. På denne dagen vil medlemslandene i FN arbeide for å øke forståelsen i samfunnet for autisme.

- Personer med autisme sliter med stigmatisering og diskriminering, samt mangel på tilgang til rett behandling. Dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Det er derfor viktig å informere og gjøre folk bevisst på syndromet slik at de som har denne lidelsen får hjelp og unngår å bli diskriminert.

Rundt omkring i verden markeres dagen med en lang rekke aktiviteter - også i Norge

 

Mange barrierer for et godt liv

Autism Europe er blant de som kjører en storslått kampanje for å øke bevisstheten omkring autisme. De skriver: 

- Personer med autisme og deres familier står overfor mange barrierer for å kunne utnytte sine fulle rettigheter. Målet med kampanjen er ikke bare å forstå hvilke barrierer for inkludering mennesker med autisme møter, men også å sette søkelys på hvordan vi alle - som et samfunn - i lag kan jobbe for å overvinne og fjerne disse barrierene.

Blant barrierene som mennesker med autisme og deres pårørende står overfor er som nevnt både stigmatisering, å ikke få utløst sine rettigheter på tilstrekkelig og riktig hjelp og støtte, og ikke minst at det fremdeles er en stor kunnskapsmangel om autisme i samfunnet. 

Et av stedene hvor en bedre forståelse av autisme virkelig kan gjøre en forskjell er i barnehagen og skolen. Ved å tidlig oppdage og gi god hjelp til barna med autisme, kan grunnlaget for en langt bedre fungering og livskvalitet legges. Og motsatt: Når barna ikke forstås, kan grunnlaget for en alvorlig skeivutvikling legges. 

 

- Likegyldig om han er astronaut eller autist

Innimellom får vi høre både gladnyheter om autisme og nyheter som viser svikt og mangler i systemet. Vil du lese et helt spekter av slike saker, så anbefaler jeg denne siden og denne

En av gladnyhetene var om 6 år gamle July, som har barneautisme - og som gjennomgående har fått god hjelp og oppfølging. 

En av sakene som viste det stikk motsatte var saken om autistiske Andreas som har fått mye av livet sitt ødelagt av et sviktende hjelpeapparat.

- Vi fikk diagnosen autist på Andreas høsten 2008. Da fant vi ut at vi skulle informere skolen om dette. Svaret vi fikk da vi kontaktet læreren var at for han var det likegyldig om Andreas var autist eller astronaut, fortalte hans far til TV2. 

Han fortalte videre:

- Hvilke hjelpemidler har vi hatt krav på, hvilket støtteapparat. Det er det som er det viktigste å få svar på og det er der det har stoppet opp. Du får rett og slett ikke vite om rettigheten dine.

 

Behov for et kompetanseløft

Det er viktig at de som jobber tett med barn og unge forstår hva barnet med autisme strever med. Det er viktig at foreldre til barn med autisme får god hjelp og støtte, og det er viktig at mennesker med autisme får reelle muligheter for å komme inn i arbeidslivet.

Jeg mener derfor at det er behov for et reelt løft i kompetansen omkring autisme både i norsk barnehage og skole, i arbeidslivet, og ikke minst i hjelpeapparatet.

Det er flott at vi har FN-dagen for bevissthet om autisme - men for de som lever tett på autisme så er det 365 autismedager i året, og mitt håp er at kunnskapen om disse vanskene vil øke i samfunnet, og at rettighetene som tilstanden skal utløse, faktisk blir utløst.

Vil du lære mer om autisme? Hvorfor ikke lese denne boken: Den klossete gutten. Det er fin og lettlest roman om en gutt med autisme, med alt hva dette innebærer på godt og vondt i hverdagen.

Affiliateannonse

#autisme #asperger #skole #barnehage #stigmatisering #fordommer #rettigheter #fn

En utrolig viktig dokumentar

Hvor mye er et menneskeliv verdt? spør regissør Anniken Hoel i filmen "Dødsårsak: ukjent" som gir et sjokkerende innblikk i hvordan legemiddelindustrien trår over lik for å tjene penger.

Slik skildres dokumentaren på filmens facebookside. Den er nå kinoaktuell, og har allerede fått svært gode anmeldelser.

  • Les mer på filmens Facebookside. Der finner du også informasjon om når den går på kino. NB: Vær raskt ute om du vil se dokumentaren på kino, da den spilles rundt omkring i landet akkurat i disse dager (!)

 

Trailer fra filmen Dødsårsak: ukjent

 

Et mystisk dødsfall

Utgangspunktet for dokumentaren var at regissørens søster, Renate, ble overraskende funnet død. iTromsø skriver om dette:

- Renate var schizofren, gikk på sterke antidepressiver og ofte tvangsinnlagt i Tromsø. Når en vernepleier fant henne på gulvet hadde hun ligget der i to døgn.

- Dødsårsaken var ukjent, og det er dette som var Annikens utgangspunkt da hun selv reiste ut i verden for å finne ut hvor farlige antidepressiver faktisk er for folk og hvor mye verdt et liv faktisk er for legemiddelindustrien.

Filmweb har også omtalt filmen, og de legger til:

- Når Anniken begynner å nøste opp i omstendighetene rundt søsterens mystiske dødsfall, oppdager hun at Renate er en av mange som har mistet livet under behandling med antipsykotika.

- Bare i Norge kan det være snakk om hele 2500 dødsfall.

 

Avdekket mange lignende historier

Det kommer fram at omsetningen av antipsykotika er på milliarder av kroner, og et bærende spørsmål i dokumentaren er: Hvor mye er et liv verdt for legemiddelindustrien? iTromsø skriver videre:

- Anniken avdekker sjokkerende mange dødsrapporter og er samtidig i kontakt med familier som har lignende historier, som hennes egen.

- Anniken prøver å finne ut hvordan dette kan ha gått til uten at noen har snakket om det, eller forsøkt å forhindre dødsfallene.

- Sporene hun finner leder henne fra Norge og institusjonene til legemiddelfirmaene og de politiske maktsentrene i EU og USA - hvor hun avdekker et svært komplekst system.

 

Utrolig viktig dokumentar

"Dødsårsak: Ukjent" er med andre ord en film utenom det vanlige, og det er ikke uten grunn at den beskrives som en utrolig viktig dokumentar av iTromsø. De konkluderer:

- «Dødsårsak: Ukjent» kan anbefales på det aller varmeste, spesielt siden vi introduseres til en av de aller beste stemmene innenfor norsk dokumentarisme på flere år.

Har du sett dokumentaren? Hva synes du om den?

#dokumentar #psykiatri #legemiddelindustri #medisiner #antipsykotika #psykose #schizofreni #dødsfall #psykisk #psykiskhelse

hits