Disse 5 grepene fikk ungdom på Island bort fra alkohol og narkotika

For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som ruset seg mest i Europa. Idag ligger de helt på bunn. Hva er det egentlig Island har gjort for å få til denne utrolige forandringen? Her leser du fem av grepene de har tatt. 

I innslaget på BBC forteller de om fem grep som Island gjorde som fikk stor innvirkning på ungdoms rusvaner, og som gjorde at islandsk ungdom gikk fra å være de som ruset seg omtrent mest i Europa til nå å ligge helt på bunn. 

 

Kid playing football and soccer game in park
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

BBC forteller:

- Tenåringene på Island var i 1980- og 90-årene helt ute av kontroll. Det var et stort problem for 20 år siden!

I 1998 rapporterte hele 42% av 15-16-åringene at de hadde drukket seg fulle. Idag er tallet helt nede i 5%! 

- På 20 år gikk Reykjavik fra å være verst i Europa i forhold til røyking, drikking og narkotikabruk blant ungdom, til å bli best. 

 

Her er de fem grepene

1. De innførte et portforbud

Barn under 16 år måtte være hjemme innen klokken ti om kvelden. Noen steder gikk foreldre vakt i gatene, og de sendte barn hjem dersom de ikke forholdt seg til forbudet.

 

2. Foreldre signerte en erklæring

Foreldre gikk sammen om å bestemme regler som skulle gjelde for deres barn, for eksempel: ikke la barna drikke alkohol, og at det skal være mer tid til at familien er sammen når de er hjemme.

- Vi er mer beskyttende overfor barna idag enn det vi har vært tidligere, forteller en av foreldrene.

- Tidligere var det større frihet og folk var ikke så oppmerksomme på risikoene og farene, som det vi er nå. 

 

Affiliateannonse: Haugen bok

 

3. Holdt barna i aktivitet

Hvert år får alle barn en "sjekk" på ca 4000 kroner for å bruke på aktiviteter etter skoletid. 

- Vi trener gjerne 5-6 ganger i uken etter skolen, i halv seks-tiden, forteller en av ungdommene.

Foruten fotball forteller ungdommene at de går på svømming, volleyball, ridning, og mye mer.

 

4. Basert på forskning

Tenåringene fyller ut et spørreskjema hvert år, kalt "Youth of Iceland". 

- Vi måler ulike aspekter av deres liv, forteller en av forskerne, Inga Dora Sigfusdottir.

- Det inkluderer deres relasjoner til foreldre og venner, bruk av rusmidler, og hvordan de har det.

Dette spørreskjemaet har vært en nøkkel til å redusere bruken av rusmidler blant ungdommene. De får ut resultatene fra undersøkelsen til lokalsamfunnet, som dermed får gode holdepunkter for hva det er behov for å gjøre av tiltak. 

 

5. Har fått politikerne på banen 

Det hele kunne aldri ha gått uten en storstilt satsning også fra politisk hold. Hvert år bruker Reykjavik over 800 millioner kroner på ungdomsaktiviteter (!).

- Det første man må gjøre er å bestemme seg for å basere det du gjør på evidens og forskning, sier ordfører i Reykjavik, Dagur Eggertson.

- Dernest så må man finansiere det, og å få mennesker til å snakke med foreldre, snakke med skolene, snakke på ungdomsklubbene, og med alle som er nødt til å være involvert.

Forsker Inga Dora Sigfusdottir poengterer:

- La oss huske på at barn ikke ønsker å bruke rusmidler. De ønsker å være i stand til å leve glade, sunne liv. 

 

Modellen har begynt å spre seg

Basert på de gode erfaringene på Island, så har en rekke europeiske land begynt å fått opp øynene - og idag kjører "Youth in Iceland"-modellen i 35 europeiske byer. Hjemme på Island trekkes gjerne modellen fram som en viktig grunn til at mange musikkband på Island har hatt suksess - og ikke minst det islandske landslaget.

 

Her kan du se innslaget fra BBC

 

Innlegget er først publisert på Hjelptilhjelp.no.

#rus #alkohol #narkotika #ungdom #island #forebygging #psykiskhelse

Livet til St. Thomas er blitt film. Det er en sterk historie om psykisk lidelse

Det verste spørsmålet jeg kan få er: "Hvordan går det?" Folk forventer å høre: "Det går bra." Går det ikke bra, vil de ikke høre om det. Vi tar på oss en maske og smiler. Folk vil smile.

Dette fortalte artisten St. Thomas, eller Thomas Hansen, i et av lydklippene som er tatt med i en britisk dokumentarfilm (2016) ved navn "Burn the place you hide."

Den har fått strålende anmeldelser, og har en skåre på 8.6 på IMDB. Du kan nå se filmen fritt på NRK nett-tv.

 



Bilde: Fra filmen "Burn the place you hide"

 

La ikke skjul på sine psykiske problemer

St. Thomas har aldri lagt skjul på sine psykiske problemer, noe vi får et nært innblikk i gjennom denne filmen.

Det er en reise inn i et mørk sinn vi får bli med på i filen "Burn the place you hide". Det er en historie om et eksalerende rusmisbruk og et vanskelig sinn som stadig får det vanskeligere.

Filmen gir et unikt portrett av en av Norges mest talentfulle låtskrivere. Men hans karriere var alt annet en strømlinjeformet. Den gikk fra topp til bunn, til topp til bunn - og uansett hvordan karrieren svinget hadde artisten det vanskelig i forhold til oppmerksomheten som han fikk.

 

Trailer til filmen "Burn the place you hide"

 

Dønn ærlig

På mange måter var han i en ganske umulig situasjon: Han var full av sosial angst, og samtidig stadig i folks kritiske søkelys. Han fikk mer sosial angst, og han fikk mer kritisk søkelys.

Og dønn ærlig som han var av natur, så fortalte han åpent om sitt turbulente liv gjennom tekstene sine.

Med tekstene sine nådde han mange mennesker som selv kunne oppleve å ha det vanskelig, å være ensomme, og å bære på smerte som ingen andre kunne forstå.

Ikke minst var St. Thomas ærlig med sin opplevelse av norsk presse. Til tross for at alle kunne se at han slet voldsomt psykisk, ble sakene i mediene ofte dypt ydmykende og hjerteløse - og dette gav artisten selv uttrykk for at han tok svært tungt.

- Man burde være greiere med hverandre, fortalte St. Thomas selv i et av sine åpenhjertige intervjuer.

 

Innerst inne som en liten gutt

I filmen får vi en dyster påminning om at når noen virkelig sliter psykisk, så er det ingen som virkelig kan forstå, ingen som virkelig vil forstå. Smerten er utrolig ensom.

St. Thomas var et varmt menneske, men samtidig en som det jevnlig klikket for. Da kunne det bli mye aggresjon og sterke følelser, og både venner og familie måtte tåle mye fra artistens lunefulle humør.

En av vennene til St. Thomas forteller om ham:

- Innerst inne var han bare en en redd gutt. Vi måtte dele rom med ham fordi han var mørkredd. Han sa han hørte lyder. Han vekket meg og sa han trodde han så noen utenfor, selv om vinduet var tre meter oppe på veggen.

 

- Han forsvant inn i mørket

Til tross for at St. Thomas var omgitt av gode venner og støttende foreldre, så ble vanskene hans for store. Han drakk seg ofte sanseløs på alkohol, og drev en omfattende selvmedisinering på ulovlige piller.

En av hans nære venner forteller:

- Han var på en måte den mest positive og morsomste vennen jeg har hatt. Jeg tenkte aldri på ham som syk, ikke før det siste året. Og jeg bare... jeg trakk meg unna. Jeg klarte ikke å forholde meg til problemene hans.

- Jeg mistet ham. Han forsvant inn i mørket, forteller en annen venn.

31 år gammel ble St. Thomas funnet død i hjemmet sitt, og dødsårsaken var en uheldig overdose med medisiner - i en tid hvor artisten slet med stadig verre psykiske problemer.

 

"Into the forrest", St. Thomas

 

En viktig historie

Med sine nakne tekster og nydelige melodier får vi i St. Thomas sin musikk stadig gjenoppleve livet til artisten - og vi blir stadig påminnet om hvordan livet hans endte på mest tragiske vis.

Jeg mener at filmen forteller en svært viktig historie. Selv om få av oss er artister, så er det mange som har det slik som St. Thomas hadde det. Det er mange som strever så mye med livet sitt at rusen blir eneste løsning, og mange strir også med spørsmålet om de orker livet.

Dokumentaren om St. Thomas gir oss få svar, men mange spørsmål: Om hvordan vi møter mennesker som strever med livene sine, og om hvor det blir av hjelpen når den trengs som mest.

Vil du se dokumentaren? Du kan se den fritt på NRK nett-tv.

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

#sttomas #artist #psykisklidelse #musikk #film

Her har de nesten løst problemet med rusmisbruk blant ungdom

Island har funnet ut hvordan man kan stoppe rusmisbruk blant ungdom, men resten av verden vil ikke lytte.

Dette kommer fram i en artikkel på Mosaic Science. Poengene i artikkelen er veldig interessante, og her får du en oppsummering av dem.

 

Reykjavik, Iceland
Licensed from: U. Gernhoefer / yayimages.com

 

En storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge

En av dem som de intervjuer er Gudberg Jónsson som er en islandsk psykolog, og Harvey Milkman som er en amerikansk professor som foreleser på deltid i Reykjavik. Jónsson forteller:

- For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som drakk mest og heftigst i Europa.

- Du kunne ikke gå i gatene av Reykjavik en fredags kveld uten at det føltes utrygt, legger Milkman til. Horder av tenåringer var svært beruset.

Men det har skjedd mye siden den gang, og i artikkelen framheves en omfattende satsning som har pågått på den lille øystaten; som blant annet har inkludert en storstilt utbygging av aktivitetstilbud til barn og unge. 

 

Formidabel nedgang i rusbruk blant ungdom

Og dette har hatt sin effekt. I artikkelen skriver de:

- Idag ligger islandsk ungdom helt på topp når det gjelder rusfrihet sammenlignet med ungdommer i andre europeiske land. Prosenten av 15- og 16-åringer som har vært beruset i løpet av siste måned har gått ned fra 42% i 1998 til 5% i 2016. Prosenten av de som har brukt cannabis har falt fra 17 til 7%, og antall som røyker sigaretter daglig har falt fra 23 til kun 3%.

Dette er en formidabel forbedring. Professor Harvey Milkman mener at dersom "den islandske modellen" hadde blitt tatt i bruk i andre land, ville det kommet til nytte for millioner av barn, med både psykiske og fysiske gevinster.

 

Et atferdsmessig perspektiv på avhengighet

Harvey Milkman forteller om egen forskning på rusmisbruk. Han sier at det å starte med rusmidler blant annet handler om tilgjengelighet, risikosøking, fremmedgjøring, og depresjon - men at det store spørsmålet er hvorfor noen fortsetter med å ruse seg.

Et viktig poeng er at mennesker kan bli avhengige av endringer i hjernens kjemi, noe som kan oppnås på utallige måter. Dermed er rusmidler bare noe av det som mennesker kan bli avhengige av.

- Mennesker kan bli avhengige av drikke, biler, penger, sex, kalorier, kokain - hva som helst! Idéen om et atferdsmessig perspektiv på avhengighet ble vårt varemerke, forteller Milkman.

 Med utgangspunkt i en slik forståelse av rusmisbruk, kom idéen:

- Hvorfor ikke lage en sosial bevegelse omkring naturlige følelsesmessige "topper"; omkring å få mennesker til å bli "høye" på sin egen hjernekjemi ... uten den ødeleggende effekter av rusmidler?

 

Gav alternativer til rus og kriminalitet

Allerede på 1990-tallet hadde Milkman prøvd ut slikt arbeid i USA, knyttet til å tilby ungdom naturlige opplevelse av å bli "høy" uten å måtte ty til narkotika eller kriminalitet. Her ble ungdommer fra 14 årsalderen henvist fra lærere og andre bekymrede voksne, selv om de ikke selv mente å ha noen problemer. Milkman forteller:

- Vi sa ikke til dem at du kommer her for å få behandling. Vi sa: Vi vil lære deg hva som helst som du ønsker å lære: musikk, dans, hip hop, kunst, kampsport.

Idéen var at disse kursene skulle fremme endringer i hjernekjemien til ungdommene, og å gi dem det de trengte for å mestre livet: Noen av ungdommene trengte aktiviteter som hjalp dem å dempe angsten, mens andre trengte aktiviteter som gav dem et kick.

Samtidig fikk ungdommene hjelp til livsmestring, med fokus på hvordan de tenkte om seg selv og livet, og hvordan de samhandlet med andre mennesker.

 

Fra behandling til forebygging

Disse prinsippene ble brukt på Island på 1990-tallet i forbindelse med opprettingen av et behandlingssenter for ungdom med rusproblemer, hvor Harvey Milkman var konsulent, og hvor også psykolog Gudberg Jónsson tidlig fikk en sentral rolle.

Men en ung islandsk forsker, Inga Dóra Sigfúsdóttir, ønsket å teste ut om de samme prinsippene kunne brukes også i et forebyggende program.

Idéen var å lage et program som gav barn og unge sunne alternativer til rusmidler - ikke som behandling for barn med etablerte problemer - men for å hindre barna i å begynne å drikke eller bruke narkotika.

 

Alarmerende funn og programmet som ikke fungerte

Deres undersøkelser på 1990-tallet viste alarmerende funn: En høy andel av ungdom som drakk og brukte narkotika.

Men undersøkelsen gav etter hvert også andre nyanser: De fant at det var noen veldig tydelige forskjeller mellom ungdom som ruset seg og de som ikke gjorde det. Viktige beskyttende faktorer var deltaking på organiserte aktiviteter tre ganger eller mer i uken (primært sport), total tid brukt med foreldre i løpet av uken, å føle seg ivaretatt på skolen, og å ikke være ute sent på kveld.

På dette tidspunktet var mange rusforebyggingsprogrammer prøvd ut i USA, hovedsaklig programmer som informerte om negative virkninger ved rusbruk - men disse fungerte dårlig.

 

En svært ambisiøs og helhetlig innsats

Derfor ble det nå besluttet at de måtte gjøre noe nytt - og en storstilt innsats var i gang. Her er noen viktige elementer i hva som ble gjort:

  1. Nye lover

    Lovene ble endret. Det ble gjort ulovlig å kjøpe sigaretter under 18 år, og å kjøpe alkohol under 20 år. Alkohol og tobakksreklame ble ulovlig. Det ble til og med vedtatt en lov som forbød barn i alderen 13 til 16 å være utendørs etter klokka 22 på vinteren og etter midnatt på sommeren.

  2. Involvering av foreldre

    Det ble gjort et omfattende arbeid rettet imot foreldre, blant annet med mulighet for å signere en avtale som foreldrene skulle følge, som blant annet inkluderte å ikke la barna ha lov til å ha fester uten tilsyn, og å ikke kjøpe alkohol til mindreårige. Slike avtaler var viktige i forhold til å ta livet av et vanlig argument fra unge som vil ruse seg: "Jammen, alle andre får jo lov."

  3. Enorm satsning på organisert idrett og kultur

    Ikke minst ble det også gitt økte bevilgninger til organisert idrett, musikk, kunst, dans, og andre klubber for å gi barn alternative måter å bli del av en gruppe, og å føle seg vel, enn ved å bruke alkohol og narkotika. Det gis blant annet et "Fritidskort" til familier med barn - ett kort per barn - som inkluderer en stor sum penger årlig som kun kan brukes på fritidsaktiviteter.

  4. Årlige undersøkelser

    Og til sist: undersøkelsene har fortsatt. Årlig svarer nesten alle barn i Island på disse, noe som gjør at man stadig har oppdatert informasjon om situasjonen.

 

Mange positive virkninger 

Foruten å ha redusert rusbruken blant ungdom betraktelig, har det også vært andre positive virkninger av denne innsatsen. 

Dobbelt så mange ungdommer rapporterer at de ofte eller daglig bruker tid med foreldre på ukedager. Og andelen unge som deltar på organisert aktivitet tre eller fire ganger i uken har økt fra 24 til 42 prosent. 

Álfgeir Kristjánsson forteller:

- Beskyttende faktorer har økt, risikofaktorer har redusert, og rusbruken har gått ned - og dette har vært mer konsistent på Island enn i noe annet europeisk land.

Selv om det kan være vanskelig å bevise at disse virkningene kommer av programmet, er det likevel mye som tyder på dette.

Og selv om det kan være vanskelig for andre land å gjøre akkurat det samme som på Island, så spør likevel artikkelforfatteren:

- Vil ingen andre land komme fram til at fordelene (ved å gjøre som Island) er verdt kostnadene?

 

Vil du lese mer?

Her er mer informasjon:

Kan også anbefale boken "Craving for Ecstacy and natural highs" av Harvey Milkman

Affiliateannonse

 

Kilder

Dette innlegget er opprinnelig skrevet for Hjelptilhjelp.no - men gjengitt på denne bloggen.

Innlegget bygger på følgende artikkel:

 

#rus #alkohol #rusfeltet #cannabis #marijuana #narkotika #ungdom #psykisk #psykologi #avhengighet #rusavhengighet #island

Slik tenker en narsissist

Du har helt sikkert møtt noen som er litt i overkant begeistret over seg selv; personer med narsissistiske trekk. Men hva er egentlig narsissisme?

I en video fra TED Ed som er skrevet at W. Keith Campbell får du en enkel men likevel presis beskrivelse av narsissisme. Her kan du se videoen og lese en oppsummering av hvilke poenger den løfter fram.

 

Handsome guy with beautiful face
Licensed from: Sergejs Rahunoks / yayimages.com

 

Tror de er penere, smartere, viktigere enn andre

Narsissus var forelsket i seg selv, og han har gitt navn til et viktig psykologisk fenomen: Narsissisme. Dette kan ses på som en oppsvulmet, og av til ødeleggende, opptatthet av seg selv. 

Men narsissisme er også et sett av personlighetstrekk som er undersøkt av psykologer.

En psykologisk definisjon av narsissisme er et oppblåst, grandiost selvbilde.

- I en viss forstand så tror en narsissist at han eller hun har et bedre utseende, er smartere, og erviktigere enn andre mennesker - og at man derfor har rett på spesialbehandling.

 

To former for narsissisme

Psykologien beskriver to former for narsissisme: 1) den grandiose, og 2) den sårbare.

- Den grandiose narsissismen er kjennetegnet av utadvendhet, dominans, og søken etter oppmerksomhet. Den grandiose narsissisten søker etter oppmerksomhet og makt, av og til som politikere, artister eller kulturelle ledere.

Det betyr selvsagt ikke at alle i slike stillinger har narsissistiske trekk; mange søker slike posisjoner av gode grunner som f.eks å utnytte sitt fulle potensiale, eller å hjelpe andre. En med narsissisme gjør det imidlertid på grunn av den status og oppmerksomhet som følger med det.

- Den på den andre siden kan den sårbare narsissisten være stille og reservert, men han eller hun har en selvfølelse som svært lett blir krenket.

I begge tilfeller er narsissistiske trekk noe som viser seg i det lange løp, og narsissisten har en tendens til å velge egoistisk. Narsissistiske ledere vil derfor ha lett for å ta risikofylte og uetiske beslutninger. Narsissistiske partnere kan være uærlige og utro. Når deres rosenrøde syn på seg selv blir utfordret, kan de bli sinte og aggressive. 

  

Her kan du se videoen om narsissisme

 

En ekstremvariant

I sin ekstreme variant kommer disse trekkene til syne som en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Sentrale symptomer er et oppblåst selvbilde, problemer med empati, en følelse av å ha rett på særbehandling, og et stort behov for beundring. Kun 1-2% av befolkningen har dette, og diagnosen gis kun til voksne.

Det kalles bare en personlighetsforstyrrelse dersom disse symptomene så og si har "tatt over livet", og at de skaper betydelige problemer i hverdagen. 

- Tenk deg at du i stedenfor å være genuint opptatt av dine barn og ektefelle, bare bruker dem til å få oppmerksomhet og beundring.

- Eller tenk deg at du i steden for å tåle konstruktiv kritikk alltid svarer med å overbevise de andre om at de tar feil. 

 

Hva forårsaker narsissisme?

Tvillingstudier tyder på at det er en sterk genetisk komponent, samtidig som miljøbetingelser også har betydning.

- Foreldre som i overdreven grad opphøyer barna sine kan fostre grandios narsissisme, mens kalde og kontrollerende foreldre kan bidra til sårbar narsissisme.

Kulturen har også betydning. Narsissisme ser ut til å være vanligere i individualistiske kulturer med idealer knyttet til å promotere seg selv. F.eks har narsissistiske trekk vært i en gradvis økning i USA siden 1970-tallet. 

 

Mulig å bli frisk?

Avslutningsvis blir det spurt om det er mulig å bli kvitt narsissistiske trekk?

- Svaret som gis er at ja, alt som bidrar til ærlig refleksjon over egen oppførsel og omsorg for andre kan være til hjelp. Psykoterapi eller det å øve på å ha medfølelse kan med andre ord derfor være nyttig.

Men slik selvforbedring kan være svært tungt for en narsissist fordi man tvinges til å se seg selv ifra en ikke-sjarmerende synsvinkel.

Nært beslektet med narsissisme er psykopati. En psykopat har mange narsissistiske trekk. For deg som vil lære mer om temaet kan jeg anbefale boken "Psykopati."

Affiliateannonse

#narsissisme #narsissist #personlighet #personlighetsforstyrrelse #psykisk #psykiatri #psykologi #psykiskhelse

Hva er selvskading?

I en ny video forteller psykolog og PhD Erlend Mork om fenomenet selvskading - og om aktuell hjelp å få for de som strever med dette. Dette kommer fram i en artikkel på psykologforeningen.no. Her får du et sammendrag av hva psykologen forteller.

 

portrait of a girl crying
Licensed from: itsajoop / yayimages.com

 

Hva er selvskading?

Erlend Mork forteller der at den mest utbredte formen for selvskading er kutting, mens andre eksempler er å brenne seg eller forgiftning. Felles er at selvskadingen handler om å skade seg selv, men uten at man ønsker å dø.

Selvskading starter oftest i alderen 12 til 15 år ? men både ned til 10 år og opp til 20 år er ikke uvanlig, ifølge Mork. Han utdyper:

- For noen kan selvskading vedvare over flere år hvis de ikke får god hjelp. Varigheten av selvskading er ikke veldig godt studert, men når selvskadingen vedvarer, beskriver mange et syklisk mønster: De selvskader i en periode, gjerne utløst av en vanskelig livssituasjon, for så å ha perioder med sjelden eller ingen selvskading, for så å begynne igjen ved økt stressbelastning. 

I artikkelen på psykologforeningen.no skriver de:

- Undersøkelser av forekomsten blant ungdom viser at mellom 13 og 23 prosent mellom 12-18 år har hatt en eller flere episoder med selvskading. De fleste studier finner at forekomsten er høyest hos jenter i tenårene, men det er ingen tvil om at gutter og menn også skader seg. 

 

Se video om selvskading

Hvorfor driver noen med selvskading?

Bakgrunnen for selvskading varierer fra person til person, en må derfor utrede hva som ligger til grunn i hvert enkelt tilfelle, forteller Erlend Mork. Han forteller at det likevel er noen ting som ofte går igjen.

  • Mange rapporterer at selvskading gjerne utløses i situasjoner med overveldende psykisk smerte ? ved intense negative følelser som tristhet eller angst. 
  • Mange forteller at selvskading demper slike følelser, og får dem til å føle seg bedre.
  • Andre igjen selvskader i forbindelse med følelsesmessig nummenhet.
  • Noen oppgir at selvskading kan gi en opplevelse av å gjenvinne eller opprettholde følelsen av kontroll over kropp, tanker og følelser.
  • Selvskading kan også være en måte å uttrykke følelser på og kommunisere med andre om hvordan en har det. 

 

Sårbarhet

Ifølge psykolog Erlend Mork ligger det ofte en særlig sårbarhet hos de som selvskader seg. Han forteller at mange som sliter med selvskading har opplevd traumatiske opplevelser, så som overgrep og vold, i barndom og oppvekst, samt at selvskading henger nært sammen med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, rusproblemer, med mer. 

- Det er imidlertid ikke holdepunkter for å si at all selvskading er knyttet til en underliggende psykisk lidelse, eller at alle med selvskading har hatt traumatiske opplevelser i oppveksten, understreker Erlend Mork.

Et viktig poeng er også at man kan ha en medfødt sårbarhet for selvskading.

- Noen er sannsynligvis fra naturens side mer sårbare for å reagere med sterk følelsesmessig intensitet på hendelser og kan ha vanskeligere for å roe seg ned når de først er følelsesmessig sterkt aktivert. Dermed er de kanskje også mer sårbare for å starte med selvskading.

 

- Det finnes god hjelp

Psykologisk behandling er anbefalt  for personer med gjentatt selvskading og vansker med å regulere følelsene, forklarer Erlend Mork.

- Psykologisk behandling som har vist seg effektiv, kjennetegnes ved at man hjelper pasientene til å kjenne igjen, beskrive og presist uttrykke følelser. Behandlingen innebærer at man arbeider med å forstå forbindelsen mellom følelser og impulsive/selvskadende handlinger og lærer pasientene nye strategier eller ferdigheter for å mestre intense og overveldende følelser, relasjoner og situasjoner uten impulsive handlinger. 

Men hvor skal man henvende seg? Til dette forteller psykologen:

- Helsesøster, helsestasjon for ungdom og fastlege skal ha informasjon om hvilke egnede behandlingstilbud som er tilgjengelig lokalt.

- Det er viktig å presisere at det i dag fins god hjelp å få for dem som skader seg selv. 

Vil du vite mer? Her kan du kjøpe boken "Ut av selvskading."

Affiliateannonse

#selvskading #psykiskhelse #psykisk

hits